KrF-leder Olaug Bollestad om ektemannen Jan Frode
– Mamma klarte ikke å ta vare på meg, sier Olaug og pauser en stund før hun legger til: – Overhodet
Når hun var syk, kunne Olaug mor gå tre-fire uker uten å si et ord til barna. Hun var alvorlig psykisk syk, men ble likevel aldri innlagt. – Det er et enormt stigma, også den dag i dag. Det er derfor det er så viktig å snakke om det, mener KrF-leder Olaug Bollestad.
– Da han lå der med begge beina og halve rumpa i grava, sa han: «Ikkje la far bære kisten min». Kan du tenke deg å si noe sånt? Du får skrive det ned på et ark, svarte jeg, forteller leder for Kristelig folkeparti, Olaug Bollestad (60) og ler.
Ektemannen Jan Frode (63) ler han også. Paret kan spøke om det meste. Humor har vært en av hovedingrediensene i det 36 år lange ekteskapet.
Tv-programmet «Sofa»
Interessen for Olaug Bollestad ser ut til å øke. Hun ble KrF-leder i 2021, og nylig ble hun og ektemannen Jan Frode lansert som nye deltagere i programmet «Sofa» på TV 2. Men allerede i 2019 begynte populariteten å blomstre opp.
Det var nemlig det året hun lærte å bruke plussknappen i bildedelingstjenesten Instagram. Den humoristiske teksten, de ufiltrerte og dagligdagse bildene av henne og ektemannen vekket interesse. I dag har hun nesten 110 000 følgere, og det kan man kanskje våge å påstå er mye for en 60 år gammel politiker og leder for et kristendemokratisk politisk parti.
– Det er morsomt, sier Olaug og ler.
Men tilbake til 17.april 2000, da Jan Frode lå med halve rumpa i graven. Han hadde ringt Olaug fra jobb og sagt at han hadde kjent noe som føltes ut som en eksplosjon i hodet.
Les også: Sofa-parets boligmareritt: – Det har vært et sant helvete
Jobbet som sykepleier
Hun jobbet som intensivsykepleier på den tiden og skjønte umiddelbart alvoret. Hun kastet seg i bilen og fikk ektemannen fraktet til akuttmottaket på Stavanger sykehus. Akuttmottaket var også Olaugs arbeidsplass. Der sto hun, intensivsykepleieren, ektefellen, den pårørende og fagpersonen - dratt mellom de ulike rollene.
– Du vil ikke være den plagsomme ektefellen, ei heller den plagsomme sykepleieren, men så er det er for viktig til at du kan la være.
Det ble dramatiske timer. Eksplosjonen Jan Frode hadde kjent, var hjernehinneblødning, og snart ble han fløyet til Haukeland sykehus i Bergen. Da CT-maskinen på sykehuset hadde problemer, måtte operasjonen vente.
I løpet av natten kom en sykepleier inn til Olaug og sa at han trodde de var i ferd med å miste Jan Frode. «Det gjør du ei», nærmeste ropte hun før hun kledde på seg alle rollene som krevdes for å holde ektemannen i live. Jan Frode ble operert neste dag. Da han våknet igjen, slo han av en spøk. Hun dro et lettelsens sukk – hun visste at mannen var som før.
– At jeg holdt på å miste Jan Frode, gjør at jeg setter ekstra pris på han. Bagateller gidder vi ikke diskutere lenger. Han betyr rett og slett alt for meg.
Les også: (+) Mannen min hadde vært slapp lenge. Til slutt hørte han på meg og gikk til legen
Bor i «stortingsleiligheten»
Her og Nå møter ekteparet i «stortingsleiligheten» i Oslo. Her bor partilederen når hun er på jobb, men hjemme er i Ålgård i Rogaland. I de fleste helger reiser hun hjem til huset, hundene og ektemannen.
– Møblene var her fra før, men kunsten og stæsjet er vårt, sier hun, mens hun setter frem litt frukt. Jan Frode kommer med kaffe.
– Vi må ha litt «kaffi», sier hun.
Olaug Bollestad ble født 4. november 1961 i Jørpeland i Rogaland. Hun vokste opp med mor, far, en 20 måneder eldre storebror og en fire år yngre lillebror. Foreldrene Grete og Kåre hadde lengtet etter barn en lang stund før Olaugs storebror kom til verden.
– Da broren min ble født, var gleden så stor at de sier at hvis ungen grein, så gikk mor rundt med han, og far gikk bak mor og grein, forteller Olaug.
Olaugs pappa var usedvanlig glad i barn. 60-talls pappaen tok del i stellet og satt gjerne på gulvet og lekte med ungene sine. Han hadde vokst opp i en søskenflokk med fire brødre, så da han fikk en datter, tok han to hele dager fri fra jobben på stålverket og holdt flagget til topps like lenge. Olaugs mor var ikke like ekstatisk over den nyfødte datteren.
Les også: Stortingets bedragere
Moren fikk fødselsdepresjon
– Etter jeg ble født, gikk mor inn i en fødselsdepresjon. Hun ikke klarte å ta vare på meg, sier Olaug og pauser en stund før hun legger til:
– Overhodet.
Faren stelte datteren før han dro på jobb klokken seks om morgenen. Da han kom hjem, kunne den lille jenta fortsatt ligge i vuggen sin, sulten, fortvilet og med full bleie.
– Jeg skjønte ikke at mor var syk, men jeg skjønte at noe var galt. Når hun var syk, kunne hun gå tre-fire uker uten å si et ord til oss unger, forteller KrF-lederen.
Kåre fikk henne allikevel til å føle seg trygg, hun beundret den snille faren med de store arbeidsnevene. Med så store hender var hun nokså sikker på at han måtte være Jørpelands sterkeste pappa.
Lille Olaug tenkte lenge det var hennes feil at moren var syk. Hun hadde hørt det skjedde da hun ble født. Det var flere ganger snakk om at moren skulle legges inn, men det ønsket ikke faren.
– I etterkant har jeg vært sint på far. Vi vet jo ikke hvordan det hadde vært dersom mor hadde fått hjelp den gangen, men samtidig skjønner jeg stigmaet knyttet til psykisk sykdom. Det er et enormt stigma, også den dag i dag. Det er derfor det er så viktig å snakke om det, mener Olaug.
Les også: Da Olaug endelig fortalte ektemannen sin vonde hemmelighet, falt alle brikkene på plass
«Den som reddet meg»
Da Bollestad var 12 år, møtte hun en dame som hun beskriver som «den som reddet meg». Olaug jobbet i en butikk, og en av kundene var Ingeborg. Hun var gift og bodde i et hus tvers over gaten for butikken. Ingeborg og ektemannen var barnløse og inviterte 12-åringen inn på kaker og sitronbrus.
Den dag i dag kan 60-åringen lukke øynene og erindre smaken av de gode kakene. Ingeborg så Olaug, og hjalp den unge jenta med å plassere skylden der den hørte hjemme.
– Ingeborg reddet meg. En bedehusdame uten utdanning. Hun fortalte meg at mor var syk, at det ikke var min feil. Hun ba meg ta utdanning. «Du må stå på egne ben», sa hun.
Som voksen forsøkte Olaug å ta et oppgjør med moren. Hun husker fortsatt da hun la brevet i den røde postkassen på Uranienborg i Oslo. Moren nevnte at hun hadde mottatt et brev, men kommenterte aldri innholdet.
Det ble ingen forsoning, men årene før hun døde, ble moren dement og med det mildere.
– De siste årene klarte jeg å kjenne at jeg var glad i henne.
Dårlige opplevelser kan noen ganger føles overskyggende, men KrF-lederen har ikke utelukkende negative minner av moren. Begge foreldrene hadde en god porsjon humor.
– Den har jeg arvet.
Moren kunne sitte i et tre og vente på at faren skulle komme hjem. Da han passerte under treet, helte hun en bøtte vann over ham.
– Sånn holder jo vi også på, sier Olaug.
– Jeg hiver ikke vann på deg, kommer det fra Jan Frode.
– Nei, men jeg hiver på deg, sier Olaug og ler.
Les også: (+) Mamma ville skilles, men da fant pappa frem ektepakten hun signerte for 20 år siden
Ble kjærester i 1985
Livet har hatt sine opp og nedturer. Kanskje klarer man seg bedre gjennom tøffe tak når man har lett for å le? I år er det 44 år siden Jan Frode fra Stavanger og Olaug fra Jørpeland lo sammen første gang. Jan Frode lot seg fascinere av den livlige og engasjerte Olaug, men det skulle ta syv år før de ble et par. I november 1985 ble de sammen, og i desember forlovet de seg. I juni sommeren etter ble det bryllup. Fire barn har det blitt, tre jenter og en gutt.
Ektefellene innså etter hvert at de begge hadde hatt en krevende oppvekst. Første ti år inn i ekteskapet fortalte Olaug om et overgrep hun som ung jente ble utsatt for av en misjonsleder. Brikkene falt på plass for Jan Frode.
– Først og fremst ble vi sammen fordi vi fant at vi hadde det fint sammen, men å vite om den andres fortid og hendelser, hjelper oss i å forstå hvorfor den andre reagerer som den gjør. Det hjelper meg å forstå Olaug, og Olaug meg. Vi er ulike. Olaug buser ut, mens jeg trenger mer tid.
– Jeg er lunteløs, men så går det over med en gang, Jan Frode har lang lunte, men så er han like lenge sur, sier Olaug og ler.
– Det er ikke sånn at vi aldri diskuterer eller krangler, men spørsmålet er om det er det som skal få styre oss. I et parforhold er det ganske viktig å både akseptere og respektere at man er forskjellige, og sette pris på styrkene til hverandre, fortsetter Jan Frode.
Han skryter av sin ambisiøse og morsomme kone. Karrieremessig har ikke Olaug noen planer om å gi seg med det første. Jan Frode heier på det. Han heier på at kvinner skal komme seg opp og fram. Han vasker hus, lager mat og tilrettelegger slik at ektefellen kan ha fokus på jobben.
– Vi har funnet en gjensidig respekt. Når Jan Frode reiser herifra, så lengter jeg etter ham i det han har gått ut av døren. Jeg lengter etter ham hele tiden. Nå er han 63 år, så om fire år er han pensjonist. Han er gift med så ung kone, vet du, sier 60-åringen og ler.
Før hun presiserer:
– Jeg har god helse og godt engasjement, det er lenge til jeg er ferdigjobba.
