Tar du kosttilskudd? Styr unna disse tabbene
Mange bruker kosttilskudd unødvendig: Ekspertene avslører hvilke kosttilskudd du faktisk trenger, og hvilke «feller» du bør være obs på.
Nordmenn bruker milliarder på kosttilskudd hvert år, men ekspertene advarer: I verste fall kan det være farlig.
Markedet for kosttilskudd har virkelig tatt av, og åtte av ti nordmenn sier de bruker multivitaminer og andre kosttilskudd daglig.
Sukkerinntaket er for høyt
Ifølge folkehelserapporten fra FHI, har de aller fleste av oss allerede et godt variert kosthold. Derimot er inntaket av frukt- og grønt, grove kornprodukter og fisk for lavt, og inntaket av matvarer som inneholder mye salt, sukker og mettet fett for høyt.
Disse matvarene inneholder mange gode vitaminer og proteiner som er viktig for at kroppen skal fungere best mulig.
Har man ikke muligheten til dette kan kosttilskudd være raskt og enkelt å bruke, men er det like bra som å faktisk spise torsk til middag?
D-vitamin
Ifølge ekspertene er det kun D-vitamin som mange faktisk trenger ekstra av - særlig om vinteren.
– På verdensbasis er D-vitaminmangel det vanligste, sier Fagrådgiver hos Apotek 1, Kari Skaug Fredrikson.
Hun forklarer at kroppen får D-vitamin når huden blir eksponert for UV-stråler, og mangelen på vitaminet kommer av lite tilgang på sol. Spesielt om vinteren her i nord kan den lange vinteren tømme kroppens lager av D-vitamin.
– Vi sier at cirka ti minutter sol på ansikt og armer 2-3 ganger i uken kan dekke behovet. I vinterhalvåret er dette vanskelig å få til, sier Fredrikson.
Om vinteren, når man ikke har like mye tilgang på sol, må man få vitaminet enten gjennom kostholdet eller fra kosttilskudd.
Gode kilder til vitamin D i kostholdet vårt er fet fisk, som makrell, sild, ørret, laks og fiskelever. Andre mulige kilder er egg, margarin, smør og meieriprodukter som er tilsatt vitamin D.
D-vitamin og Kalsium er essensielt for kroppen
Fredrikson forteller at vitamin D og Kalsium er særlig viktig for kroppen vår.
– Vitamin D er et fettløselig vitamin som er essensielt for kroppen vår, blant annet for immunforsvaret, skjelettet og muskler, sier Fredrikson.
En av hovedfunksjonene til Vitamin D er å ta opp kalsium og fosfat fra kosten i tarmen. Uten Vitamin D vil bare 10-15 prosent av kalsiumet bli tatt opp.
Kalsium er et mineral som utgjør omtrent halvparten av den totale mengden mineraler som er i kroppen.
Mineralet er en av de viktigste byggesteinene for skjelettet og tennene våres og mangel på kalsium kan gi økt risiko for beinskjørhet, muskelkramper og tretthet.
Fredrikson påpeker også at Vitamin D er såpass viktig at Helsedirektoratet har egne anbefalinger på tilskudd.
– Helsedirektoratet anbefaler barn som ammes et tilskudd på ti mikrogram daglig helt fra de er én uke gamle. Det anbefales ti mikrogram som daglig dose for voksne og barn fra en ukes alder. For de over 75 år er anbefalingen en daglig dose på 20 mikrogram.
Les også: Forskere: Slik kan du leve 10 år lenger med små kostholdsgrep
Erstatter ikke middagen
Nyttårsforsetter og ønsker om en sunn start på året gjør at det går mye kosttilskudd ut av hyllene de første månedene i året.
– Fiskeolje, multivitaminer og vitamin C og D går det mye av. Det er gjerne det folk kjøper for å booste seg når de vil gjøre seg klar til å ta fatt på hverdagen og ta vare på immunforsvaret, sier Fredrikson.
Klinisk ernæringsfysiolog hos Aleris, Synne Kollstad, er tydelig på at kosttilskudd er ment for å supplere inntak av mat og drikke, og ikke vil erstatte et variert kosthold.
Følger man de nasjonale kostrådene vil du få nok av de vitaminene, mineralene og næringsstoffene som kroppen trenger.
Derimot er det noen unntak, blant annet er tilskudd av Vitamin D anbefalt i vinterhalvåret i Norden og dersom man har et lavt matinntak i forhold til behov kan det også være nødvendig.
– Spiser man ikke meieriprodukter kan det hende det er lurt med ekstra kalsium eller jod. Dersom man spiser lite fet fisk kan det være man trenger ekstra D-vitamin eller omega-3, sier Kollstad.
Fredrikson og Kolstad er klare på at dersom du tror du har mangler eller er i risiko for det, bør du alltid rådføre deg med allmennlege eller en klinisk ernæringsfysiolog som kan vurdere behovet for tilskudd.
Ekspertene advarer
Kollstad advarer mot å ta kosttilskudd for «sikkerhets skyld», og sier at det ikke alltid er lurt. Har du et sunt og variert kosthold skal det ikke være et behov å ta kosttilskudd.
– Mange vitaminer og mineraler er vannløselige, og overskudd vil ikke være farlig fordi det skilles ut med urinen, mens andre stoffer, slik som jern og fettløselige vitaminer, lagres i kroppen og kan bli toksiske i for store doser.
D-vitamin er et fettløselig vitamin og blir derfor lagret i kroppen. Andre eksempler på fettløslige vitaminer er vitamin A som finnes i gulrøtter, og vitamin E i vegetabilske oljer og egg.
Dersom du tar for mye kosttilskudd kan det oppstå en tilstand som kalles hypervitaminose.
Det er en tilstand hvor man har fått tilført så mye for mye av ett eller flere vitaminer at det kan påvirke helsen negativt.
Hypervitaminose eller vitaminforgifting oppstår sjeldent, men ekspertene er tydelige på at man bør være obs på bruken av tilskudd, og kun bruke det om det er nødvendig.
– Man kan ta for mye kosttilskudd. Det er derfor viktig å følge doseringen på pakken, sier Fagrådgiver for Apotek 1 Kari Skaug Fredrikson.
