KASUAREN – VERDENS FARLIGSTE FUGL:
Verdens farligste fugl: Derfor er den livsfarlig
Den løper raskere enn Usain Bolt og rager mer enn halvannen meter over bakken. Den kan hoppe nesten like høyt loddrett for å plukke frukt fra trærne – eller for å angripe en eventuell motstander. For føttene skjuler et dødelig våpen.

Den australske kvinnen jogget langs en skogssti, da hun hørte en lyd bak seg. Hun snudde seg, og så en storvokst fugl med fargesprakende hals komme jagende bakfra.
Kvinnen unnslapp ved å klatre opp i et tre. Men der måtte hun pent bli sittende: fuglen sto og ventet ved foten av treet i flere timer før den til slutt forlot stedet.
Et par timers kjøring lenger sør i den australske delstaten Queensland, ble et turistpar på skogstur oppsøkt og truet av en tilsvarende fugl.
Alle forsøk på å trekke seg tilbake ble møtt med aggressivitet fra fuglen som lagde hvesende lyder og gjorde truende utfall.
Først da paret la seg ned på bakken og spilte døde, roet fuglen seg. Men den ble sittende ved siden av paret i rundt 40 minutter, og møtte et hvert forsøk på bevegelse med mer aggressivitet. Da fuglen fikk øye på andre turgåere, greide paret til slutt å komme seg unna.
Men både joggeren og turistparet var heldige og unnslapp med skrekken, tross alt. Den høyeste prisen måtte en 17 år gammel gutt og en 75 år gammel mann betale. Også de ble angrepet av den samme fuglen, gjerne omtalt som verdens farligste. Kasuaren.

Primitive nåtidsfugler
Kasuaren er i likhet med strutsen en primitiv nåtidsfugl (overorden Palaeoognathae), forklarer professor i zoologisk systematikk og evolusjonsbiologi ved Naturhistorisk museum i Oslo og ekspert på fugler, Arild Johnsen til Klikk.
Såkalte primitive nåtidsfugler referer til fugler som har bevart mange av de opprinnelige trekkene fra sine forfedre, sier Johnsen.
– De er basale i slektstreet til fuglene, som betyr at slektslinjen de er en del av er den eldste blant nålevende fugler.
Såkalte primitive nåtidsfugler har blant annet anatomiske særtrekk i kjeven, forteller Johnsen som legger til at dette også er det navnet paleognath spiller på: gammel kjeve.
– Effekten er en mindre fleksibel gane, forklarer han.
Alle nålevende fugler, ikke bare kasuaren, stammer fra dinosaurene, og således kan man argumentere for at de er dinosaurer, sier Arild Johnsen.
– Et viktig aspekt her er at alle nålevende fugler som ikke kan fly som for eksempel kasuar, struts, emu eller pingviner, stammer fra flyvende forfedre. Det vil si at at de har mistet flyveevnen sekundært, sier professor Arild Johnsen.
Tre arter
Kasuaren har fjærløs hals med sterke farger og en stor og tung kropp. Den har bare enkle vinger og kan i likhet med strutsen ikke fly. Kasuaren er verdens tredje høyeste fugl, kun overgått av nettopp struts samt av emu.

Den blir gjerne mellom 150 og 170 centimeter høy, men enkelte individer kan nå en høyde på nærmere to meter, ifølge organisasjonen Rainforest Trust.
Professor Arild Johnsen forklarer at det finnes tre arter av kasuar.
– To av dem lever på Ny-Guinea (øy i Stillehavet hvis østlige del utgjøres av Papua Ny-Guinea mens den vestre delen tilhører Indonesia journ. anm.), mens en lever i Australia, sier han og forteller at artene dvergkasuar og enflikkasuar begge er endemiske til Ny-Guinea mens den tredje arten, toflikkasuar er endemisk til Australia, hvilket betyr at den kun lever her.

Dødelig våpen
Kasuaren lever stort sett i skjul i skogen. Men noen ganger kommer den ut fra sitt gjemmested.
Noe flere turgåere har fått erfare. For kasuaren er kjent for å kunne utvise aggressiv atferd mot – og attpåtil angripe – mennesker.
Professor Arild Johnsen forteller at årsaken til at kasuaren omtales som verdens farligste fugl, er fordi den potensielt kan være veldig farlig dersom man kommer for nær den.
– At den omtales slik, sier allikevel ikke så mye, da strutsen kan være minst like farlig og det uansett er svært få som dør etter angrep fra fugler, sier Johnsen. Han legger til at man først og fremst kan bli utsatt for angrep om man kommer for brått på kasuaren eller i nærheten av unger eller egg.
For kasuaren har et hemmelig våpen: en knivskarp innertå som kan bli opptil 10 centimeter lang. Et møte med denne tåen har ledet til minst to fatale hendelser som involverer mennesker og kasuar de siste 100 årene.
Paleontologi-student ved University of Texas Sarah Davies, la ut dette bildet av en kasuar-klo på sin Twitter-konto. Bildet gikk verden rundt.

– Holder klørne til en toflikkasuar. Bare i tilfelle en av vennene dine trenger overbevisning om at fugl er lik dinosaur, skrev hun under bildet, der hun la til at hun var stolt og ydmyk over å kunne få jobbe med en «slik fantastisk fugl».

Ble drept
Like glade for å møte på en kasuar, var nok ikke de to brødrene fra Cairns, nord i Queensland i Australia. 6. april 1926 var de ute og gikk tur med familiens hund, da de støtte på en kasuar. Hunden begynte å jage kasuaren, som gikk til motangrep. 17 år gamle Philip McLean forsøkte å beskytte familiehunden, men endte selv med å bli angrepet av kasuaren.
Fuglen sparket Philip i nakken, ifølge en artikkel fra The Cairns Post. Samtidig boret kasuaren sin knivskarpe tå inn i Philips hals, slik at halspulsåren ble skåret over. Selv om broren løp etter hjelp, var det for sent. Philip blødde i hjel innen kort tid.
I april 2019, 93 år senere, led en 75 år gammel mann i Florida en lignende skjebne. Mannen hadde kasuarer i fangenskap på eiendommen sin. Da mannen var ute i bakgården med kasuarene, skal han ha snublet og falt. En av kasuarene gikk til angrep på sin eier. Den 75 år gamle mannen mistet livet i angrepet.
Bor i regnskogen
Kasuarbestanden i Australia på om lag 4.400-4.600 individer av toflikkasuar, holder til i delstaten Queensland, spesielt nord i regnskogen Daintree, som benevnes som et fristed for større fugler. Myndighetene i Queensland omtaler kasuaren som en viktig bestanddel i Daintree-regnskogens økosystem og har oppført den som en truet art.

Toflikkasuaren beskrives av myndighetene i Queensland som en iøynefallende fugl med blank, svart fjærdrakt. – Den voksne kasuaren har en høy, brunfarget hjelm på toppen av hodet, en levende blå og lilla hals, lange hengende røde hvatler og ravgule øyne. Hensikten med hjelmen er ukjent, men kan indikere dominans og alder, ettersom den fortsetter å vokse gjennom livet, skriver de på sine hjemmesider.
– (Kasuaren) sprer frøene fra trærne i regnskogen. Noen ganger er frøene så store at intet annet dyr ville kunne svelge og spre dem, skriver myndighetene videre.

I tillegg til frukt, spiser kasuaren også sopp, planter, larver og kan også spise små virveldyr, ifølge myndighetene i Queensland.
Organisasjonen Rainforest Trust oppfordrer til ikke å oppsøke kasuaren dersom man påtreffer den, men la det mektige dyret få være for seg selv.
– Den ønsker bare å få leve sitt liv uten innblanding fra mennesker, skriver de på sine hjemmesider.
Organisasjonen Rainforest Rescue advarer mot å mate kasuaren, som dessuten er forbudt.
– 75 prosent av alle kasuar-angrep på mennesker i Australia, involverer fugler som tidligere har blitt matet av mennesker. Å mate dem kan redusere deres medfødte forsiktighet mot å oppsøke mennesker, skriver Rainforest Rescue.

La dem i fred
Dersom man lar kasuaren få gå i fred, er den med sin fargerike hals og sin stolte fremtoning kanskje først og fremst et vakkert vesen fra dyreriket og ikke en illsint drapsmaskin. Men om uhellet allikevel skulle være ute og man blir oppsøkt og truet av en kasuar som signaliserer at den vil gå til angrep, har organisasjonen Rainforest Rescue følgende råd:
– Hvis du blir konfrontert, må du holde roen og rygge sakte unna. Beskytt ditt frontparti med en ryggsekk eller lignende, og søk dekning bak et tre om mulig. Ikke løp, da kasuaren løper raskere enn de fleste mennesker.
At det ikke er noen vits å prøve å løpe fra en kasuar, bekreftes av professor Arild Johnsen.
– Den kan løpe klart raskere enn mennesker, opptil 50 km/t. Den kan også hoppe veldig høyt, opptil 1,5 meter vertikalt, legger han til.

Hannen tar jobben
Kasuaren kan bli inntil 20-30 år gammel i naturen, og 40-50 år i fangenskap, sier professor Arild Johnsen. Han forteller at kasuarene ikke er flokkdyr, men stort sett lever alene, bortsett fra i paringstiden.
– Da slår en hunn seg sammen med en hann en stund og legger et kull som hannen tar seg av. Hunnen kan da dra videre til en annen hann og gjenta prosessen med ham. Kasuaren kan også forekomme flere på samme sted når maten er konsentrert.
At hannen tar seg av avkommene er ikke normen i fuglenes verden, sier Arild Johnsen.
– Det er allikevel vanlig at hannen tar ungepasset hos primitive nåtidsfugler. Hos oss i Norge forekommer det hos noen vaderarter som svømmesnipe, boltit og temmincksnipe, forklarer professor ved Naturhistorisk museum i Oslo og ekspert på fugler, Arild Johnsen til Klikk.
Første fugl som husdyr?
Ifølge forskning.no, som referer til en studie publisert i tidsskriftet PNAS, kan en dvergversjon av kasuaren ha vært den første fuglen som ble holdt som husdyr av mennesker - før høner og gjess.

Forskere har undersøkt eggeskall som var mellom 18.000 og 6.000 år gamle, funnet på to steinalderboplasser i Ny-Guinea, skriver forskning.no.
Eggene var plukket fra redene til kasuarer og tatt med til boplassene. Funn i leirplassene tyder på at enkelte av eggene ble klekket og at kasuarkyllingene ble holdt som husdyr, tusenvis av år før domestiseringen av hønekyllinger.
– Disse funnene kan radikalt endre de kjente tidslinjene og geografien for domestisering, uttalte arkeolog Megan Hicks til The New York Times gjengitt av forskning.no.
Kilder: tv2.no, forskning.no, steemit.com, snl.no, The Cairns Post, Daily Mail, rainforestrescue.org, rainforesttrust.org, qld.gov.au