Denne er uønsket i Norge
Ser du mårhunden i Norge, bør du melde fra.
Etter at den første mårhunden i Norge ble påvist i 1983, er arten regnet som uønsket hos oss.
Mårhund er verken mår eller hund, men mer i slekt med rev. Det latinske navnet, Nyctereutes procynoides, betyr «nattvandrer som ligner en vaskebjørn». Fordi pelsen og utseendet ellers minner om en vaskebjørn, kalles den også vaskebjørnhund.
Kommer fra Russland
Arten, som er opptil 80 cm lang fra snutespiss til halerot, med en opptil 25 cm lang hale, og som veier omkring 3-10 kg, har østasiatisk opphav. Den er naturlig utbredt i det nordlige Vietnam og deler av Kina, Mongolia, Korea og Japan, men ble tidlig introdusert som et pelsdyr til Øst-Sibir i Russland.
Russiske myndigheter hentet mårhunder fra Sibir i 1928 og satte dem ut i det vestlige Russland og Ukraina. Dyret etablerte seg raskt i Finland og spredte seg videre til Sverige. I Norge ble den første mårhunden funnet død i Jakobsnes øst for Kirkenes i Finnmark i 1983. Individer av mårhund er også påvist i Troms og i Trøndelag.
Trolig har mårhunder som er skutt i Midt-Norge innvandret fra Sverige. Man vet ikke om det nå finnes en fast bestand av mårhund i Norge. Mårhund betraktes som uønsket i Norge, og det er tillatt å jakte på den hele året.
Les også: Bare én av hundene kom tilbake fra fjellturen
Kent Jørgen tror han observerte mårhund i Trøndelag
Ifølge Artsdatabanken har det vært 13 observasjoner av Mårhund i Norge. Den siste registreringen er gjort i Inderøy kommune i Trøndelag i juni 2021, men denne observasjonen er ikke validert.
Registreringen ble gjort av Kent Jørgen Ryan. Han forteller at de ikke har fått verifisert registreringen, men at de nå har satt ut nye viltkameraer som de snart skal hente ned for å se om de har fanget bedre bilder av dyret.
Han tror imidlertid at det er en mårhund det er snakk om.
– På de første bildene som kamera fanget, var den ganske så lik en mårhund, men dessverre var bildene så uklare at jeg kan ikke kan være hundre prosent sikker. Men ut ifra «bjeffene» som er hørt i området, så var de veldig likt lydene fra en mårhund, forteller Ryan til Klikk.no.
Til slutt var det ikke mulig å verifisere om det virkelig var en Mårhund Ryan hadde fanget på kamera fordi bildekvaliteten var for dårlig, opplyser han til Klikk.no.
Han har imidlertid planer om å sette ut viltkamera på nytt sommeren 2022 i et litt høyereliggende område i håp om å fange bilder av den uønskede hunden.
Alle de verifiserte observasjonene i Norge er gjort i Midt-Norge eller i Troms og Finnmark.
Les også: Norges største rovfugl var utrydningstruet. Nå jubler ekspertene: – Et aldri så lite mirakel
«Svært høy risiko»
I Fremmedartslista 2018 er mårhund oppført i kategorien «svært høy risiko» gjennom stort invasjonspotensial, da den vandrer mye og har høy økologisk effekt. Hovedfiender er ulver der slike finnes. Noen mårhunder tas også av rødrev, grevling, gaupe, hubro, havørn og kongeørn.
Mårhundene har tilhold i våtmark og fuktige steder i løvskoger med mye kratt, siv og gress. Elvedaler er yndede tilholdssteder. De har en allsidig kost og regnes som nærmest altetende. Mårhunder tar blant annet planter (røtter, løk, frø, frukter og bær), insekter og mus og andre smågnagere samt slanger, fisk, fugleegg og fugleunger. De eter også kadavre.
Slik kan du bidra til å stoppe Mårhunden
Skal mårhunden hindres i å etablere seg i Norge og Sverige, trengs et godt og koordinert samarbeid mellom Finland, Sverige og Norge. Men det viktigste vil være det som skjer lokalt. Dette innebærer at:
- DU må lære dens spor og sportegn, samt være aktiv med å verifisere og rapportere tilstedeværelse av mårhund
- DU må kunne skille den fra andre arter
- Dersom du er jeger, må DU vite hvordan man jakter på mårhund
Hvis du kommer over ”mystiske” dyr eller spor eller sportegn som du tror kan være mårhund må du så raskt som mulig melde fra til Statens Naturoppsyn (SNO) i din region.
Kilde: Miljødirektoratet
Mange har vært bekymret for at arten skal påføre det naturlige dyrelivet store skader. Noe slikt er imidlertid ikke påvist i Finland, der mårhund opptrer i store antall.
Det store utbredelsesområdet, som nå omfatter blant annet deler av Tyskland, viser at mårhund er en svært tilpasningsdyktig art. Mårhunder trives best i temperert klima, men er påvist fra havnivå til opp mot 3000 meter over havet.
Les også: (+) Stor test av jaktdresser
Høy dødelighet
Dette hundedyret med kinnskjegg, korte, tynne bein og vakker pels, og som ikke bjeffer, lever i par eller små grupper. Disse består av foreldre og årets 5-10 valper. Ungdyrenes dødelighet er høy; i Finland dør 88 prosent av mårhundene i løpet av første leveår. Bare omkring fem prosent av mårhundene oppnår en alder på fem år. I sjeldne tilfeller kan mårhunder i naturen bli nærmere ti år gamle.
Tidligere trodde man at mårhundene primært var nattaktive dyr, men nyere studier tyder på at de også er døgnaktive. Dette kan imidlertid variere fra område til område. Arten regnes som svært sky.
Om høsten legger mårhunder på seg. Det kommer godt med, siden mårhund visstnok er den eneste art i hundefamilien som har vintersøvn. Mårhunder sover gjerne i revehi, grevlinghi eller under uthus, parvis eller sammen med valper, og kan også selv grave ut hi. Vintersøvnen kan avbrytes når som helst.
Hvordan lyder mårhund?
Blir mårhunden skremt kan den utstøte skarpe skrik og høye freselyder, men den bjeffer ikke, skriver Artsdatabanken.
Den kan også lage mjauende eller hvinende lyder. Mårhunder er vanligvis ikke aggressive og de foretrekker å gjemme seg og skrike framfor å sloss.
Se hør lyden i denne videoen:
Spor etter mårhund
Hvordan ser spor etter mårhunden ut? Miljødirektoratet skriver følgende:
Mårhundsporet er rundt som et stort kattespor, dette gjelder både for- og bakfot. Hos de andre hundedyra er bakfoten mer samlet, uansett underlag.
For øvrig er det som et typisk hundedyrspor, dvs. med avtrykk etter 4 tær (5 hos mårdyra) i en symmetrisk figur og vanligvis med tydelige klomerker (asymmetriske og uten klomerker hos kattedyr).
Sporets er 4 – 5,5 cm i diameter, og forfoten er noe større enn bakfoten. På grunn av de korte beina er det skrevende sporstilling og med kort skrittlengde (40 – 60 cm), i raskere trav øker skrittlengden og skrevingen avtar, men de står aldri på linje som hos reven.
De har laget følgende bilde som viser forskjellen på mårhund-spor og andre spor.
Litteratur: Bl.a. Svein Myrberget: Mårhunden, i Norges Dyr, bd. 1, s. 60-61, Oslo 1990; Wikipedia: Mårhund. Bevanger K (2015). Mårhund Nyctereutes procyonoides
Denne saken ble første gang publisert 06/09 2021, og sist oppdatert 27/05 2022.
