BJØRN I NORGE
«Skyt for f**n», skrek politifolkene da bjørnen gikk mot Hermann, men det var ett problem
I Pasvik lever Norges største bjørnestamme. Her bor folk også. De har bamse rett utenfor stuedøra lengst øst i Finnmark, men fremstår kanskje mer avslappet enn folk flest ellers i Bjørne-Norge.
En solid elgokse står med vann til knærne og russisk skog bak seg. Vinden er fraværende til myggens store glede. Den surrer ivrig og uforstyrret. Slike forhold, hvor ubehagelig de enn er for mennesker, bidrar til å gjøre Ben Arne Sotkajærvi «usynlig» der han står ved bredden av Pasvikelva.
Dyrene får ikke ferten av ham. Ikke elgoksen. Og heller ikke bamse. For brått kommer en brunbjørn ut av skogen.
− Den er svær, sier Ben Arne og finner frem telefonen for å ta bilde.
Å se bjørn er ikke vanlig – ikke engang i Pasvik. Og selv ikke for de som bor her og har levd her hele livet. Men Ben Arne ringer til Pasvikdalens kanskje mest bjørneivrige mann; faren Hermann Sotkajærvi. Og han er her på veldig kort tid. Hermann er Norges desidert mest kjente og erfarne bjørnejeger.
− Jeg har hatt noen hundre møter med bjørn, men jeg blir aldri klok på’n. Så ja, jeg benytter enhver sjanse til å se bjørn, forteller den garvede jegeren og trekker frem det han oftest bruker når han jakter bamse: Kikkert og kamera.
Uaktuelt å avbildes med børsa
Hermann Sotkajærvi har jobbet 42 år med bjørn.
Først var han ansatt for Direktoratet for jakt -og ferskvannsfisk med hele landet som arbeidsplass. Deretter jobbet han for Fylkesmannen, før han ble ansatt som jeger for Statens Naturoppsyn. Hermann er intervjuet en rekke ganger, men å bli avfotografert med børsa, ønsker han ikke.
− En storavis ønsket å fotografere meg med jaktrifla, og tilbød meg 30 000 kroner, forteller Hermann. Han takket han nei.
− Når jeg ser bildene av jegere som står der så stolte med rifla i hånda og bamse under skoen, synes jeg ikke noe om det.
Han har mange bjørnemøter og bjørnehistorier, men skrekkhistoriene som mange ønsker, har han ikke.
Anmeldte staten
Sverige har rundt 2500 bjørner og Finland rundt 2000. I hele Norge har vi i dag nærmere 150 bjørner. I gamle dager hadde Norge langt flere, men bjørnen ble nesten utryddet på begynnelsen av 1900-tallet.
Pasvik har Norges største bestand av brunbjørn. I disse skogene lever mellom 35 og 50 bjørner.
Likevel er konflikten rundt bjørn og rovdyr svært intens i Norge. Tidligere i år bestemte Klima- og miljødepartementet at en binne med to unger i Trøndelag kunne felles.
Organisasjonene Foreningen våre rovdyr og NOAH leverte krav om at jakten ble stoppet midlertidig, samtidig som Aktivt rovdyrvern anmeldte staten i saken.
− Bjørnen er fredet og oppført på rødlista som sterkt truet. Organisasjonene ser det som høyst alvorlig at miljømyndigheter tillater skyting av en binne med to unger i yngletiden, påpeker NOAH.
Sauebønder på sin side, forteller om ei binne som tar dyr og lærer opp sine unger til å gjøre det sammen, og snart har vi ikke bare en bjørn som tar sau i distriktet, men tre.
Selv om Oslo tingrett bestemte å oppheve stans i skadefelling av bjørnebinna og ungene hennes 16. august, er dyrene i skrivende stund fortsatt ikke felt. Så kampen fortsetter.
Men hva tenker de som faktisk lever daglig med bamse rett utenfor husveggen?
Er den farlig?
− Bamse lever rett ved oss, men å se’n utenfor husveggen … da skal du ha flaks, påpeker Ben Arne.
− Den er veldig sky, har svært god luktesans og holder seg alltid unna folk, sier han og forteller om en eldre kar som har bodd her hele livet:
− Han jobbet i skauen, på jordet og ute på fiske i mange tiår før han én dag så bjørn. Og da var han virkelig gammal.
Både Ben Arne og Hermann er veldig begeistret for bjørn. Sammen forteller de at natur uten bjørn er fattig natur. Og de lever og har levd med bjørn hele livet.
Om bjørnen er farlig? Fra bjørnejakta i Sverige i år har jo minst to episoder hvor bjørn har angrepet mennesker, funnet veien til i avisene.
Hermann har svar:
− Da det var innenlands fiske her i Pasvik, la de fiskeavfall i ei grop i skogen. Gropa var vel rundt fem meter lang og selvsagt tiltrakk lukta rovdyr.
Hermann forteller at en bjørn kom til gropa daglig for å spise, hvilket igjen førte til at folk kom hit for å se på bjørnen.
− Etter hvert sa politimesteren at det fikk holde. Politiet var redd hvor dette kunne ende, minnes Hermann. Den erfarne bjørnejegeren ble spurt om ikke bjørnen burde avlives.
− Jeg foreslo at vi heller skulle jage den av gårde, forteller Hermann og påpeker at han kun skyter bamse når det absolutt er nødvendig.
− Jeg tok med bildekk og diesel, gikk ned i gropa og helte diesel over fiskeavfallet, men bjørnen, som lå 25 meter unna, kom plutselig ned i gropa. Hermann smiler og ler, som om han forteller om møte med noe helt annet enn en svær, vill bjørn.
Så ikke bjørnen siden
− Jeg trakk meg mot veggen i gropa, men kom meg ikke opp. Politifolkene ropte «skyt for faen».
Men revolveren til Hermann lå i bilen, han var ubevæpnet.
− Bjørnen kom helt inntil, reiste seg opp og blåste i nesa så jeg fikk det hele rett i ansiktet, forteller Hermann og tror bjørnen var mindre enn en meter fra ham.
− Men så gikk bjørnen rolig ned igjen mens politiet fikk dratt meg opp.
Deretter slapp han løs sine hunder.
− Bjørnen forsvant og siden har vi ikke sett den, forteller jegeren fornøyd og understreker:
− Ser du bjørn; nyt synet.
44 skadd på 40 år
Redd for bjørnene er det neppe noen i Pasvik som er. Ifølge Ben Arne og Hermann er det heller ingen andre som har grunn til å være redd for bjørn i Norge.
De får støtte av vitenskapen: Norske og svenske forskere har studert tilfeller hvor den skandinaviske brunbjørnen har angrepet mennesker.
De siste 40 årene er 44 mennesker blitt skadet og to drept av bjørn i Skandinavia. De aller fleste angrepene har skjedd i Sverige, og 33 av de 44 angrepene skjedde under jakt. De fleste av jegerne jaktet elg og jegernes hund forstyrret bamse.
Ved Høgskolen i Innlandet har forskere har vært med på en internasjonal kartlegging av bjørneangrep.
− Fra 2000 til 2015 ble 664 angrep av bjørn registrert i verden. Bare to av disse var i Norge, sier rovdyrforsker Petter Wabakken ved Høgskolen i Innlandet
De som lever med bjørn i Pasvik og de som forsker på bjørn er enige om at bjørn i hovedtrekk ikke er farlig for mennesker.
− En skadeskutt bjørn skal man ha respekt for. Men i de aller fleste tilfeller gjør bjørnene alt de kan for å holde seg unna mennesker, sier rovdyrforsker Wabakken.
Hermann er enig i man selvsagt skal ha respekt for en bjørn:
− To, tre byks, så er’n oppe i en fart på 60 km/t. Så bjørnen kan jo være farlig, innrømmer han og påpeker at hvis du skal jakte bjørn, bør du vite hva du driver med.
Smarting i pels
Når bjørnen reiser seg på to, er det ikke for å angripe, men for å få oversikt.
– Selv en bjørn som gjør seg stor og bred, banker litt med labbene og blåser i nesa, er den ikke farlig, sier Ben Arne Sotkajærvi.
− Det er bare et skinnangrep, den vil bare at du skal komme deg unna, sier han.
− Vil bjørnen virkelig ta deg, ser du den ikke.
Han tar ofte med turister ut i Pasviks skoger.
− Ved et tilfelle satt jeg bilen med to utenlandske fugletittere da ei binne med to unger kom ruslende mot oss. Bjørnene kom nesten helt inntil bilen, minnes han.
Akkurat som sin far, har heller aldri Ben Arne opplevd noen skumle episoder med brunbjørn i Norge.
Hermann snakker ikke om hvor mange bjørner han har skutt. Men han er klar på at hvis bjørnen dreper sau eller reinsdyr, bør den tas ut. Hermann påpeker at ikke all bjørn gjør nettopp det.
− De som tusler fredelig i beiteområder uten å drepe sau eller reinsdyr, bør selvsagt få lov til å fortsette med det. Men beitedyr og rovdyr går sjelden godt sammen.
Én som vet mer om det, er reingjeter Egil Kalliainen.
En jafs eller to
− Tidligere, på 1980-tallet, lå overlevelsesprosenten på reinkalver her i Pasvik på 90–95 prosent. På slutten av '80-tallet eksploderte bjørnebestanden. Nå ligger prosenten på 80–85, forteller Egil Kalliainen og forklarer at det ofte kan være vanskelig å bevise at bjørn har spist reinsdyrkalver.
− De eter jo en liten reinkalv i to jafser, alt som er igjen er kanskje en hov eller to.
Reingjeteren forteller reinsdyrene kalver samtidig som bjørnen kommer ut av hiet om våren.
− Og da er bjørnen kjøttsulten, påpeker han og understreker at han overhodet ikke er for å utrydde bjørnen.
− Men skal vi kunne drive med rein, må bjørnene som dreper beitedyr tas ut.
At konfliktene vil tilta i fremtiden, er det ingen tvil om. Villmarksområder hvor bjørnen lever, skrumper inn. Mennesker vil oftere krysse bjørnens leveområder. Kanskje fører det til flere farlige møter mellom bjørn og folk?
En studie hvor det ble utført mer enn 500 eksperimentelle forstyrrelsesforsøk på brunbjørner i Sverige og Finland, viser faktisk at det ikke er noen grunn til at skandinaviske bjørner skal endre adferd.
Jakten på bjørn har sannsynligvis resultert i en utvikling som favoriserer genmaterialet til bjørner som unngår mennesker for enhver pris. Bjørnene som er reddest mennesker, er de som overlever lengst og får flest unger.
Med andre ord: Bjørnen er klok. Det er Hermann enig i:
− Bjørnen tenker og alt den gjør virker gjennomtenkt, avslutter bjørnemannen i Pasvik.
