pappaens oppgjør med seg selv ETTER DRAMATISK FØDSEL
Tommy André: – Jeg betaler skatten med glede resten av livet
– Som bedriftseier har jeg hatt et anstrengt forhold til skatt. Ikke nå lenger, skriver trebarnspappaen (32) etter det som skjedde.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger. Innlegget ble først publisert på hans personlige LinkedIn-profil og deretter trykket i Bergens Tidende.
Jeg skal ta det fra begynnelsen:
Konen fødte vårt tredje barn på en torsdag. Som leder for et byggefirma satte jeg pris på at hun valgte ankomst inn mot helgen. Færre dager borte fra jobb, takk skal du ha!
Når barnet er 24 timer gammelt, skal de tilses av lege. Bilyd på hjertet, sa de. Ingen katastrofe, dette har vi hørt om at mange nyfødte har. Legen ville gjerne at barnekardiologen skulle ta en ekstra sjekk. Hun hadde neste vakt på tirsdag. Fremdeles hvilepuls hos oss foreldre.
Men så ...
Kalenderen viser tirsdag da konen ringer meg. Alvoret i stemmen er ikke til å ta feil av. «Rikshospitalet» er alt jeg får med meg.
Som leder av et byggefirma er jeg vant til å få utfordringer kastet i fanget. Men dette kunne ingenting forberede meg på.
Og det er nå skattepengene mine begynner å jobbe, for alvor.
- De ansatte ved nyfødtintensiven på lokalsykehuset
- Pilotene og anestesilegene om bord i et ambulansefly
- Legene som tar oksygenmetningen på vår nyfødte datter
Les også: Medfødt hjertefeil: Sandra glemmer aldri legens ord
De neste timene er blurry. Plutselig sitter jeg alene på flyplassen med enveisbillett til Gardermoen. Før jeg sitter på seteplass 11C, ankommer mor, barn og leger Rikshospitalet.
Taxituren min alene til sykehuset speiler hvordan jeg føler meg på innsiden: Østlandets himmel åpner seg på en måte jeg aldri har sett hjemme. Det sier ikke lite, for her hjemme på Haugalandet regner det sidelengs hele året! Jeg sier ikke stort, men lykkønskingene fra taxisjåføren varmer. Han er helt sikker på at dette kommer til å gå bra. Jeg får ikke frem et ord.
Jeg lytter ivrig på et rom dypt inni Rikshospitalet. «Pulmonalstenose». Latin for at datteren vår må opereres, tror jeg. «Passasjen til lungepulsåren er trang». Det må fikses, raskt.
Gaute på barnekardiologisk forklarer. Det er kun tre stykker i Norge som kan utføre denne operasjonen.
I tømreryrket er presisjon viktig. Men det er nå jeg skjønner hvorfor vi snakker om «kirurgisk presisjon». Her går legene inn i lysken og åpner mekanisk. På en nyfødt baby. Under 24 timer etter at den lokale hjertelegen på lokalsykehuset vårt konstaterte problemet, er operasjonen i gang. I seg selv et lite mirakel.
Utpå ettermiddagen våkner jenten vår. Og noen timer senere kommer konklusjonen: Hjerteteamet, med Gaute i spissen, har utført oppgaven 100 prosent.
Takknemlighet. Uendelig takknemlighet. Hjemreisen for pasienten gikk med eget ambulansefly. Som en glasur på kaken.
Selskapsskatt og eiendomsskatt må vi gjerne diskutere for å skape en sunn økonomi. Det er jeg for.
Men om noen fremdeles skulle være i tvil: Skatten kommer jeg til å betale med glede. Resten av livet.
