Keisersnittskam
Keisersnittskam: – Dette må vi slutte med. Nå!
La meg være helt klar på en ting: Har du født, har du født, skriver fødselslege Thorbjørn Brook Steen.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Jeg vet ikke om skam er et riktig begrep. Kanskje ikke dårlig samvittighet eller skyldfølelse heller.
Men det ligger et eller annet som likner nettopp dette i alt for mange av samtalene jeg har med mødre.
De kjenner på at de ikke har vært bra nok. De tørr ikke snakke om fødselen med venner eller familie. Og når de kommer til meg, renner tårene.
Jeg spør om hvordan fødselen var, og de ser ned i bakken og sier at de ikke har født - det ble utført et keisersnitt.
Jeg har skrevet om traumatiske fødsler før, dette er en tekst om noe helt annet.
Les også: Fødselslegen: – Etter en samtale med en fortvilet pappa, brøt jeg reglene
Skam rundt keisersnitt
I Norge er vi så opptatt av å snakke om at vaginal fødsel er best. At de 16 prosent som blir mødre på operasjonsstuene med keisersnitt, helt feilaktig blir sett som annenrangs.
Jeg har lest både i gravidbøker, informasjonsmateriell og i blogger setninger som «...og til deg som av en eller annen grunn endte med et keisersnitt». Alt med et negativt fortegn. Det må vi slutte med, nå!
La meg være helt klar på en ting; har du født har du født. Om det er gjennom det vi kaller fødselskanalen som vagina omdøpes til i fødsel, eller gjennom en kirurgisk åpning i magen, er du like fin, modig og verdifull mamma uansett.
Det er mange gode grunner for å velge keisersnitt som fødselsvei. I en gammel lærebok i fødselshjelp leste jeg en gang at det bare finnes en skikkelig god grunn og det er når morkaken ligger foran livmorhalsen.
Heldigvis vet vi bedre i dag.
I Norge regner vi med at omtrent to tredjedeler av keisersnittene er akutte. Det gjøres for eksempel hvis riene ikke gir full åpning eller at overvåkningen sier at babyen må ut.
Med akutte keisersnitt tenker de fleste; da så, du hadde ikke noe valg, da er det vel greit. Men selv etter akutte keisersnitt møter jeg mødre som føler at de ikke har vært gode nok.
Negative tanker som «Det må være noe galt med bekkenet mitt», «Burde jeg vært flinkere til å slappe av?» og «Alle andre har jo fått det til» dukker opp hele tiden.
Vi skal være utrolig glade for at vi har muligheten i Norge til få spreke barn og friske mødre. Hadde vi ikke hatt operasjonsstuer og skalpell, ville statistikken vært helt annerledes.
Gratulerer mor, du som nesten har gått gjennom to fødsler, en på fødestuen med rier og kanskje kjørt til operasjonsstuen klokken 2 på natta litt ekstra redd. Tenk på hva du har fått til!
Les også: Da fødselslegen åpnet døren inn til fødestuen, fikk han seg en gledelig overraskelse
Planlagt keisersnitt
Men hva med de planlagte. Det er vel ikke så bra? Dessverre er det ikke bare mødre som skammer seg. Norske fødeavdelinger som har høyere keisersnittfrekvens enn naboavdelingen skammer seg også.
Og før noen som leser dette tenker at jeg har blitt en samma-hvor-mye-keisersnitt-vi-har lege, så mener jeg fremdeles at med maks tilretteleggelse på alle plan, og med en mamma som kjenner seg trygg, er vaginal fødsel fantastisk. Men ikke for en hver pris.
For over ti år siden satt vi på Ullevål med våre 20 prosent keisersnitt og så over fjellet til Haukeland i Bergen som var nede på 12 tallet, med undring og misunnelse.
Dette skal jeg gjøre noe med, ropte jeg ut med iver og glød, da jeg tok jeg på meg oppgaven. Jeg leste meg opp på fødselsangst og deltok i et landsomfattende prosjekt om å senke keisersnittsfrekvensen.
Hver onsdag satt jeg i kjelleren på Ullevål og snakket overbevisende (og overtalende) til alle som kom til en såkalt forløsningssamtale. Og resultatene kom.
Vi gikk fra 20 til 18 prosent og mange brukte uttrykk som Steen effekten. Vi var på vei ned! Men vi visste ikke om jobben var gjort for ingen av kvinnene fortalte oss hvordan de hadde det i etterkant.
Kan jeg få lov til å si unnskyld til disse kvinnene nå? Min (over)taleevne vant over kvinnenes fødselsangst. Den holder ikke.
Det holdt ikke for meg heller, og etter å ha «overbevist» ti damer hver onsdag, var jeg også utslitt og jeg følte meg ikke som noen bra lege og veileder.
Var målet mitt å vinne en debatt? Så over natten byttet jeg helt teknikk. Målet mitt ble noe helt annet. Målet ble trygghet.
«Hei flotte gravide, hva kan jeg og fødeavdelingen bidra med, med ditt levde liv og tanker for at du skal bli trygg når du skal bli mamma?»
Det levde livet kunne være angst, det kunne være tidligere overgrep, det kunne være tidligere traumatisk fødsel.
Jeg så dem og lyttet mer enn jeg snakket. Tryggheten deres økte.
I tillegg kom resultatene, keisersnitt frekvensen falt enda mer. Det er viktig for meg å si (presisering lagt inn 22.02.2024, red.anm.) at dette åpenbart ikke bare handlet om meg, men hele laget med de andre legene og jordmødrene på Ullevål og deres innsats. Både den planlagte og akutte frekvensen falt.
Legen eller jordmoren du møter skal veilede, ikke skremme. De skal hjelpe deg, akutt eller planlagt, til å bli mamma på den måten som gjør at hele deg og babyen har det bra.
For det viktigste er trygghet. Det er det vi skal levere på. Spreke barn og mødre er en selvfølge. Og fødselen skal skje helt uten skam.
Presisering: I første versjon av denne kommentaren, het det at omtrent en tredjedel av keisersnitt er akutte. Det riktige er at to tredjedeler er akutte, red.anm.)
