En hyllest
«Du som får barn til å føle at de er noe. Dette er en hyllest til deg»
De finnes overalt i samfunnet. Voksne som, med et varmt blikk, kroppsspråk og gjennom ord, får barn til å kjenne sin egenverdi. Deres lille, store investering i små mennesker kan få avgjørende betydning.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Denne teksten er en hyllest til voksne som treffer barn i jobben sin – og som møter dem respektfullt og med varme og åpenhet. Mange er verken pedagogutdannet eller har annen utdanning innenfor psykisk helse, men evner likevel å få barn til å kjenne sin egenverdi.
Det gode blikket
Nylig fulgte jeg et av barna mine til en spesialist i helsevesenet. Spesialisten var en sånn voksen som først og fremst ser barnet. Hun satte det gode blikket i barnet – og hilste på meg til sist. Spesialisten henvendte seg respektfullt og undrende til barnet.
Det ble en så fin dynamikk inne på kontoret, der den det handlet om, barnet, var i fokus. Barnet mitt hadde gruet seg i forkant – og lurte på mange ting. Spesialisten svarte på spørsmål – og både i ord, med blikket og kroppsspråket viste hun at hun respekterte og likte barnets måte å være på.
Hun tok seg tid til å gi gode og forståelige svar– og gjorde et poeng ut av at hun var glad for at barnet stilte henne mange spørsmål.
Du er noe!
Både som forelder, terapeut og relasjonsskribent vet jeg hvor avgjørende det kan være for et lite menneske å bli tatt i mot med varme og vist tålmodighet og ikke minst respekt. Det gir barnet egenverdi, følelsen av likeverd og ikke minst opplevelsen av å bli tatt på alvor fordi du er noe.
Du er viktig. Min erfaring er at slike møter med voksne, kan følge et barn hele livet og bety noe. Jeg snakker om barns møter med fastlegen, legevakten, frisøren eller med en voksen i en butikk for eksempel.
Damen i smykkebutikken
I et portrettintervju jeg, som journalist for Foreldre & Barn, gjorde med TV 2-programlederen Yvonne Fondenes, fortalte hun om en helt spesiell ansatt i en smykkebutikk: En voksen dame som evnet å se henne i barndommen.
For Yvonne betød det å komme inn i smykkebutikken til en voksen som hadde dette gode blikket og en respektfull tilnærming til henne, noe helt spesielt da hun vokste opp i et voldelig hjem.
Min erfaring er dessuten at alle barn trenger og verdsetter gode voksenmøter i samfunnet i barndommen sin.
Les også: – Jeg er en bedre mor i en alder av 41
Kattungen var i trygge hender
Før sommeren dro barna og jeg til dyrlegen med kattungen vår, som skulle kastreres og vaksineres. Det var ingen selvfølge at veterinæren, som hadde en travel vakt, skulle fange opp barnas bekymring for hvordan det ville gå med deres firbente venn som skulle i full narkose.
Men det gjorde han! Det var utrolig fint å være vitne til hvordan veterinæren tok seg tid til å forklare barna hva han skulle gjøre og trygget dem på at kattungen var i trygge hender.
Det ble en fin opplevelse for barna – og de fulgte selv opp mye av det veterinæren forklarte var viktig i etterkant av en slik operasjon.
Barna hadde fått viktig førstehåndskunnskap om hva katten trengte de første dagene etterpå og hvordan såret skulle håndteres, noe de tok på alvor.
Fortjener en takk
Blir du som barn tatt på alvor, er det kanskje enklere å ta andre på alvor også, enten det er et kjæledyr, andre mennesker – eller deg selv? Jeg tror dette henger sammen.
Derfor har jeg skrevet denne teksten, som er en hyllest til leger, tannleger, frisører, spesialister, vaktmestere, butikkansatte, bussjåfører, naboer – og alle voksne der ute, som tar seg tid til å møte barns blikk.
Til voksne som er interessert i barns perspektiv, lytter til og snakker med dem på et nivå som gir mening for barnet.
Det er mange voksne i samfunnet som er gode på dette – og de fortjener en takk for at de, med sin tilnærming til barn, forteller barna at de er noe, at de er viktige og verdt å lytte til.
Barn trenger slike voksne, samfunnet trenger dem. Fremtiden har behov for deres lille, store investering i små mennesker.
