PREMATUR FØDSEL:
At Ylva sitter der, er et lite mirakel. Men det vil alltid mangle ei jente rundt bordet
Lykken er fullkommen frem mot at Helene og Dag Erik skal bli tvillingforeldre. Men i uke 24 skjer det som ikke skal skje. Og som forandrer alt.
Ottestad, sommeren 2019:
– Her er det to hjerter som banker. Gratulerer, dere skal bli tvillingforeldre!
Det var ikke det samboerparet Helene (35) og Dag Erik Kokkin (37) hadde ventet da de dro på tidlig ultralyd for å sjekke at alt sto bra til. De fikk nettopp en positiv graviditetstest, og nå skal de få to jenter! Lykke!
Paret har akkurat byttet en liten leilighet i Bærum med et stort hus på Ottestad i Stange kommune med utsikt til langstrakte jorder. Helene jobber som dyrepleier, mens Dag Erik, som tidligere var skiskytter på landslaget, nå jobber som trener.
Etter å ha forsøkt i noen måneder, viser graviditetstesten endelig positivt svar.
«Tenk at vi skal få to».
Det har de aldri sett for seg, og nye spørsmål melder seg. Hvem løfter man først opp hvis begge gråter? Hvem skal ha mat først? Og vil de ligne Helene eller Dag Erik?
De må kjøpe inn to av alt. De må rett og slett tenke dobbelt. Helenes mage vokser i takt med forventningene. Som de gleder seg til å bli kjent med jentene sine.
Ottestad, 31. august 2019: De er kommet til uke 24 pluss noen dager i svangerskapet. Denne dagen skal Dag Erik kjøre en kamerat til Birkebeinerrittet. Helene er vant til at samboeren reiser mye. Han har alltid et eller annet på gang.
Den natten merker Helene litt murring i magen, men hun legger ikke så mye i det. De har nettopp vært på kontroll og ultralyd på sykehuset. Alt var fint. Men hun kontakter sykehuset på Elverum neste morgen da magesmertene ikke har gitt seg. Urinveisinfeksjon, tror legene det er. De ber henne komme innom for en sjekk.
Klarer ikke stoppe fødselen
Alene i bilen merker Helene at magen murrer mer og mer. På en måte hun aldri har kjent før. Nå begynner det virkelig å bli vondt!
Da hun kommer inn på sykehuset, tar legene ultralyd av livmoren med det samme.
«Ikke rør deg. Fødselen er i gang», sier legene. De kan se det på skjermen.
Det er altfor tidlig. Hun er bare 24 uker på vei. Legene kobler henne på drypp for å forsøke å stanse riene. Helene har sprøyteskrekk og sin fulle hyre med å takle at sykepleierne stikker nåler i hånden hennes.
• Omtrent 7,5 prosent av alle svangerskap ender med for
tidlig fødsel.
• Andelen barn som overlever
ved for tidlig fødsel, har steget raskt de siste tiårene.
• Barn som fødes før uke 32,
må ligge lenger på sykehuset, og noen trenger pustehjelp fra en maskin.
• Premature barn som fødes helt ned til uke 23–24, kan få alvorlige helseproblemer, og barn født før uke 23 overlever sjelden.
• Det diskuteres jevnlig hvor tidlig det skal tilbys hjelp for å redde barn, men metoder for å redde barn ved for tidlige fødsler er bedre enn før.
Kilde: Helsenorge og NHI
Da de ikke klarer å stoppe fødselen, blir det bestemt at hun må kjøres til Oslo i ambulanse.
Helene synes det tar en evighet, men ambulansesjåføren har aldri kjørt så fort inn til hovedstaden. Heldigvis står Helenes pappa der og venter da hun kommer frem. Han har alltid vært hennes klippe i livet.
Da Dag Erik og resten av familien har kommet til sykehuset, er riene blir sterkere. Plutselig kommer en lege inn og ber alle forlate rommet. Han vil ha en alvorsprat med tvillingforeldrene.
Legen forteller at ikke kan stoppe fødselen. Babyene er altfor små og skjøre for å kunne tas med keisersnitt. Nå må Helene føde på vanlig vis.
Helene og Dag Erik blir rådet til å gi tvillingene navn på forhånd, i tilfellet det ikke går bra. Saga og Ylva skal jentene hete.
Selv om paret er forberedt på det verste, klarer de å holde fast i håpet. Det er en trøst at hver tvilling har sitt eget legeteam. Og de får vite at jenter ofte klarer prematurfødsler bedre enn gutter, så noen halmstrå er det å gripe fatt i.
Men Helene har bestemt seg for at hun ikke vil se tvillingene idet de kommer ut. Hun må bare stole på at de er i trygge hender.
Det hjelper å få epidural mot smertene. Så ligger Helene på overvåkning, mens Dag Erik er der hele veien og støtter henne. Fødselen går fremover.
Etter 17 timer med rier får Helene beskjed om å presse. Endelig en arbeidsoppgave hun har sett frem til. Da vannet går, blir den første tvillingen med på vei ut.
Helene er fysisk sterk og beredt. Men plutselig oppstår en ny situasjon. Saga sitter fast. Det er stille i rommet, mens legene jobber intenst. Det ender med at legen drar babyen ut. Aldri har Helene skreket verre av smerte.
Sagas legeteam forsvinner ut med den førstefødte. Snart er nummer to på vei. Ylva blir født to minutter etter Saga. Helene får så vidt se henne i et glimt før hun blir båret ut av det andre teamet. Nå er hun ferdig og så uendelig lettet. For nå er det over!
Legeteamene jobber med tvillingene, mens Helene blir vasket. Det er stille i rommet. Så blir det fylt opp av leger igjen.
Klarte ikke redde Saga
De har jobbet med Saga i 50 minutter. Til slutt måtte de innse at livet hennes sto ikke til å redde.
Helene og Dag Erik føler seg knust. Da de får spørsmål om de vil se datteren sin, er Helene usikker på om hun orker. Dag Erik vil. Så lener hun seg på sin kjære. Hun kommer til å klare det med hans hjelp. Det vet hun.
Hele dagen er de hos Saga, som ligger på eget rom, for å ta et siste farvel med datteren. Helene trer ringen sin rundt det bitte lille håndleddet til datteren. Det er så uendelig lite. Så skjørt.
Hun vet ikke hvordan hun skal klare å gå fra Saga.
Så kommer hun på at de har jente til. Ylva på 610 gram som kjemper for livet på nyfødtintensiven. Det er ikke sikkert hun vil overleve. Klokken er 23.00 om kvelden da de får se henne. Ylva er så liten og skjør, koblet til masse ledninger.
Neste morgen har de en lang og god prat med legen, som går gjennom fødselen til Helene flere ganger. Alt for å forklare at de gjorde så godt de kunne.
Les også: (+) Noe var galt med lillebror, men ingen fant ut hva: – Det var bekymringsfullt og vanskelig
Sjelden ryggskade
Helene og Dag Erik blir på Rikshospitalet i 12 uker sammen med Ylva.
Hver dag går de turer rundt Sognsvann og prater seg gjennom sorgen over å miste Saga, men også håpet om på at lille Ylva skal vinne sitt livs kamp.
Samtidig må de planlegge og gjennomføre minnestund for Saga. Det blir en verdig avskjed med eldstejenta med familie og venner. Hun får ligge på kirkegården til Ottestad kirke, så de kan besøke henne.
Forholdet deres blir sterkere etter alt de har vært igjennom. De er som nyforelsket da de endelig får komme hjem i romjulen. Ylva har vokst fra 600 til to og en halv kilo.
Men barselperioden blir ikke helt som Helene har håpet. Ylva blir stadig syk, og de må ofte inn til Oslo med ulende sirener den første tiden. Lungene hennes er svake og må flere ganger kobles på respirator.
Det er under et slikt opphold på Ullevål sykehus at legene oppdager at Ylva har en sjelden ryggskade. En skade som er for kompleks til å operere.
Helene og Dag Erik er takknemlige for at de bor i en kommune der de får alt de trenger av hjelpemidler og tilrettelegging for datteren. Omsider kommer de inn i rytmen hjemme og lærer å kjenne datteren sin, med de utfordringene hun har.
Ylva har så mye å fare med. Hun er sterk og trygg og et lite sjarmtroll. De lærer seg også å leve med helseutfordringene hun har. Ylva kan plutselig bli syk med for lav oksygenmetning i blodet.
Etter hvert lærer de når de skal ta på seg de hvite frakkene til hun kommer på sykehuset i trygge hender. Da kan de puste ut og være mamma og pappa igjen.
En ny lykke
Høsten 2020 er Ylva blitt 22 måneder gammel. Hun er innlagt på Rikshospitalet og er alvorlig syk på grunn av en luftveisinfeksjon. Helene føler seg brått dårlig. Hun har nettopp mistet morsmelken.
Da blir hun mistenksom. Og ganske riktig. To streker lyser mot henne på første graviditetstest. Å bli gravid nå var ikke noe de hadde planlagt.
Med Saga og Ylva prøvde de lenge før noe skjedde. Selv om testen er positiv, må Helene finne ut om det virkelig stemmer. Og ganske riktig:
Et nytt jentehjerte banker der inne, sier legen. Sammen bestemmer paret seg for at Ylva skal få en søster! Da de kommer til uke 24, blir Helene engstelig. Ingen vet hvorfor tvillingene ble født så altfor tidlig.
Men Helenes graviditet blir nøye fulgt opp med kontroller på Ullevål ukentlig. Hun har ekstra tett oppfølging og en trygg partner ved sin side.
Etter som svangerskapet går fremover og magen vokser, blir hun tryggere. 3. juni 2021 kommer Nova til verden i et planlagt keisersnitt. Hun veier 2828 gram. Da er storesøster Ylva blitt to og et halvt år.
Heller ikke denne gangen forløper fødselen uten komplikasjoner. Nova har blodtype rhesus minus, en annen blodtype enn mamma, skal det vise seg. Hun må få blodoverføring på sykehuset.
Men Nova vokser opp til å bli frisk og sterk og storesøster Ylvas aller beste venn.
Les også: Da Lilly fikk høre «keisersnitt er den lette utveien», sank hun sammen. Nå tar hun et oppgjør
Stolte foreldre
Ottestad, januar 2024: Hele familien spiller yatzy. To trygge, glade jenter rundt bordet med mamma og pappa.
– Vi er stolte av å være så nære barna våre, sier Helene og Dag Erik.
– Det er sårt å tenke på at det skulle vært en jente til ved bordet, sier mamma.
De har valgt å være åpne med jentene om at de har en storesøster som heter Saga. Rundt halsen bærer mamma et smykke der de tre navnene til jentene hennes står: Saga, Ylva og Nova.
Ylva er blitt fire og et halvt år. Lillesøster Nova er to og et halvt. De går i samme barnehage. På grunn av ryggskaden sitter Ylva i rullestol. De har laget huset rullestolvennlig og har fått god hjelp fra kommunen.
Det var en sorg å innse at Ylva aldri kommer til å gå. Aldri kjenne følelsen av å gå barbent i sanden eller huke seg ned etter krabber. Men det er mye Ylva kan og vil! Mamma og pappa har bestemt seg for å fokusere på det.
Nova er omsorgsfull overfor storesøster og hjelper henne med alt fra å rette på genseren hennes til å plukke opp ting som Ylva mister på bakken. Ylva er en livsglad og aktiv jente som elsker ridning, dans og musikk.
– Hun lyser opp hverdagen og er vårt lille mirakel. Det gjør begge jentene våre, legger de til.
Eldstedatteren er fremdeles sårbar for luftveisinfeksjoner fordi lungene hennes ikke rakk å utvikle seg fullt ut i mammas mage, men de vil bli sterkere i takt med at hun vokser.
– Bank i bordet. Det siste året har hun bare vært småsyk, sier mamma.
Begge jentene deres er blitt trygge. De sovner på et blunk når de blir lagt om kvelden.
– Her er det godt å bo. Vi har slått rot her på landet, sier Helene og Dag Erik.
