raste ned i vekt
Da Håkon (31) ble pappa, tok han et nådeløst oppgjør med seg selv. Nå har han gått ned 56 kilo
På julaften det første året unnet Håkon seg dessert. En proteinbar med sjokoladesmak.
Det hele startet med et standard nyttårsforsett om å bli sunnere.
Håkon Leth-Olsen var lei av å være overvektig og å ikke kunne være sammen med sønnen sin uten å sette seg ned.
Størrelse 3 XL hadde blitt for lite, og han måtte holde pusten for å klare å knyte skolissene.
– Jeg hørte på podcasten til Joe Rogan der David Goggins var gjest, og det forandret alt, sier han.
Goggins er en amerikansk tidligere Navy Seal som har løpt over 70 ultraløp med høye plasseringer, og som reiser rundt med foredrag om å bli ekstremt sterk mentalt og takle alle utfordringer man møter.
Håkon begynte først på fotball, men fant raskt ut at å trene én søndag i uka ikke var nok. Dermed meldte seg inn på treningssenter.
Den første dagen han skulle dit hadde han feber. Likevel var han fast bestemt på at livsstilsendringen skulle skje. Nå.
– Jeg gikk gjennom alle skap og fjernet alt av godteri og usunn mat. Jeg lagde et veldig strengt opplegg, sier han.
Det var såpass strengt at desserten han unte seg på julaften det året var en proteinbar med sjokoladesmak.
– Men det funka veldig bra. Det var veldig hardt i starten, men etter hvert gikk all craving etter noe usunt bort, og da var det ikke noen utfordring lenger.
Etter et halvt år trengte han ikke lenger tenke på selvdisiplinen, for den kom av seg selv.
Feiret med kanelboller
Det strenge opplegget ga raskt resultater, og Håkon raste ned i vekt. Fra januar 2023 til april 2024 gikk han ned fra 155 til 99 kilo.
– Målet var først å gå ned til 120, men da jeg kom dit, innså jeg at jeg hadde mer jeg kunne miste, og ville prøve å komme under 100 kilo for første gang siden ungdomsskolen.
Etter et år feiret han med et fat med kanelboller.
– Da ble jeg skikkelig kvalm og uvel etterpå. I dag kan jeg alltids ta et kakestykke innimellom, men godteri, brus og potetgull har jeg fortsatt ikke spist. Kroppen trenger det ikke, og jeg har ikke lyst på.
Håkon ble en mester i å kontrollere viljestyrken og å målbevisst fortsette den nye livsstilen.
Nå er han hjemme i pappaperm med barn nummer to, og forskjellen er enorm fra da han satt i sofaen og knapt kunne bidra med sønnen til hva han nå kan gjøre sammen med datteren.
– Farsrollen har blitt mye bedre. Nå kan jeg være aktiv med barna. Jeg har begynt å klatre i trær. En helt ny verden har åpnet seg.
Inspirasjon for andre
Da Håkon startet livsstilsendringen var det mange i omgangskretsen som syntes det var kult. Familien hang seg på, og det samme gjorde sjefen.
– Det gikk opp for meg at da jeg startet denne reisen, var det på grunn av andre som har klart det. Derfor la jeg ut en post på Facebook om hva jeg hadde gjort, og så begynte folk å be om råd og tips. Etter hvert ble jeg helt nerd på kosthold og trening.
Slik har det ikke alltid vært. Før den dramatiske vektnedgangen, visste Håkon knapt hva en kalori var for noe.
– Jeg hadde hørt at man må spise mindre kalorier enn man forbrenner, men jeg visste egentlig ikke hva det betydde, og hadde aldri lest på næringsinnholdet på noe som helst.
Kostholdsendringen innebar blant annet å kutte ut brød, ost og smør. Han levde strengt.
– Det er kanskje ikke den sunneste måten å gjøre det på, men at jeg fikk raske resultater var veldig motiverende. Det var en læringskurve i starten, og jeg brukte mye tid på YouTube. Så begynte jeg å logge mat og trening og ha full kontroll.
Voldsom sultfølelse
I begynnelsen var det tøft å være streng med seg selv. Lysten på noe søtt og sultfølelsen var sterk. Han spiste kylling med rus fire ganger i uka og hadde hele tiden full kontroll.
Hvis han tvilte, kom igjen inspirasjonen fra Goggins.
– «Do you want to be a bitch today», er en av de tingene han sier. Det sa jeg til meg selv når jeg heller ville ta noe usunt enn noe sunt som jeg egentlig ikke hadde lyst på.
Håkon spurte seg selv «Skal du gi opp nå?». Han lærte seg en enorm selvdisiplin og holdt seg selv ansvarlig gjennom hele prosessen.
Nå har han også tatovert et av inspirasjonskilden Goggins’ slagord på håndleddet.
– Det står «Stay Hard». Tatoveringen funker bra som en daglig påminnelse om reisen jeg var gjennom og som en advarsel om å ikke gi slipp på de nye vanene, slår han fast.
Manglet forståelse
I starten syntes alle i Håkons omgangskrets at arbeidet han la ned var imponerende.
Men han merket raskt at ikke forståelsen for prosjektet ikke var stor hele tiden.
– Venner og familie var ikke så forståelsesfulle som jeg trodde, de begynte å anta at jeg skulle ha spesialdiett, og de ble mye snakk om hva jeg spiste og gjorde.
Han fikk ofte høre at «du må kunne unne deg noe» eller «det er jo tross alt bursdag».
– Jeg følte at jeg satt som en idiot, for eksempel på jobb når det ble servert kake. Men det er alltid noen som har bursdag.
En annen ting han la merke til er at folk plutselig syntes det var helt i orden å kommentere vekta hans.
– Da jeg var feit var det ingen som sa noe, men nå var det liksom greit å kommentere utseendet mitt. Noen sa at jeg begynte å se syk ut, selv om jeg var normalvektig.
Nå har Håkon et mindre strengt forhold til mat, og spiser gjerne litt i overskudd for å gå opp i vekt i form av muskler.
Ferdig med jojoslanking
Håkon har forsøkt slanking tidligere, men å starte og stoppe kommer ikke til å skje igjen.
– Jojo-slanking er jeg ferdig med. Da ble jeg bare større og større. Etter hvert som jeg begynte å gå ned nå, tenkte jeg «kanskje jeg kan komme ned til 2XL». Men plutselig hadde jeg Large, sier han, og gliser:
– Før var jeg stamkunde på Dressmann XL, og nå kan jeg gå på hvilken som helst butikk og kjøpe klær. Det er dritgøy!
For å logge visuelle endringer tok Håkon flere helkroppsbilder hver eneste måned i samme poseringer gjennom hele året.
– Dette var en veldig kraftig motivasjonsboost en gang i måneden, da man lett kunne se forskjeller man ikke ser i speilet. I tillegg tok jeg bilde etter hver eneste trening, som også er gøy å se tilbake på da det nesten blir en historie i seg selv, forteller han.
Les også: (+) Har du hørt om NEAT? Sånn kan du gå ned i vekt helt uten å trene
Begynn nå
Han slår fast at motivasjonen dør fort, og at du derfor må vite hva som skal skje på de dagene du ikke har lyst til å følge den nye livsstilen.
– Da må man ha en plan i bakhodet for de dagene. Man kommer lenger med disiplin enn motivasjon. Man kan ikke henge seg opp i hva andre gjør, og man må starte med én gang.
Han understreker at måten han har slanket seg på ikke er for alle, men at alle kan lære av én ting. Start i dag. Nå.
– Ikke vent til i morgen, da angrer du. Velg dine egne regler, men følg dem.
Krever dedikasjon
Emilie Syse Jalland er klinisk ernæringsfysiolog ved Sjekk Helsen, en klinikk som har fokus på forebyggende helse og helsekontroller.
Hun understreker at en livsstilsendring som den Håkon har gjennomført krever betydelig dedikasjon og disiplin.
– En livsstilsendring er ikke enkelt, men for de som ønsker det, fullt mulig å oppnå, sier hun, og utdyper:
– Det er viktig å understreke at for de som trenger å gå ned i vekt, er et vellykket vekttap regnet som 5-10 prosent av utgangsvekten . Noe som vanligvis er tilstrekkelig til å gi betydelige helsefordeler, som forbedring av blodtrykk, blodsukker, kolesterolnivåer og redusert risiko for flere vektrelaterte sykdommer.
Med andre ord trenger man ikke å ha et stort vekttap for å oppnå store helseeffekter.
Hun legger vekt på at planlegging er nøkkelen til å kunne gå ned i vekt, spesielt hvis man ønsker et betydelig vekttap.
– For de fleste krever en slik vektnedgang god struktur i hverdagen og et fast måltidsmønster. Det er lurt å fokusere på matvarer som metter godt og gir mye volum, men har få kalorier.
Eksempler hun gir på dette er frukt, grønnsaker, bær, magre proteinkilder, bønner og linser.
– Man må også sikre at man får i seg tilstrekkelig med næringsstoffer, og for de fleste er tilskudd nødvendig ved store kaloriunderskudd, sier Syse Jalland.
Lurt med profesjonell hjelp
Som klinisk ernæringsfysiolog er Syse Jalland autorisert helsepersonell med spesialisert utdanning i ernæring, og kan vurdere, diagnostisere og behandle ernæringsbehov hos pasienter for å fremme helse og håndtere sykdom.
– Hvis du ønsker hjelp til vektnedgang, kan det være lurt å kontakte en klinisk ernæringsfysiolog som kan gi individtilpasset veiledning om kosthold og ernæringsrelaterte sykdommer. Profesjonell veiledning er verdifull for å sikre en trygg og varig vektnedgang. Fastlegen din kan også være en støtte og eventuelt henvise til videre spesialisthjelp, sier hun.
Hun understreker at det kan være lurt å innføre livsstilsendringen gradvis og sørge for at den ikke blir for streng og uoppnåelig over tid.
– Dette vil for de fleste bare føre til dårlig samvittighet. En god livsstilsendring er en du kan se for deg at du kan holde på resten av livet.
Jalland mener det er lurt å reflektere over egne matvaner og holdninger til mat, og sier man bør tenke på om det finnes bakenforliggende årsaker til overvekten.
– Mange spiser basert på følelsene sine, og det kan være lurt å få hjelp av en profesjonell til å få andre verktøy for å håndtere dem, sier hun.
Les også: Suppekuren slanker deg to til tre kilo i uka
Konkrete mål
Syse Jalland understreker at man ikke utelukkende bør fokusere på tallet på vekta når man er i gang med en livsstilsendring.
– Det er lurt å sette seg konkrete og målbare mål. I tillegg til vektmål, kan det være nyttig å sette andre helserelaterte mål, som for eksempel å spise fem porsjoner frukt og grønnsaker hver dag eller å gå 8-10.000 skritt daglig. Det kan også være klokt å informere og alliere seg med personer rundt seg som familie, venner og kolleger, slik at man kan få støtte og forståelse underveis.
Vektnedgang vil være til stor hjelp for helsesituasjonen dersom man er svært overvektig.
– For personer med mye overvekt kan vektnedgang bidra til å redusere risikoen for sykdommer og belastningsskader. En sunn vekt kan gi bedre livskvalitet og minske faren for blant annet hjerte- og karsykdommer, flere typer kreft, diabetes type 2 og muskel- og skjelettplager. Ved å gå ned i vekt kan man legge grunnlaget for et sunnere og mer aktivt liv i fremtiden, sier Syse Jalland.
