Grensesetting
– Foreldre må ta mer ansvar for barnet sitt i butikken
Butikkansatt Anniken Uhl Bakke blir frustrert på foreldre som ikke tar ansvar for barnets oppførsel i offentligheten: – Det er ikke min jobb å oppdra barnet ditt
– Jeg blir provosert og irritert på foreldre som ikke gir tilsnakk til egne barn når de ikke oppfører seg ordentlig i offentligheten. Det virker som at mange foreldre fraskriver seg ansvaret når de går ut av husets fire vegger.
Dette sier butikkansatt Anniken Uhl Bakke (25) til Klikk.no.
Det kommer ofte barnefamilier innom butikken hun jobber i, og som oftest opplever Anniken at det er både hyggelig, livlig og trivelig å hjelpe dem. Mens andre ganger er det kun slitsomt.
Nylig hadde hun en hendelse i butikken som fikk henne til å kjenne på frustrasjon over foreldre som ikke tar ansvar for barnets oppførsel i offentligheten.
Dette er slik Anniken gjenforteller hendelsen i butikken den dagen:
«Det var en familie innom med ett barn i fem-års alderen. Imens moren så på sko til seg selv, løp barnet rundt og dro stoler rundt i hele butikken.
Jeg jobber i en relativt liten butikk, og på dette tidspunktet var det kun moren og barnet i butikken. Etter en liten stund gikk jeg bort til barnet og sa:
«Unnskyld, men den må få lov til å stå der den skal. Den skal stå i barneavdelingen»
Deretter tok jeg stolen og plasserte den der den hører hjemme. Etter dette hentet barnet stolen flere ganger. Det var tydelig at barnet ikke skulle bruke stolen til å sitte på. Jeg gikk bort og gjorde akkurat det samme, og sa igjen med en hyggelig tone at den ikke skal flyttes rundt.
Den fjerde gangen ble stolen nok en gang dratt frem fra andre siden av butikken og plassert rett ved siden av moren.
Denne gangen sto barnet og sparket løs på plaststolen uten stans. Moren sto rett ved siden av og fikk åpenbart med seg hva som skjedde. Hun sa ikke ifra eller gjorde noe for at barnet skulle stoppe.
Jeg måtte nok en gang gå bort - rett ved siden av moren, og si til barnet: «Sånn kan du ikke gjøre. Stolen kan bli ødelagt».
Denne gangen nektet barnet å slippe stolen og ropte heller «NEI» gjentatte ganger da jeg forsøkte å ta stolen. Til slutt fikk jeg tak i stolen og satt den på plass, igjen.
Enda var det ikke noe tilsnakk å hente fra moren, og hun fortsatte å gå rundt i butikken som om ingenting skjedde.»
Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå
Foreldre bør ta mer kontroll
– Det er kun foreldre jeg er irritert på her, ikke barnet. Barn skal få være barn, og jeg skjønner at de kan være høyt og lavt. I tillegg er det ikke enkelt for barnet å vite hva som er rett og galt dersom de aldri blir fortalt det.
Vanligvis når Anniken opplever slike hendelser, pleier hun å gi beskjed til foreldrene slik at de kan si fra til barnet sitt.
– Her var det åpenbart at foreldrene fikk med seg oppførselen til barnet, men valgte total ansvarfraskrivelse slik at jeg måtte håndtere dette.
Anniken mener foreldre må ta mer kontroll og si fra.
– Dersom du vet at barnet ditt har en tendens til å fly rundt og ikke respektere andres eiendeler, må du enten lære de hvordan de skal oppføre seg eller finne barnevakt de gangene du skal ut å gjøre ærender.
– Hverken jeg eller andre butikkansatte er interessert eller har tid til å oppdra barnet ditt.
Mangel på grensesetting
Anniken gjenfortalte denne hendelsen på Tiktok-brukeren sin, og etter å ha postet videoen har hun fått mange meldinger av andre som jobber i servicebransjen.
– Det er åpenbart at foreldrenes mangel på grensesetting er noe som går igjen hos mange. Dette er noe som skjer flere ganger i uken hos meg. Det virker som at enkelte foreldre syntes det er greit å legge barneoppdragelsen over på andre i offentligheten.
– Jeg er ikke automatisk barnepasseren deres kun fordi dere er kunder i min butikk. Det er heller ikke butikkansattes ansvar å måtte si fra til hverken foreldre eller barna.
Å oppdra og sette grenser hos barn er noe foreldrene forpliktet seg til når de får barn, mener Anniken.
– Dersom små barn venner seg til at deres handlinger og oppførsel aldri får konsekvenser, hvordan skal de da takle motgang i livet når de blir eldre?
Mye har forandret seg de siste årene, mener Anniken. Hun mener foreldre må ta større ansvar i tidlig alder.
– Å vokse opp som ungdom i dag, krever i større grad enn tidligere at man står for egne verdier og klarer å sette grenser for hva som er galt.
– Tør å si nei og sette grenser hos egne barn, sier hun.
Fornuftige grenser
– Barn og unge skal leve i harmoni med verden og menneskene rundt seg. Da må de ha mulighet til å tilpasse seg andres behov, ta selvkritikk når det er på sin plass, følge regler og gi og ta i møte med andre.
– Til dette trenger de både å bli møtt med varme og nysgjerrighet, og å rammes inn av fornuftige grenser.
Dette sier Kirsten Holtmon Resaland til Klikk.no. Hun er barne- og ungdomspsykolog, foredragsholder og forfatter. Hun har sammen med lege Astrid Nylander Almaas, skrevet ungdomsboken «Helt Ærlig - om hvordan vi henger sammen».
Det er utrygt ikke å ha grenser. En åpenbar konsekvens er at barnet ikke vet hva som er sosialt akseptert og ikke, mener Resaland.
– Vi vet fra forskning at barn har godt av grenser, men at de må henge på greip og settes med varme og tydelighet. Å være bølle eller overdrevent streng, er altså ikke et mål.
Det er en generell tilbakemelding fra dagens lærere om at mange barn synes å være lite vant til grensesetting, og at de ikke har respekt for autoriteter. Og det må vi ta på alvor, mener psykologen.
– Dagens foreldre er en vidunderlig og kjærlig foreldregenerasjon som passer bedre på barna sine enn noen generasjon tidligere.
– Jeg tror dagens foreldre gjør så godt de kan, men at det er vanskelig for dem å vite hva som er greit å gjøre når barna er ulydige, tester grenser eller trenger justering.
Tidligere generasjoner kunne trygt heve stemmen, true med inndragelse av lørdagsgodt eller sende på rommet, ingen hevet et øyenbryn, påpeker psykologen.
– Hvis hendelsen i butikken skjedde på åttitallet, ville mor tatt ungen i armen og dratt hen ut av butikken med et «Sånn oppfører vi oss ikke, da kan du ikke være med en annen gang.»
– Det er flott at vi i dag har gått bort fra straff og skam som en måte å oppdra barn på, men jeg lurer på om dagens foreldre har inntrykk av at «alt» er galt i grensesettingssituasjoner.
– Er det greit å heve stemmen? Å si «Nå er det NOK?» Jeg tror mange er usikre på om de kan stole på seg selv i vanskelige situasjoner med barna, spesielt litt større barn og tenåringer, sier Resaland.
Les også (+): Ernæringsfysiolog har testet næringsinnholdet i snacks til barn: Bare tre får terningkast 5
Hjelp barnet med å forstå
Så hva skal foreldre gjøre for å sette varme, tydelige grenser uten å bli for autoritære, men også uten å bli for bløte og ettergivende?
Grensene bør være der av en grunn, og barnet bør, i den grad det er praktisk mulig, få forklaringer på hvorfor de er der, forteller Resaland.
– Prøv alltid å bevare roen og å sette deg inn i hvordan det er å være barnet ditt akkurat nå. Hjelp barnet til å forstå hva som skjer i dem, og å få et vokabular for tanker og følelser.
– Alle følelser er lov, men ikke alle handlinger. For å unngå et uheldig mønster av konfliktsituasjoner med barnet, kan du være bevisst på ikke å gi etter for mas og ulydighet - da lærer barnet at grensene ikke egentlig teller. Hvis du imidlertid ombestemmer deg (det er lov!), gi en forklaring.
Foreldre har lov til å være strenge i stemmen når det er grunn til det, selv om det er vondt for barnet å ta innover seg at det har gjort noe galt. Det er verdifullt å øve på både å ta selvkritikk og å tåle legitimt dårlig samvittighet, påpeker psykologen.
– Man må også kunne gripe inn fysisk og fjerne barnet fra en situasjon, litt avhengig av alder. Deretter kan man bruke tid på å sette ord på barnets følelser, og hjelpe dem med å forstå situasjonen.
Hensyn til andre
Det er viktig at en del av oppdragelsen handler om å ta hensyn til andre, og at barn skjønner at andres behov er like viktige som deres egne, mener Resaland.
– Hva burde moren i denne hendelsen gjort?
– Jeg var ikke der og vet ikke tydelig hva som skjedde, men i en sånn situasjon ville jeg sagt tydelig, men vennlig, fra til barnet, hjulpet ham med å slutte, for eksempel ved å ta ham i hånden og lede ham vekk. Og,hvis dette ikke hjalp, tatt ham med ut av butikken mens jeg beklaget til den ansatte så barnet hørte det.
– Etterpå ville jeg snakket rolig og varmt med barnet om hvorfor vi ikke kan oppføre oss sånn, og hørt hans tanker om det som skjedde, sier Resaland.
Hun legger til at vi sjelden har hele historien når vi observerer noen utenfra, for eksempel i butikken.
– Noen barn har for eksempel utfordringer som ikke synes, og foreldrene kan føle seg hjelpeløse i en svært krevende situasjon, avslutter Resaland.
