De blå sidene
Jeg tok et oppgjør med sønnen min. Så en morgen ringte han og ba om en prat
Magnus, vår eneste sønn, skiftet jenter som andre skiftet skjorter. Han slo seg ikke til ro med noen. Ikke før han møtte Evelyn …
Han var ikke gamle karen, Magnus, da han kom hjem med sin første kjæreste. Sølvi het hun og var verdens søteste jente.
Uskyldsblått blikk og villig til å selge sjelen sin for å beholde vår kjekke, sjarmerende sønn. For han var kjekk, og han visste å bruke sjarmen sin. Sølvi ble vraket etter noen få uker. Så fulgte Karianne.
Sjenert og tilbakeholden lot hun Magnus styre livet sitt et halvt års tid. Så overtok Beate. To år eldre enn Magnus.
– Jeg tror jeg trenger noen som er like moden som meg, sa Magnus.
Men sannheten var at han var svært umoden, og like umoden var han da han slo opp med henne etter tre-fire måneder. Da var han 20 år.
12—14 svigerdøtre, 10 år og to barnebarn senere så jeg at han fremdeles var like flyktig og like lite villig til å ta ansvar.
Barna hadde han fått med forskjellige damer. To jenter, på tre år og fem år. Begge mødrene var kjekke jenter som sørget da Magnus hoppet videre til neste forhold.
Nå var det altså Evelyn, som var 10 år eldre og hadde tre barn fra før, som var samboeren hans. Flere av hans forhenværende besøkte meg fortsatt og ville at vi skulle holde kontakten.
Det var så det gikk rundt i hodet mitt av og til av alle telefonene, alle tårene og all sjalusien de følte overfor den neste på listen.
Selv satt jeg mellom barken og veden og visste hverken ut eller inn. Mannen min, Arnfinn, sa at jeg ikke måtte ta alt innover meg.
– Magnus er snill, det ordner seg nok. Valpefakter har vel alle hatt, sa han.
Frekk og beregnende
Arnfinn hadde kanskje rett, men hvor lenge skulle vi vente på at valpen ble en smule voksen og viste ansvar? Nå var Magnus 30, det var på tide han slo seg til ro, mente nå jeg.
Og da han endelig kom og påsto at han hadde funnet den rette, var det altså denne Evelyn. Guttene hennes var 12, 10 og 7 år, og dem hadde jeg vel akseptert, men jeg klarte ikke å like Evelyn.
Faktisk mislikte jeg henne mer og mer, etter hvert som jeg ble kjent med henne. Jeg syntes hun var frekk, beregnende og dominerende, og det var tydelig at hun hadde fått Magnus til å danse etter sin pipe.
Snart begynte Magnus og Evelyn å mene at jeg skulle være bestemor for hennes tre viltre gutter.
Jeg er vanligvis glad i barn, men disse guttene hadde for mye av morens væremåte til at jeg kunne like dem.
De var bråkete, uoppdragne, kranglete og tok seg til rette, akkurat som Evelyn. Egentlig var det vel synd på dem, for de hadde sikkert måttet venne seg til alle menneskene som hadde kommet og gått i livene deres.
Men jeg hadde ikke overskudd til å gå inn i rollen som bestemor for disse ungene, jeg hadde mer enn nok med mine egne barnebarn.
For første gang håpet jeg at forholdet mellom Magnus og en kjæreste måtte ryke.
Opp igjennom årene hadde jeg grublet mye over hva som hadde gått galt med oppdragelsen vår, siden Magnus var blitt slik en rundbrenner.
Han var pen og kjekk og lignet farfaren sin, som var død før jeg kom inn i familien, men på bilder så jeg den samme sjarmen og det samme glimtet i øynene.
Men svigerfar hadde aldri misbrukt sjarmen sin, ifølge svigermor. Som også syntes det gikk for langt med Magnus' damebekjentskaper.
Les også (+): Etter 20 år var all fysisk nærhet borte og vi ble skilt. Så skjedde noe ingen av oss hadde tenkt på
Da sprakk jeg
Så kom helgen da Arnfinn og jeg skulle dra opp til campingvognen vår på fjellet. Småjentene til Magnus skulle være med oss denne helgen, og vi holdt på å pakke bilen da Magnus ringte.
– Du, vi trenger barnevakt i helgen, sa han. – Evelyn er sliten, og vi skal en tur til København for å slappe av.
– Slapp av hvor dere vil, sa jeg. – Dra hvor dere vil, men ta guttene med dere. Her er det fullt.
Magnus ble sur og kalte meg en egoistisk mor og bestemor.
– Guttene har gledet seg til å komme på fjellet, sa han.
– Det samme har jentene og vi, sa jeg. – Og nå orker jeg ikke mer, la jeg til.
– I alle år har jeg tatt imot alle dine nye damer og inkludert dem i familien. Og like fort har du vraket dem. Og som om ikke det er nok, så er du i ferd med å vrake dine egne døtre. Skamme deg burde du!
Jeg skrek nå. For jeg hadde den siste tiden hørt av mødrene til de to barnabarna våre at Magnus nærmest ga blaffen i småjentene.
Han brøt avtale etter avtale, med det resultat at jentene ikke hadde tillit til ham.
– Tenk å la døtrene dine gå for lut og kaldt vann, skrek jeg til slutt. – For en mann du er!
Arnfinn forsøkte å hysje på meg, men nå var jeg ikke til å stoppe. Magnus fikk høre hva jeg mente om både ham og Evelyn.
Det ble en fin helg for oss, selv om jeg grublet over om jeg hadde vært for krass.
Visst var jeg glad i sønnen min, og jeg ville mer enn gjerne hjelpe til. Det hadde jeg da også gjort. Strukket meg til og med svært langt, ville jeg påstå.
Magnus lot ikke høre fra seg på noen uker. Så en dag ringte han og sa han skulle gifte seg med Evelyn. Det ville bli bedre for guttene også, mente han.
– Ja, de trenger vel en stabil faktor i livet sitt, sa jeg. – Men om det er så bra for deg, er en annen sak. Takk og pris at du tross alt har vært så heldig med mødrene til dine egne unger. Ren flaks vil jeg kalle det. Ellers hadde vel jentene dine ligget tynt an, de også. Slik som villstyringene til Evelyn.
Jeg hørte selv hvor ekkel jeg var. Denne gang burde jeg bare ha gratulert og holdt følelsene og tankene mine for meg selv. Men jeg klarte det ikke. Det var vel fortvilelsen over den glade nyheten som drev meg.
Etterpå gråt jeg. Jeg var jo så glad i denne gutten vår og ønsket bare at han skulle falle til ro og få det bra. Nå var han jo villig til å ta ansvar, men dessverre trodde jeg ikke han ville få det bta med Evelyn.
Det ble en tung tid. Heldigvis hadde jeg god kontakt med småjentene og mødrene deres. Særlig en av hans ekser og mor til en av døtrene, Janne, var til god støtte.
Hun var liten og vever, men sterk og ikke minst varmhjertet og klok. Voksen og fornuftig hadde hun alltid vært. Absolutt en av dem jeg hadde ønsket Magnus hadde slått seg til ro med.
Janne hadde ben i nesen. Magnus sviktet henne da hun ble gravid, likevel var det ikke snakk om abort. Og hun sviktet aldri Arnfinn og meg.
– Det er viktig at vi har fin kontakt, og dere skal vite at jeg er veldig glad for at datteren min har så koselige besteforeldre, sa hun en gang. Det varmet virkelig å høre disse ordene.
Det gikk noen uker uten at vi hørte fra Magnus. Så en morgen ringte han og ba om en prat. Stemmen var spakere nå.
– Det er slutt med Evelyn, sa han.
– Du hadde helt rett, mor, hun var ikke helt god. Men hun hadde en veldig makt over meg. Dessuten syntes jeg synd på ungene hennes. Hun var en forferdelig mor, det kan jeg nå si like ut.
Magnus fortalte at barnevernet hadde vært inne i bildet flere ganger.
Dessuten drakk Evelyn for mye og kunne bli aggressiv når hun ble beruset. Noe som gikk ut over både ungene og Magnus.
Nå gikk Evelyn på fylla igjen, og ungene var omsider plassert i fosterhjem. Der hadde de det bra, det hadde Magnus forsikret seg om.
Les også (+): Jeg fikk sjokk da jeg skjønte hva kona drev med på Tinder
Alt endte godt
Jeg ba ham komme hjem og spise formiddagsmat, så kunne vi fortsette praten. Han kom, og vi fikk snakket skikkelig ut. Luften ble renset.
Litt etter litt fikk han tilbake kontakten med sine to skjønne døtre. Og han fullførte ingeniørutdannelsen sin med gode resultater.
Det turbulente forholdet til Evelyn hadde nemlig ført til at han hadde måttet avbryte utdannelsen like før eksamen, han fikk aldri ro til å lese.
I et helt år var han uten kjæreste, i alle fall presenterte han ikke noen for oss. Alt var i ferd med å roe seg, og Magnus lot endelig til å ha blitt voksen.
Men så kom han en kveld og sa han skulle gifte seg om to måneder. Jeg fikk hakeslipp og kjente hvor skuffet jeg ble. Begynte han nå med det samme kjøret igjen?
Komme her og si at han skulle gifte seg! Han kunne da knapt kjenne jenta.
– Og hvor lenge har dette forholdet vart, da? spurte jeg.
Jeg hørte selv at stemmen var skarp og spydig. Jeg som hadde trodd han endelig hadde lært leksen sin.
Men spydighetene prellet av på Magnus. Han smilte stort.
– Forholdet har vel ikke vart mer enn et par måneder, sa han rolig.
– Ikke denne gangen, men tidligere varte det jo i over et år og resulterte i et barn. Janne og jeg har bestemt oss for at vi skal dele resten av livet. Jeg er blitt voksen, mor, endelig. Jeg vet, dypt inni meg, at denne gang ønsker jeg virkelig å gifte meg — med Janne.
Han gikk ut og hentet Janne, som hadde ventet i bilen. Jeg klemte henne, og gledestårene rant.
– Du kan tro jeg har hatt lyst til å fortelle deg at Magnus og jeg var blitt kjærester igjen, lo hun. – Men jeg klarte å holde tett. Selv Gunnhild har ingenting ant før i dag. Nå gleder hun seg til å være brudepike, hun er helt oppe i skyene.
– Emma skal selvsagt også være brudepike, brøt Magnus inn. – Det skal ikke gjøres forskjell på døtrene mine.
Jeg gråt av glede. Arnfinn la armene rundt meg. Dette var nesten for godt til å være sant.
– Endelig ser det ut til at gutten vår er blitt voksen, hvisket han.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 18/01 2024.
