Foreldrestiler
Sjekk hvilken foreldrestil du har
Vi har fire foreldrestiler, men hvilken er den mest ideelle? Den autoritære, autoritative, ettergivende eller den forsømmende? Test deg selv her.
– Den foreldrestilen du benytter mest avgjør hvordan barnet ditt har det og samspillet mellom deres, sier familieterapeut Mette Sannes til Klikk.no.
Hun forteller at det finnes fire foreldrestiler. Det er den autoritative, autoritære, ettergivende og den forsømmende.
Autoritative foreldre
Foreldre i denne kategorien viser i mesteparten av tiden et stort engasjement og kjærlighet for barna sine.
– Foreldre viser mye varme, samtidig som de setter tydelige grenser og krav, men som er meningsfulle og passende for barnet, sier Sannes.
Foreldre lar barna medvirke og være med å diskutere uten at det nødvendigvis blir slik barnet ønsker det.
– Studier viser en sterk sammenheng mellom tydelige forventinger og passende disiplin. Klare og gode beskjeder gir forutsigbarhet hos barnet. Det blir dermed lettere for barn å vite hva de skal forholde seg til og dermed følge beskjeder, sier familieterapeuten
Autoritære forledre
Barn som har foreldre med en autoritær foreldrestil kan oppleve foreldrene som strenge og skremmende.
– Dette er foreldre som utviser stor kontroll og setter grenser uten forklaring og som ikke gir mening for barnet. De praktiserer straff hvis barnet ikke hører etter. Det stilles gjerne krav som ikke er passende i forhold til barnets alder og foreldrene kan oppleves lite emosjonelt inntonende på barnet, sier Sannes.
Barnet lærer lite av en slik foreldrestil, de hører på foreldrene for å unngå konsekvenser eller de kommer i sterk opposisjon fordi grensene ikke gir mening.
– Stilen henger ofte sammen med problematferd hos barnet og problemfylt samspill mellom barn og foreldre. Studier viser at de foreldrene som hadde en hovedvekt på autoritær oppdragerstil, hadde også psykiske utfordringer, forteller Sannes.
Les også: Kjefter du uten respons? Her er triksene for å få barnet til å høre etter
Ettergivende foreldre
Ettergivende foreldre er foreldre som forsøker å sette grenser og si nei, men ender opp med å si ja når barnet maser.
– Disse barna blir gode på å forhandle og får ofte viljen sin. Foreldrene kan være varme og omsorgsfulle, men har ofte lite grenser/krav og barna kan se på foreldrene som «svake», sier Sannes.
– Disse barna kan strekke strikken lagt på «jakt etter» hvor grensen går. Og blir gjerne sett på som små «egenrådige prinser og prinsesser» i barnehage og skole. De kan streve sosialt da de mangler tydelige grenser for seg selv og overfor andre, legger hun til.
Barna kan ofte oppleve at dette blir forvirrende og utrygt for dem.
– Jeg ser en økning i samfunnet på foreldre som i dag benytter denne foreldrestilen, sier hun.
Forsømmende foreldre
Foreldre som forsømmer barna, er lite eller ikke tilstedeværende i barnets liv, barnet blir mye overlatt til seg selv og det er lite struktur og forutsigbarhet for barnet.
– Dette er en svært dysfunksjonell og skadelig foreldrestil og henger ofte sammen med utrygge barn og en psykisk uhelse. Foreldrene i denne gruppen har ofte store psykiske utfordringer og/eller rusproblemer, sier Sannes.
Les også (+): – Jeg har fått høre at barnet mitt styrer meg for mye. Bør jeg sette tydelige grenser?
Hvilken foreldrestil har du?
Sannes legger frem et eksempel om grensesetting knyttet til skjermtid:
Hva gjør du hvis barnet vil spille på nettbrett i stedet for å gjøre lekser og begynner å krangle om det.
Hvilken av disse løsningene hadde du gått for?
En forelder som mest benytter en autoritativ foreldrestil vil lage gode regler for skjermtid, som er forutsigbare, tydelige, som forklares og gir mening for barnet og ofte som en belønning etter at lekser er gjort. En slik forelder vil anerkjenne barnets følelser, men likevel være tydelig på reglene som er bestemt.
For eksempel: «Forstår godt at du vil spille i stedet for lekser, men det er viktig at lekser blir gjort mens du fortsatt er opplagt og så kan du kose deg med spilling når du er ferdig.
En autoritær forelder vil kanskje komme med trusler om at hvis du krangler om dette blir det ikke mer spilling resten av uka eller da drar vi ikke på badeland til helgen (som barnet i utgangspunktet var forespeilet).
Konsekvensene gir ikke mening for barnet og har ofte ikke en sammenheng med situasjonen. Barnet lærer lite av foreldrene i disse situasjonene.
En ettergivende forelder har kanskje laget regler for spillingen, men de brytes når barnet begynner å mase, foreldrene går inn i en forhandlingssituasjon med barnet, og ofte går de fra nei til ja etter mye mas fra barnet.
Barnet lærer da at det lønner seg å mase og forhandle og man kommer raskt inn i et uheldig samspillsmønster hvor foreldrene ikke lenger har regien. Foreldrene blir inkonsekvente, sier både nei og ja, som skaper et stort handlingsrom for barna til å få sin vilje igjennom.
Foreldre med en forsømmende foreldrestil vil antakelig ikke havne i en krangel, da de hverken bryr seg om barna gjør lekser eller spiller så lenge foreldrene får være i fred
Kilde: Familieterapeut Mette Sannes
Les også: Familieterapeutens advarsel til foreldre: – Kan svekke tilknytningen og skape psykiske lidelser
Den ideelle foreldrestilen
Rune Flaaten Bjørk er førstelektor og psykologspesialist ved psykologisk institutt. Han forteller den mest ideelle foreldrestilen er den autorative, og den verste er den forsømmende. Han påpeker også at det er kulturbetinget.
– De fleste studier er gjort på amerikanske middelklassefamilier. Der ser det ut til at den autoritative er forbundet med best utfall hos barna.
– Det er også gjort studier av afroamerikanske lavinntektsfamilier der man finner at den autoritære foreldrestilen i noen tilfelle er forbunnet med bedre utfall hos barna, antagelig fordi barna vokser opp i et hardt miljø der grensesetting er veldig viktig.
– I Norge er det mye som tyder på at den autorative er den beste, sier Bjørk til Klikk.no.
Han påpeker også en trend der foreldre er mer empatiske og viser mer forståelse for følelser i dag enn før.
– Vi ser stadig slike diskusjoner i media. Mange havner mer i en ettergivende foreldrestil, der de glemmer å sette grenser, sier han.
Det er helt normalt å veksle mellom de tre første foreldrestilene, autoritativ, autoritær og ettergivende, påpeker Sannes.
– Barn er robuste og tåler at foreldre av og til er slitne, inkonsekvente og ikke bestandig er like intonende på barnet så lenge de opplever en grunnleggende varme, engasjement og kjærlighet fra foreldrene, sier hun og fortsetter:
– Men som jeg sa innledningsvis, det er den foreldrestilen du benytter mest som avgjør hvordan du og barnet har det sammen og hvordan barnet har det med seg selv.
