Ettergivende og autoritære foreldre

Barnelegens hjertesukk: – Ofte lurer jeg på hvem som skal bestemme - foreldre eller barna?

– Foreldre bør være litt mer autoritære. De bør være klar på hvem som bestemmer, sier barnelege Bente Krange Kvenshagen.

GRENSESETTING: Barnelege Bente Krane Kvenshagen mener foreldre bør være litt mer autoritære, og aller helst autoritative.
GRENSESETTING: Barnelege Bente Krane Kvenshagen mener foreldre bør være litt mer autoritære, og aller helst autoritative. Foto: Privat
Først publisert Sist oppdatert

«I dag har jeg hatt et barn på kontoret som jeg aldri fikk undersøkt. Barnet nektet å ta av jakken, og enda mindre genser og overtrekksbukse. Barnet var så stor at han forsto alt jeg sa og forklarte. Men det var plent nei.

Far var ikke behjelpelig, han ba barnet vær så snill og samarbeide. Barnet vant. De gikk uten undersøkelse og uten helsehjelp. Dette er ikke helt sjelden jeg opplever.

Ganske ofte argumenterer foreldre med barn i 2-3 års alderen så lenge om å ta av tøyet at jeg sier jeg får gå i posthyllen mens dere diskuterer. Det er mulig jeg stikker hånden i vepsebolet igjen, men ofte lurer jeg på hvem som skal bestemme - foreldre eller barna? (...) »

Dette skrev barnelege Bente Krane Kvenshagen (65) på sin Instagram-profil.

– Bør være litt mer autoritære

Innlegget har fått over 1000 likes og 140 kommentarer. Mange foreldre er enig og applauderer innlegget. Andre er kritiske, og mener blant annet at barnelegen har en «gammeldags tankegang», som det står i ett av kommentarene.

– Jeg synes man skal respektere eldre menneskers erfaring - både faglig, men også deres livserfaringer. Kan det være at dagens foreldregenerasjon er for ettergivende?, sier hun til Klikk.no og fortsetter:

– Problemet oppstår både på skoler, barnehager og tannleger. Det er mange som har kommet til meg med samme opplevelse, der de har møtt på barn med mangel på respekt og uten tydelig grensesetting.

I den omtalte situasjonen prøvde barnelegen å forklare til barnet at det ikke var noe farlig, og at hun kun skulle ta en titt på ham.

– Dette var en gutt på rundt 7-8 år som forsto godt hva jeg sa. Men han var helt urokkelig. Han ville ingenting. Til slutt sa jeg til faren: «Enten må dere dra, eller så må du som forelder få ham til å ta av tøyet.»

Faren besluttet å dra fra legekontoret uten gjennomført legeundersøkelse på sønnen.

– Min personlige mening er at foreldre bør være litt mer autoritære, uten at det betyr overgrep av noe slag. Men aller helst autoritative. Bare vær klar på hvem som bestemmer, sier Kvenshagen.

Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå

Fire foreldrestiler

Rune Flaaten Bjørk er førstelektor og psykologspesialist ved psykologisk institutt.

Han forteller det i utviklingspsykologien har vært vanlig å skille mellom fire ulike foreldrestiler: Den autoritative, den autoritære, den ettergivende og den forsømmende.

Her er de fire foreldrestilene i korte trekk:

ETTERGIVENDE: Psykologspesialist Rune Flaaten Bjørk forteller at mange foreldre er ettergivende. Den ideelle foreldrestilen i Norge er autoritative foreldre.
ETTERGIVENDE: Psykologspesialist Rune Flaaten Bjørk forteller at mange foreldre er ettergivende. Den ideelle foreldrestilen i Norge er autoritative foreldre. Foto: Privat

Den autoritative: Høy på varme, men også tydelig på grenser og kontroll.

Den autoritære: Tydelig på grenser og kontroll, men lite varme og omsorg.

Den ettergivende: Veldig varm, men lav på kontroll og grensesetting.

Den forsømmende: Både lav på varme og kontroll.

Han forteller den mest ideelle foreldrestilen er den autoritative, og den verste er den forsømmende. Han påpeker også at det er kulturbetinget.

– De fleste studier er gjort på amerikanske middelklassefamilier. Der ser det ut til at den autoritative er forbundet med best utfall hos barna.

– Det er også gjort studier av afroamerikanske lavinntektsfamilier der man finner at den autoritære foreldrestilen i noen tilfelle er forbunnet med bedre utfall hos barna, antagelig fordi barna vokser opp i et hardt miljø der grensesetting er veldig viktig.

– I Norge er det mye som tyder på at den autoritative er den beste, sier Bjørk til Klikk.no.

Han påpeker også en trend der foreldre er mer empatiske og viser mer forståelse for følelser i dag enn før.

– Vi ser stadig slike diskusjoner i media. Mange havner mer i en ettergivende foreldrestil, der de glemmer å sette grenser, sier han.

– Kan det føre til mindre robuste barn?

– Det har man ikke nok grunnlag til å si så mye om. Det man vet, er at barn trenger både varme og kontroll, svarer han.

Les også (+): – Jeg har fått høre at barnet mitt styrer meg for mye. Bør jeg sette tydelige grenser?

5x1 regel

I psykologien har de en 5x1 regel, informerer Bjørk. Han mener den er godt dokumenter og fungerer bra.

– Hver gang du setter én grense for et barn, bør du også gi fem anerkjennende tilbakemeldinger i løpet av dagen.

Dersom man er for opptatt av å sette grenser, kan man havne i et negativt samspillmønster der man kun setter grenser, og mangler varme og kjærlighet.

– Det kan føre til enda mer atferdsvansker. Barn trenger hjelp til å håndtere tanker, følelser og atferden sin på en hjelpsom måte.

– Hvordan ville de ulike foreldrestilene reagert i den hendelsen som er beskrevet ovenfor?

– Den ettergivende ville gjort det faren gjorde: droppet undersøkelsen. Den autoritære ville holdt barnet og kledd det av. Vi vet av erfaring fra klinikken at den autoritære måten er lite hjelpsom på lang sikt, da man kan få et barn som utvikler mer frykt og motstand for legebesøk.

– Den autoritative, som er den beste, ville hjulpet barnet til å håndtere det barnet synes er vanskelig. Den ville veiledet, hjulpet og støttet barnet, og hjulpet barnet gjennom legeundersøkelsen ved å bidra til at barnet kler av seg uten bruk av makt, men dialog.

For eksempel ved å vise forståelse og empati, eller hjelp av en belønning etter legebesøket.

– Målet er å samarbeide og kommunisere, men det er ingen foreldre som er perfekt dialog med ungene sine tjuefire-sju. Det er også lov å be barnet om å skjerpe seg inni mellom også.

– Den forsømmende ville nok ikke dratt til legen i utgangspunktet, fniser han.

Bjørk påpeker at det å unngå noe man synes er ubehagelig, ikke er en god strategi.

– Generelt er konsekvensen av unngåelse for de tingene som ikke er farlig, mer unngåelse senere. Men her er det vanskelig å vite om det ligger en annen årsak til bunns som barnet ikke har vært åpen om.

Bør forberedes

Barnelegen mener barn bør forberedes før legebesøk.

– En så stor gutt kan forberedes veldig på hva som skal skje på forhånd. Min oppfatning er: Vil de ikke, så skal de. Noen ganger er det bedre å bare gjøre det. Da opplever de at det ikke er farlig. De får en god opplevelse.

Bjørk er enig med Kvenshagen om å forberede barnet, men han råder også å gi barnet noe å se frem til etter å ha gjort noe de synes er ubehagelig.

– For mine barn har det aldri vært et alternativ å ikke dra til legen eller ikke kle av seg dersom legen ber om det. Jeg har heller valgt å anerkjenne tankene og følelsene deres, men å samtidig belønne atferden ved å gjøre noe hyggelig sammen etterpå, slik som en tur på Mac Donalds for eksempel, sier Bjørk.

– Ikke så veldig sunt, kanskje, men veldig koselig, legger han til fnisende.