VANNKOPPER
Ingunn og Thomas trodde at Luca (1) bare hadde vannkopper – nå advarer de andre
Som storebrødrene sine fikk Luca den vanlige barnesykdommen vannkopper. Allmenntilstanden ble imidlertid brått veldig dårlig og alvorlig, og endte med en ukes opphold på sykehuset. Nå oppfordrer foreldrene å følge magefølelsen.
– I forkant av at Luca ble syk hadde begge storebrødrene hans på 3 og 7 år hatt vannkopper, så da vi en dag fant en prikk hos yngstemann, regnet vi jo med at det var vannkopper han også hadde fått, forteller Ingunn Molvik Sætre (32). Familien på fem bor på Kvalvågen i Austrheim kommune.
Det hele startet med to små prikker på den lille kroppen. Luca var ellers i god form. I løpet av det neste døgnet kom det noen få til, før det «eksploderte» en mandagsmorgen – to døgn etter de første prikkene hadde dukket opp.
– Vannkoppene var litt annerledes enn hos de to andre guttene våre: De var mer i klynge, og flere av de var ikke væskefylte. I tillegg til at vannkoppene var så mange, fikk Luca nærmere 40 i feber på kvelden. Allmenntilstanden hadde også vært dårlig gjennom hele dagen, sier mammaen.
Nesten ingen ting av mat eller drikke gikk ned, og selv etter å ha gitt maks døgndose med Paracet, lå feberen fremdeles på det samme.
Mens Ingunn ble igjen hjemme sammen med de to eldste, dro pappa Thomas (32) av gårde til legevakten med Luca sent på kvelden.
– Vi ble godt tatt imot og ivaretatt både på telefon og ved oppmøte. Etter litt venting kom vi inn til legen. Etter en rask undersøkelse konkluderte de med at det ikke var grunn til bekymring, men at vi kunne ta kontakt igjen dersom Luca skulle bli dårligere, forteller Thomas.
– Jeg fikk beskjed om at vi kunne forsøke Nurofen (Ibux) for å få ned feberen. Det stusset jeg over. Jeg spurte om legen var sikker, og fikk til svar at det skulle gå fint. Vi valgte likevel å ikke gi dette medikamentet, siden vi hadde både hørt og lest at det kan forverre sykdomsforløpet hos barn med vannkopper, legger han til.
Les mer: Legene advarer mot bruk av Ibux ved vannkopper
Vel hjemme igjen prøvde familien å finne roen. Etter hvert sovnet Luca, men feberen var fortsatt høy.
At feberen ikke ville gå ned, selv med inntak av Paracet, uroet foreldrene. Den natten sov pappaen inne hos Luca, slik at han ofte kunne se til sønnen.
– Dagen etter var allmenntilstanden fortsatt dårlig. Midt på dagen gikk feberen litt ned, og lå på i underkant av 39 grader. Vi kjente på en lettelse, og håpet at det nå ville snu og gå riktig vei.
– Formen ble likevel ikke bedre utover dagen, og på kvelden ble tempen målt til hele 40,6 grader. Da bestemte jeg at vi på nytt måtte oppsøke legevakten, forteller Thomas.
Les også: Jonas var alene hjemme med sønnen Liam (4) da han merket symptomene. Så ble alt svart
Redsel og blålys
Med Luca trygt plassert i barnesetet startet Thomas på den 45 minutter lange turen til legevakten. Hele tiden fulgte han med på sønnen via speil og lys i baksetet. Etter rundt 15 minutter kjente han på en uro, og valgte å stoppe bilen for å se til sønnen.
– Han virket sløvere enn normalt. Jeg fikk kontakt med ham, og han responderte med blikkontakt og var våken, men likevel annerledes enn vanlig.
– Jeg ringte legevakten for å fortelle at tilstanden hadde forverret seg. Legevakten koblet AMK på samtalen, og det ble besluttet at en ambulanse skulle kjøre oss i møte.
Om lag 15 minutter senere så Thomas blålys. Han blinket selv med lysene som avtalt for å gi seg til kjenne og få ambulansen til å stoppe.
Raskt ble Luca båret inn i ambulansen og undersøkt. Etter kort tid ble det bestemt at turen skulle gå til barneklinikken ved Haukeland sykehus med blålys.
– Jeg kjente på litt uro, men visste at vi var i trygge hender nå. Fra jobben min offshore og som frivillig på redningsskøyte har jeg erfaring med stressende situasjoner. Det gir en trygghet for meg ved hendelser som dette, forteller Thomas åpenhjertig.
Vel fremme ble de to godt tatt imot av leger og sykepleiere. På grunn av de smittsomme vannkoppene, men også for å beskytte mot andre virus, ble Luca lagt på isolat.
Sepsis
Sepsis kalles også blodforgiftning.
- Sepsis er altså ikke en forgiftning, men en alvorlig betennelsestilstand forårsaket av bakterier som spres via blodet.
- Dette fører ofte til kraftige febertokter og frysninger, og allmenntilstanden blir relativt raskt betydelig redusert.
Kilde: NHI.no
I den tidlige fasen var overlegen usikker på hva det kunne være, men fortalte pappaen at man ikke kunne utelukke sepsis (blodforgiftning).
Alt ble gjort for å finne svar på hvorfor den lille gutten var blitt så syk.
– Legen bestemte seg raskt for å starte behandling for blant annet blodforgiftning, i tilfelle det skulle vise seg å dreie seg om nettopp dette. Luca fikk intravenøs antibiotika, morfin, sukker og salt oppløst i væske. Den diagnosen ble jo snart bekreftet, og vi er takknemlige for at behandlingen startet så tidlig.
– Det ble i tillegg tatt prøve av spinalvæsken for å sjekke for infeksjon i nervesystemet, altså hjernehinnebetennelse. Denne prøven kom tilbake positiv. På et tidspunkt trodde legene at Luca var rammet av både sepsis og hjernehinnebetennelse. Det er klart jeg ble redd, sier Thomas ærlig.
Heldigvis skulle det vise seg at denne prøven viste falskt positiv. Etter å ha blitt behandlet for begge tilstandene i noen dager, kom bekreftelsen på at 1,5-åringen likevel ikke hadde virus i spinalvæsken.
Hele veien ble foreldrene godt ivaretatt, holdt oppdatert om alvorlighetsgraden i sykdomsbildet og behandlingen som sønnen mottok.
Les også (+): Da datteren (3) våknet om nettene og klappet på noe i luften i hjørnet av soverommet, tok Cathrine kontakt med Lilli Bendriss
Takknemlige for omsorgen
Etter et par dager viste Luca tegn til bedring. Foreldrene er fulle av lovord overfor helsepersonellet, og snakker varmt om måten de ble ivaretatt på i løpet av de syv døgnene som måtte tilbringes på sykehuset.
– Omsorgen fra både leger og sykepleiere betydde enormt mye i en situasjon som dette. Det gjorde en tøff tid litt enklere å takle, sier Ingunn takknemlig.
I dag er Luca frisk fra både vannkopper og blodforgiftning. Han har begynt å komme inn i de vanlige hverdagsrutinene igjen, og går i barnehagen som normalt.
Arr og sår etter vannkopper på den lille kroppen minner om hva han nylig har gått i gjennom.
– Da alt dette sto på var det travelt med to andre barn hjemme. Vi fikk i liten grad mulighet til å reflektere så mye over situasjonen der og da.
– Nå som hverdagen er tilbake, preger det oss ikke i så stor grad lenger. Vi føler vi har taklet situasjonen bra, selv om det selvsagt var skummelt, sier Ingunn.
Noen tanker har likevel streifet foreldrene, og ført til ettertanke: Hva om vi ikke hadde oppsøkt legevakt den andre gangen? Hva om vi hadde valgt å se det an? Eller hva om vi hadde lyttet til den ene legens råd og gitt Luca Ibux?
– Vi vet at dersom vi hadde kommet inn på sykehuset en dag senere, ville det mest sannsynlig blitt igangsatt intensivbehandling, sier Thomas stille.
Foreldrene har en helt klar oppfordring til andre som opplever sykdom hos barnet:
– Kjenn på magefølelsen din. Om barnet er sykt med nedsatt allmentilstand over tid, selv om det dreier seg om i utgangspunktet «uskyldige» sykdommer som vannkopper, så ikke nøl med å oppsøke lege. Heller en gang for mye, enn en for lite.
– Som foreldre kjenner man barna sine best, og ser forandringer raskt. Ikke gi deg dersom du føler at noe ikke stemmer, og slå deg i alle fall ikke til ro med rådet om «å se det an» dersom du sitter med en dårlig følelse, sier Ingunn.
Les også: Feber hos barn - dette må du vite
Søk legehjelp
Barnelege Bård Fossli Jensen, spesialist i barnesykdommer ved Nydalen Helsehus, råder å søke legehjelp dersom du som forelder ikke føler deg trygg.
– Så lenge barn er i noenlunde form, spiser litt og drikker bra, er det bare å la naturen gå sin gang. Men dersom du er usikker og bekymret, er det lurt å søke legehjelp. Alle sykdommer kan utvikle seg til noe mer alvorlig. Også noe så trygt og vanlig som vannkopper, sier han til Klikk.no.
Når bør jeg kontakte legen ved feber?
- Hvis barnet ditt har feber og nedsatt allmenntilstand (sløv, dårlig kontakt, lite inntak av mat og væske).
- Hvis barnet er så plaget at det har behov for paracetamol utover to-tre dager.
- Hvis barnet ditt er tre måneder eller mindre.
- Hvis barnet ditt har feberkramper.
- Hvis du ellers er engstelig for at barnet ditt har en alvorlig sykdom.
Kilde: Morten Finckenhagen og Helsenorge.no
Morten Finckenhagen er overlege i enhet for riktig bruk av legemidler ved Statens legemiddelverk. Han forteller at vannkopper vanligvis er ganske snill hos ellers friske barn, men at det finnes noen unntak.
– Det er hos barn med svekket immunforsvar og personer med underliggende, alvorlige sykdommer for eksempel. Da kan det ramme alvorlig, og innebære større konsekvenser, men det er sjeldent, sier Finckenhagen til Klikk.no.
– Dersom man faller innenfor denne gruppen, bør man ta kontakt med lege og diskutere behov for vaksine mot vannkopper. Uvaksinerte barn i denne gruppen som har vært utsatt for smitte, skal behandles med antistoffer mot viruset for å forebygge alvorlige komplikasjoner, legger han til.
Videre advarer Finckenhagen mot bruk av Ibuprofen ved vannkopper.
– Bruk av ibuprofen ved vannkopper kan i sjeldne tilfeller føre til alvorlige, livstruende bakterielle infeksjoner i hud og bløtvev. I Norge selges ibuprofen mikstur under merkenavnene Ibux og Nurofen. Disse frarådes på det sterkeste ved vannkopper, sier han.
Fakta om vannkopper
Vannkopper er en smittsom barnesykdom og kjennetegnes av lett feber og kløende, væskefylte blemmer. Utslettet blir som regel borte etter en uke.
Vannkopper er mest smittefarlig 1–2 døgn før utbruddet/blemmene kommer, men viruset kan smitte så lenge det kommer nye blemmer.
De fleste får vannkopper som barn og vanligvis bare én gang.
Hovedsymptomet ved vannkopper er utslett. I tillegg er det vanlig med nedsatt allmenntilstand og feber. Utslettet begynner ofte som runde røde flekker på brystet for deretter å spre seg over hele kroppen. Flekkene blir raskt til væskefylte blemmer.
Paracetamol kan dempe smerter og feber.
De fleste barn blir bedre etter en uke. Barnet må sannsynligvis være hjemme fra skolen eller barnehagen.
Kilde: Helsenorge.no