Fra mobbeoffer til forsker:
Alle trodde Nils var dum. I voksen alder viste han at de tok grundig feil
Nils (28) ble utsatt for mye mobbing i oppveksten. Men nå er det ikke lenger noen som erter ham. De applauderer. – Uansett hvor umulige omstendighetene virker, så kan det inntreffe mirakler.
Den lille studenthybelen ligger bare noen steinkast fra universitetet. Her har Nils Eriksson funnet seg til rette i sine første måneder som doktorgradsstipendiat. Da flyttelasset ankom sist sommer, var det enda en revansj for mobbingen Nils ble utsatt for i oppveksten.
Nils' livshistorie er en utrolig fortelling om et menneske som med sin drivkraft har oppfylt en livsdrøm. Det til tross for mobbing og en feilaktig diagnose.
Et ensomt barn
Allerede som ganske liten mente man at Nils hadde en avvikende adferd, og alle trodde han var dum.
Nils vokste opp i Umeå, nord i Sverige. Der ble musikken en flukt inn i tryggheten.
– Rytmiske bevegelser gjorde meg trygg. Jeg stanget hodet mot sofaryggen i takt med musikken, og i barnehagen satt jeg ofte i en gyngestol for meg selv. Jeg var et ensomt barn, og den rytmiske bevegelsen ble min flukt, sier Nils.
I syvårsalderen ble Nils diagnostisert som utviklingshemmet.
– Jeg måtte gjennomgå mange tester. Det var strevsomt, og jeg husker at jeg var så lei alle testene at jeg ikke helt orket å vise hva jeg egentlig klarte, sier Nils.
Ekspertene fastslo at han hadde store begrensninger i evnen til kontakt og sosialt samspill.
Les også: Tegn på Asperger syndrom hos barn
Mente han hadde IQ på 61
Da han begynte i førsteklasse, mente man at Nils hadde en IQ på 61. Grensen for utviklingsforstyrrelse går ved 70. I utredningen ble det også skrevet at Nils' begrensninger var å anse som en del av autismespekteret.
Nils begynte i en vanlig klasse, men skolestarten ble en katastrofe. Han ble ertet og hakket på fra første stund.
– Jeg fikk aldri være med i lekene, og om jeg forsøkte å bli med, ble jeg frosset ut. Derfor rømte jeg fra skolen. Jeg ville rømme fra alt det strevsomme, fra mobbing og utenforskap.
Les også: Elias kom til verden uten livstegn, men så skjedde det noe utrolig
Spesialklasse
Etter en tid gikk det ikke lenger. Nils begynte i en klasse med tilrettelagt undervisning på den samme skolen. Noen klasse for høytfungerende barn med autisme fantes ikke, og dessuten hadde jo Nils fått en diagnose som utviklingshemmet. Men det er stor forskjell på utviklingshemning og en kognitiv diagnose.
Selv om de andre elevene på skolen fortsatte å mobbe ham og kalte han for idiot og andre stygge ting, så fikk Nils til slutt venner.
– Den samhørigheten som vi hadde i klassen, hadde jeg ikke opplevd tidligere. Gruppen var liten, og jeg ble mye roligere. Men vi, som allerede på sett og vis var definert som tapere, ble spesialbehandlet også av pedagogene. Vi hadde ikke riktig evnen til å protestere når enkelte i personalet bedrev en maktutøvelse overfor oss som absolutt ikke var ok.
Les også: Først da Martine var voksen, fikk hun diagnosen
Ble understimulert i spesialklassen
Årene gikk, Nils ble mer moden og kjente stadig sterkere på at han hadde kapasitet til så mye mer enn det spesialklassen hadde å tilby. Han var understimulert.
– Jeg kjente at jeg var på feil plass, og for spesialskoleelever fantes det kun et fåtall valg til videregående, og disse ville dessuten bare lede til alminnelige jobber. Det er kjempebra for dem som trenger det, men det var feil for meg, sier Nils.
Dette er Asperger
Asperger syndrom (ASD) karakterisert ved:
• Forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønster.
• Begrenset og/eller stereotype interesser, aktiviteter og adferdsmønster.
ASD kan deles inn etter alvorlighetsgrad, Asperger syndrom er en mild form for autisme. Personer med Asperger syndrom har vanligvis gode læringsevner, gjerne normal eller over gjennomsnittlig god intelligens og ingen uttalt språkforsinkelse.
Nils valgte en yrkesfaglig linje på videregående spesialskole. Men han ville noe mer og begynte å snakke med moren sin og læreren om at han hadde større mål med livet. Han ville studere, og han bestemte seg for å gå på en folkehøgskole etter spesialskolen hvor han kunne skaffe seg studiekompetanse.
– Alle støttet meg i dette valget, så da jeg var ferdig på spesialskolen, begynte jeg på folkehøyskolen med en gang. Årene der var noen av de lykkeligste i livet mitt.
Les også: Dette er de tidlige tegnene på autisme
Nils flyttet fra Umeå og fikk studere på ordentlig.
– Jeg fikk bekreftelse på at jeg ikke var dum!
Nils visste tidlig at han ville bli barnehagelærer. Han ville være med å gi barn en bra start i livet, noe han selv ikke hadde fått.
– Små barn dømmer ikke mennesker slik voksne gjør. Det var også en av grunnene til valget mitt, forteller Nils og konstaterer at sårene fra barndommen har sittet dypt i ham gjennom årene.
Han har funnet trøst i å skrive om det som har hendt, og mange timer ved PC-en har resultert i en diktsamling.
– Jeg skriver om hvordan jeg er preget av alt jeg har vært utsatt for. Jeg skriver om sinne og vanmakt. Med hjelp av diktene går jeg til angrep på forestillingene om hva som anses normalt og avvikende. Jeg tar også opp den makten som de «normale» mener seg berettiget til å utøve overfor dem som anses som avvikende.
Etter en ny psykologutredning, som ble gjort for fem år siden, ble diagnosen utviklingshemmet fjernet. Nils er normalt begavet, med et høyt fungerende Aspergers syndrom.
– Det er diagnosen som har gjort kometkarrieren min mulig. Den gjør meg drivende og ambisiøs. Til tross for 13 år i spesialklasse gjennomførte jeg studiespesialiseringen på to år, og jeg behøvde ikke å ta noen eksamener på nytt på universitetet, konstaterer Nils stolt.
Les også: Christine (31) tilbrakte 14 år på psykiatriske institusjoner – på grunn av misforståelser
Feiret av hele familien
Foreldre og søsken er stolte av Nils. De har vært en stor støtte gjennom både sorger og fremganger. Da Nils fikk vite at han fikk et doktorgradsstipendiat i barnehagepedagogikk ved Mittuniversitetet i Sundsvall, ble det feiret av hele familien.
– Jeg fikk fine gaver av mine foreldre og søsken. Deretter gikk vi alle sammen ut og spiste en god treretters middag på Umeås fineste restaurant. Det var en gledens dag.
Som stipendiat kombinerer Nils forskerstudier med undervisning. Akkurat nå er han veileder for noen barnehagelærerstudenter.
– Det er en helt ny rolle for meg. Det er som å sette føttene i et par skøyter for første gang – litt ustødig, men det skal nok gå bra! sier Nils og ler.
Nils vil gjerne fortsette å støtte andre som har det tøft, og han håper å kunne gjøre det gjennom å fortelle sin historie.
– Jeg vil inspirere andre, ikke bare personer med min diagnose, men også mennesker generelt. For meg seiret fremtidsdrømmene og drivkraften over det begrensende miljøet jeg ble satt ifra starten. Uansett hvor umulige omstendighetene virker, så kan det inntreffe mirakler. Det er jeg et eksempel på!
