spørsmål og svar

Er det greit at jeg kjefter på barn i barnehagen eller bør jeg heller «sladre» til de ansatte?

Når jeg henter i barnehagen og barna er ute, møter jeg ofte et barn som er fryktelig frekk. – Her bør man trå varsomt, svarer barnehagepedagogen. Les hele svaret.

Pluss ikon
Modellklarert illustrasjonsbilde fra Getty Images. Barnet på bildet har ingenting med saken å gjøre.
Modellklarert illustrasjonsbilde fra Getty Images. Barnet på bildet har ingenting med saken å gjøre. Foto: Getty Images
Først publisert Sist oppdatert

Hei

Når jeg henter i barnehagen og barna er ute, møter jeg ofte et barn som er fryktelig frekk. Han roper stygge ting til foreldre som henter, og jeg har flere ganger opplevd at han har kastet sand på meg.

I mitt eget hjem kvier jeg meg ikke for å kjefte på andre barn ved behov, men jeg synes det er ubehagelig å gjøre det i barnehagen, for der har jo de ansatte ansvar (når de har oppfattet situasjonen har de irettesatt ham, men det er ikke alltid de ser eller hører hva som skjer).

Er det greit at jeg kjefter på barn i barnehagen eller bør jeg heller «sladre» til de ansatte, så de tar seg av det?

Hilsen meg

Hei du!

Det du beskriver som «å kjefte» på andres barn, vil jeg tro heller handler om tydelig grensesetting. Kjefting er et negativt ladet ord, grensesetting er et konstruktivt begrep som er av mer positiv art. Og du gjør det i beste mening.

RAGNHILD FINSTAD EIKÅS: Mor til to tenåringsjenter, utdannet førskolelærer i 1999 og har jobbet som pedagogisk leder i barnehage siden da.
RAGNHILD FINSTAD EIKÅS: Mor til to tenåringsjenter, utdannet førskolelærer i 1999 og har jobbet som pedagogisk leder i barnehage siden da. Foto: Privat

Når barn ikke har akseptabel atferd, og oppfører seg på måten du beskriver, ligger det høyst sannsynlig mer bak enn hva øyet ser. «Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig», er det noe som heter.

Denne gutten kan være nettopp et slikt barn. Og all oppmerksomhet er god oppmerksomhet. Det er trist når slike hendelser forekommer. Man skal trå veldig varsomt i slike tilfeller. Men noe må du kunne si. Noe á la «Hei du. Jeg ser deg hver dag, jeg. Og jeg lurer veldig på hvorfor du kaster sand på meg? Jeg vil ikke at du gjør det».

Så kan du fortsette å si hei til ham når du ser ham. Og hvis han forteller deg navnet sitt, kan du til og med si «Hei Anders»! Det er en fin måte å bli sett på. Det er viktig at du blir tatt på alvor når du sier til personalet hva som foregår. Det er åpenbart at sandkastingen må opphøre, og det er personalet sin oppgave å se til at dette skjer.

Hjelper det ikke å stadig melde fra til dem kort etter at sandkastehendelsene har funnet sted, må du nevne det for barnehagens leder. Jeg håper det blir orden på situasjonen, og at gutten kan bli sett på en positiv måte og få hjelp med det han tydelig strever med.

Hilsen barnehagepedagog Ragnhild Finstad Eikås.

Les flere spørsmål og svar om barn og familieliv her

Mer fra Klikk+: Samleside | Foreldre | Historier fra virkeligheten