Effektiv oppdragelse
– Barna hadde ikke tillit til meg som mor
Unngå høylytt kjefting og ikke ha for mange regler. Det er to av rådene fra terapeut Annabell Stafanussen, som lever av å veilede foreldre.
i 2006. Foto: Privat
- Det er to ting vi som foreldre aldri kan forlange: At barna skal respektere oss og at de skal ha tillit til oss, forteller Annabell Stefanussen.
Tobarnsmoren står bak kurset «Fredsarbeid i heimen», som har hjulpet tusenvis av foreldre til et mer harmonisk familieliv. I høst er hun aktuell med en bok med samme navn som kurset hvor vi kan lære gode metoder for å takle utfordringer på hjemmebane. For eksempel dette med respekt og tillit.
– Vi som foreldre må opptre sånn at barna våre gir oss respekt og har tillit til oss – eller ikke, sier hun.
Selv har hun lært av sine feil. For 17 år siden, da sønnene Magnus og Nikolai var 13 og 10 år gamle, konfronterte de moren med hennes autoritære foreldrestil. De mente at moren var uforutsigbar, at hun kjeftet for mye, var for mye sur.
– De hadde ikke respekt og tillit til meg. Før trodde jeg at det var noe feil med dem, men det var det ikke. Problemet var måten jeg var på selv, innrømmer hun.
Les også: - Jeg nektet femåringen skjerm. Det fikk uante konsekvenser.
Gjorde som faren
Etter samtalen tok hun flere store livsvalg. Hun utdannet seg innen gestaltterapi og endret både på karrieren og på foreldrestilen. De siste årene har hun vært terapeut med onlinekurs på heltid.
– Jeg tror alle foreldre gjør mye som er bra, ting jeg er overbevist om at barna tar med seg til venner, på skolen, videre inn i voksenlivet. Men de tar også med seg skyggesiden, sier hun.
Annabell opplevde selv å ta med seg farens autoritære foreldrestil da hun ble mor. Hun ble fort utålmodig hvis barna var treige og hisset seg opp når de ikke fulgte reglene.
Nettopp dette er noe de fleste foreldre kan kjenne seg igjen i. Når barnet ikke gjør som du ber om, kan det til slutt toppe seg, og du kjefter og skaper en krangel. Her har Annabell en nyttig metode:
– Ta det opp når du er rolig selv og når barnet er rolig. Det jeg får mest tilbakemeldinger på, er hvilken enorm effekt det har, sier hun.
Dette var noe hun selv ble bevisst på etter konfrontasjonen med guttene sine.
– Jeg begynte å trekke meg litt tilbake når jeg hadde kraftige reaksjoner, og ventet til jeg var roligere. Så spurte jeg om vi kunne ta en samtale når begge hadde roet seg, forteller hun.
Snart merket Annabell en klar forbedring i kommunikasjonen.
– Hvis det var noe, enten fra min eller deres side, utviklet vi en tillit som gjorde at vi kunne snakke til hverandre på en respektfull måte.
Umiddelbar effekt
Fredsarbeid i heimen
Annabell Stefanussen har 10 års utdannelse fra Norsk gestaltinstitutt AS, og er utdannet terapeut, veileder, konflikthåndterer og organisasjonsutvikler.
Via hennes nettside (annabellstefanussen.no) kan du bestille gratis kurs og informasjon. Du kan også delta på onlinekurs som arrangeres to ganger i året og private veiledningstimer.
Boken Fredsarbeid i heimen ble utgitt av Cappelen Damm høsten 2021.
En annen ting du bør være bevisst på i foreldrerollen, er hvordan du snakker til barnet.
– Det er lett å utbryte: «Dere ser på meg som en gratis hushjelp! Hvorfor gjør dere ingenting i huset?» når du er kjempefrustrert. Men gjør en endring i måten du uttrykker deg på. Si i stedet: «Nå er huset bomba. Skal vi samarbeide om å rydde i dag eller i morgen?»
Når hun lærer kursdeltagerne denne strategien, får hun ofte spørsmål om hvorvidt barna faktisk begynner å si ja når de snakkes til på denne måten.
– Ikke lenge etter skriver de tilbake til meg: «Nå gjorde jeg det, og da sa de ja». Det er en liten ting, men får stor effekt. Du blir kanskje overrasket over hvor umiddelbart det virker.
Les også: Mor fortviler: – Et system for ekspertforeldre.
Unngå for mange regler
I boken skriver Annabell om hvor viktig det er å være forutsigbar og tydelig overfor barna. Dette gjelder for eksempel når du setter regler.
«Jo flere regler du innfører, jo mer arbeid blir det for deg å følge opp», skriver hun.
Hun sammenligner dette med trafikkreglene.
– Hvis politiet aldri stopper folk som kjører for fort, er det veldig lett å kjøre for fort innimellom. Men jeg har opplevd å få bot og merker at det svir, og vet derfor at det er lurt å følge regelen, sier hun.
På samme måte må vi som foreldre være litt politi hjemme.
– Når du eier reglene du setter, så får du en annen autoritet. Da er du ikke usikker på hvordan du vil ha det, og det fanger barna opp. Det blir liten eller ingen motstand fra barna når du står fjellstøtt i din beslutning, sier hun.
Nye regler bør innføres med tydelighet fra foreldrenes side. Som når barna blir store nok til å få klare regler rundt leggetid eller skjermtid.
– Når du innfører en ny regel i familien, er det naturlig at barna vil protestere til å begynne med, men protestene blir mindre og forsvinner raskere når du holder fast på beslutningen din.
Hun trekker frem sin egen erfaring med leggetid:
– Vi hadde en regel om at det var de voksne som bestemte leggetid. Denne regelen var det aldri i tvil om, og da ble det aldri usikkerhet om hvem som skulle bestemme det. Barna testet ikke ut grensene, for vi var så klare på det: Leggetid bestemmer vi. En venninne av meg var ikke like konsekvent, og for et sirkus det var hos henne om kvelden! Det var ikke forutsigbart for barna når de skulle være i seng, så de tøyde grensen. Det ble alltid spetakkel rundt leggetid.
– Poenget er altså: Forsøk å ha noen få regler som du tenker er kjempeviktige, som du kan følge opp, helt til ungene slutter å teste deg. Det kan være om skjermtid, leggetid, utetid … hva som helst. Når barna forstår at du ikke endrer det, slutter de å teste det ut.
Les også: – Du som henter for sent i barnehagen og glemmer barnebursdager: Du gjør så godt du kan!
Viktig å forklare
Hun mener at det er smart å ha regler som gir mening, så du kan forklare barna hvorfor dette er viktig.
– Som vår regel om leggetid: Jeg fortalte guttene at de var i vekst, kroppen utviklet seg – vi voksne var ferdig vokst, mens kroppene deres trengte mer hvile. Og det forsto de, når jeg forklarte ordentlig. Dette vil fungere for barn helt ned i barnehagealder. Det er utrolig hva de forstår når vi foreldre sier ting på en respektfull måte. Vi må forklare hvorfor de ikke kan spille døgnet rundt, hvorfor de ikke bare kan spise godteri, sier hun.
Hun legger til at ingen skal ha mål om å bli en perfekt forelder.
– Det kan høres idyllisk ut, men det er ikke det det handler om. Vi ble ikke perfekte og jeg skal ikke veilede noen til å bli det. Det jeg brenner for å lære bort, er at vi foreldre ikke kan endre barna våre, men at når vi endrer måten vi snakker til dem på, vil det påvirke dem også, avslutter hun.
