– Mange eldre gjør denne boligtabben

Det er ikke uvanlig at man fortsetter å bo i familiehuset sitt selv om barna har flyttet ut for lenge siden. Ifølge Prognosesenteret er halvparten av ­boligene i Norge eneboliger, og gjennomsnittlig størrelse på disse er 168 kvadratmeter.

Mange eldre bor altså unødvendig stort, og drømmer ­kanskje om en bolig som er mer praktisk og lettstelt – og med færre rom å vaske. 

Men det er også mange grunner til at man vegrer seg for å flytte. «Leilighet, blir ikke det litt trangt og innestengt, og er det egentlig noe poeng å flytte?»

Marianne Granbom er forsker og dosent i gerontologi ved Lunds universitet i Sverige. Hun råder alle til å vurdere sin nåværende bolig med åpent sinn med tanke på hvor fremtidsrettet den egentlig er.

– Gjør dette i god tid, kanskje samtidig som du planlegger pensjonstiden din. Jeg vet om en kvinne som tok opp et banklån da hun var 62 år. Pengene brukte hun til å renovere uthuset på tomten sin, slik at det ble et lite hus hun kunne leie ut på Airbnb – noe som ga henne ekstrainntekter som pensjonist.

–  Det er veldig nyttig å for eksempel tenke over at bankene helst ikke låner ut penger til pensjonister. For jeg vet også om en annen eldre person som fikk en lekkasje i taket på huset sitt. Det hadde han ikke råd til å reparere fordi han ikke fikk lån, sier hun.

Viktige spørsmål

Marianne var tidligere arbeidsterapeut, før hun begynte å forske og skrev avhandling om nettopp eldres bytte av ­bolig for ti år siden. Siden det har hun fortsatt å fokusere på ­boligens rolle i det å bli eldre på en god måte, blant annet gjennom et forskningsprosjekt der man loser eldre gjennom beslutningsprosessen ved hjelp av blant annet å reflektere over disse spørsmålene:

Er huset ditt i bra stand, eller vil det bli behov for utbedringer?

Vil du eller vennene dine kunne ta dere rundt i huset hvis noen av dere får behov for rullator?

Har du råd til å bli boende selv om inntektene dine synker eller om utgiftene øker med 25 prosent eller mer?

Kan du bo der hvis du ikke lenger kan kjøre bil?

Hvis man kommer frem til at man på litt sikt trenger å flytte, så er det selvsagt lurt å ikke vente til man blir for gammel og skrøpelig.

– De fleste føler instinktivt at de gjerne vil bli boende. I forskningsprosjektet vårt så vi at mange utsatte beslutningen ganske lenge. Det å flytte er da heller ikke den eneste løsningen på problemet med en stor og upraktisk bolig. Men om du skal kunne trives på et nytt sted, må du være ganske frisk når du flytter. Da orker du å komme deg litt rundt og bli kjent på det nye stedet, knytte nye kontakter og komme i gang med den nye hverdagen på en god måte, sier Marianne Granbom.

Les også: (+) Meglernes triks for å «fyre opp» budrunden

Slitsom prosess

I forskningen sin har hun fulgt de som har tatt steget og flyttet til noe mindre. De som flyttet «frivillig» og ikke fordi de til slutt ikke hadde noe valg, var de som trivdes best i den nye boligen sin.

– En slitsom del av prosessen som mange nevnte var naturlig nok det å rydde og sortere i alle tingene sine. Skal man selge, gi bort eller spare ting til barnebarna? Dette er en stor jobb som er slitsom rent følelsesmessig også. Men da jobben først var gjort, så var folk overrasket over at de ikke savnet tingene de hadde kvittet seg med i det hele tatt! 

Forskerens råd til deg som skal ha mindre bolig

1. Velg en bolig som har de tingene som er viktigst for deg.

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

Er du et hagemenneske, er det kanskje lurt å prioritere en veranda eller balkong. Er du glad i å lage mat, trenger du et kjøkken med gode arbeidsflater. Liker du å ha gjester, er det kanskje størrelsen på stuen som bør prioriteres. Har du en hobby som gjør deg glad, må du naturligvis ha plass til den.  – En kvinne i vårt forskningsprosjekt elsket å sy, men hun flyttet til en leilighet som var så liten at hun ikke hadde noe sted hun kunne ha symaskinen sin og sitte å sy. Hun måtte ta den frem fra gang til gang og sitte ved kjøkkenbordet. Det påvirket selvsagt trivselen hennes i leiligheten, sier Marianne Granbom.

2. Hvis du flytter, ta skrittet til en mer fremtidsrettet bolig fullt ut.

– En kvinne vi intervjuet bodde i tredje etasje uten heis, og hun skjønte at det kom til å bli vanskelig i lengden. Derfor flyttet hun til en leilighet i første ­etasje i samme område, men det var allikevel en liten trapp opp. Med tiden fikk hun problemer med de syv trappetrinnene. Det kan være lurt å tenke på hvordan leiligheten vil passe deg hvis du for eksempel blir avhengig av rullator eller rullestol.

3. Start flytteprosessen i god tid. 

Det som tar lengst tid utenom det å bestemme seg, er å rydde og sortere. Tips fra organisasjonskonsulenter går blant annet ut på å plassere «ut-esker» i alle rom, der du legger ting du ikke vil ha med deg. Det ­vanskeligste er å kvitte seg med gamle minner. Du kan jo for eksempel bestemme at du har lov til å ta med deg én eske med nostalgi, men ikke fler.

– For å kunne trives etter at man har flyttet, ser det ut til å være viktig å få med seg de tingene som er koblet  til vaner man vil fortsette med. Kaffekoppen er kanskje ikke den aller fineste, men hvis det er den du pleier å drikke 11-kaffen fra, så er den jo viktig for hjemmefølelsen, sier Marianne.

Vistte du at ...

– De fleste flyttelass går over korte avstander. To av tre skjer innenfor samme kommune.

– Det å flytte langt er vanligst i gruppen unge voksne, 18-24 år. Men som god nummer to kommer faktisk 63-68-åringene. Vi flytter gjerne «hjem» eller til en del av landet vi har drømt om å bo i – eller for å bo nærmere barn og barnebarn.

–  Vi flytter senere og senere i livet til tilrettelagte boliger. I aldersgruppen 65-79 er det bare rundt 1,5 prosent av oss som bor i en slik bolig. Etter fylte 80 har tallet steget til 14 prosent.

– Det som fremfor alt fører til at man flytter til tilrettelagt bolig er at man har et hjem med dårlig tilgjengelighet, tegn på begynnende kognitiv svikt og problemer med matlagingen. 

– Når eldre flytter til en annen «vanlig» bolig, er bakgrunnen oftest at man bor i enebolig, man føler seg fortsatt frisk, men opplever renholdet som belastende.

Kilder: SCB, den svenske Socialstyrelsen, rapporter fra det svenske Mäklarförbundet og Marianne Granboms forskning.