vennskap
Halv husleie og dobbel glede, tenkte Birgitta og Lena og tok et uvanlig valg
Etter å ha vært naboer flere år, bestemte bestevennene seg for å prøve noe nytt.
I en liten leilighet i Enköping i Sverige bor Birgitta Johanson, Lena Forselius og de tre hundene Frasse, Assar og Stina.
Deres veier krysset for fem år siden da Birgitta flyttet inn i samme trappeoppgang som Lena. På det tidspunktet ante ingen av dem at de senere skulle dele bosted og være bestevenner som planlegger for en felles fremtid sammen.
– Det er så mye bedre enn å sitte på hver sin kant og føle seg ensom, forteller Birgitta.
Damene beskriver relasjonen sin som et søsterforhold, det er som om de har kjent hverandre hele livet.
Det merkes at de kjenner hverandre godt. Når den ene blir stille under intervjuet, fyller den andre inn, og meningsinnholdet blir komplett. Innimellom drar den ene en spøk som får dem begge til å briste ut i latter.
– Vi har det så gøy sammen, sier Lena og smiler.
Nær familien
Våren 2017 flyttet Lena fra Skåne til Enköping. Hun hadde blitt pensjonist og begynte å fundere på hva hun ville gjøre med livet sitt de årene hun har igjen. Det eneste hun var sikker på, var at hun ville tilbringe mer tid sammen med datteren Jenny og hennes familie.
De bor i Enköping, og det ble en lett beslutning om å flytte til byen og starte på nytt der.
– I 2008 mistet jeg en datter til kreft. Hun ble bare 37 år. Da hun gikk bort, innså jeg at det viktigste for meg er familien og det å ta vare på hver dag. For du vet ikke når det er slutt.
Det var da Birgitta, som allerede bodde i Enköping, byttet leilighet at hun og Lena ble naboer. Leilighetene deres lå midt mot hverandre, og de møttes i trappeoppgangen hver eneste dag når de skulle ut og lufte hundene sine. De begynte å småprate med hverandre.
– Etter hvert begynte vi å gå med hundene sammen og inviterte hverandre på kaffe, forteller Birgitta.
De hadde blitt venner. Men bestevenner ble de først 31. desember 2017. Lena inviterte Birgitta over på nyttårsaften, og siden da har de vært uadskillelige.
Les også: Maria hadde aldri vært sykmeldt en eneste dag. Så rammet den usynlige sykdommen
Deler kostnadene
Høsten 2020 satt venninnene og pratet om hvor mye husleien hadde økt og at det innebar at Birgitta muligens måtte flytte. Til og med Lena funderte på å flytte ettersom hun syntes at det hadde blitt altfor kaldt i leiligheten hennes.
De innså at deres fine vennskap ikke ville blir like naturlig å følge opp dersom de begge flyttet.
– Jeg sa: «Tenk om vi kunne flytte sammen og dele på kostnadene», forteller Birgitta.
Lena svarte raskt: «Ja, det synes jeg vi bør gjøre».
Også Lenas datter syntes at det var en god idé, for da behøvde ingen av dem å være ensomme.
Damene sa opp leilighetene sine og flyttet inn i en større på 145 kvadratmeter. Men etter en stund innså venninne at de ikke brukte alle rommene, at de for det meste bare oppholdt seg i stuen og kjøkkenet.
– Så vi ba om å få flytte til en mindre leilighet i samme hus. Vi gikk fra 145 kvadrat til 43 kvadrat, sier Birgitta og legger til at de solgte mange av møblene sine for å få plass.
Nå drømmer de to venninnene på 70 og 72 år om å bosette seg permanent i en bobil. De vil reise rundt i Europa.
– Vi har bare ett liv. Vi må ta vare på det og gjøre det vi kan mens vi orker, sier Lena.
– Ja, hvorfor skal vi sitte i leiligheten og stirre inn i fire vegger når vi kan nyte livet? Det er viktig å passe på dette før vi blir for gamle, tilføyer Birgitta.
En ekstra mormor
Mange av naboene rynket litt på nesen da venninnene fortalte at de bor sammen, og en del har hatt forutinntatte meninger.
– Alle får tro det de vil. Jeg bor sammen med min beste venn, som jeg vet aldri vil svikte meg eller være uærlig mot meg, fortelle Birgitta.
Hun er takknemlig over at hun ikke bare har fått en venn, men en hel familie på kjøpet. Lenas datter og familie ser på Birgitta som en ekstra bestemor, og når barnebarna skriver meldinger til Lena, skriver de «hei, mormor og mormor».
– Det er ekstra koselig ettersom jeg ikke har barn selv, sier Birgitta.
Venninnene får ofte spørsmål om hvordan de klarer å bo sammen på så liten plass. Men for dem er det ikke noe problem, tvert imot. De krangler aldri og deler på alt, til og med det økonomiske. Og om det er noe som skal kjøpes inn, så diskuterer de om de skal kjøpe det nå eller vente.
– Om folk kunne høre hvordan vi prater med hverandre når vi er i butikken og handler, hadde de fått seg en god latter, sier Birgitta og ler høyt.
At det fungerer så bra å bo sammen, handler om at de begge har gitt slipp på egne prinsipper og aksepterer hverandres ulikheter. En annen ting er at de har hvert sitt soverom. Det er viktig å kunne lukke døren når behovet for egentid oppstår.
Vil til Spania
I bobilen kommer det ikke til å bli like enkelt. Da skal de bo på 14 kvadratmeter og begi seg ut på sitt livs reise. De har forberedt seg gjennom å leie hver sin safe der personlige ting kan oppbevares. Resten kommer de til å selge unna.
Planen er først å reise rundt i Sverige, og når vinteren kommer, dra til Spania.
– Vi vil passe på gjøre det mens vi er såpass friske at vi orker å bo i bobilen og kjøre rundt, sier Birgitta.
– Ja, og vi vil fylle de dagene vi har igjen, med gode minner. Når vi ikke orker lenger, da får vi finne en ny løsning, sier Lena.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i svenske Hemmets journal.
