eldre på boligmarkedet:
– Det som kjennetegner dem, er at de kommer for sent
Dette må eldre på boligmarkedet være obs på. – Hvis du har god råd, er dette den ultimate løsningen, sier ekspert.
Eldrebølgen er i ferd med å velte inn over Norge. I løpet av de neste ti årene vil den store etterkrigsgenerasjonen runde 80 år.
I 2040 vil andelen eldre over 80 år være tilnærmet doblet i forhold til i dag, viser tall fra SSB.
Mange i denne generasjonen har et valg å ta: Skal man bli boende i huset, eller skal man finne seg en leilighet?
For mange er dette et svært vanskelig valg som det er knyttet sterke følelser til.
– Det som kjennetegner den kjøpegruppen, er at de kommer for sent, sier eiendomsmegler Lise Borgen i Nordvik bolig.
Med om lag 2000 boligsalg bak seg i Oslo-området, deriblant 400 dødsbo, vet hun hva hun snakker om. Hun har også bygget opp tre meglerkontorer.
– Vi liker sjelden å planlegge for noe vi kanskje i utgangspunktet «frykter». Det er enklere å utsette det hele, noe som er forståelig, men med økende alder kan mye endre seg brått. Med litt planlegging vil man kunne få økt livskvaliteten.
Flere flytter til leilighet
En nylig utført studie fra forskere ved OsloMet viser at flere eldre i aldersgruppen 60 til 75 år har flyttet til mer aldersvennlige boliger i løpet av de siste 20 årene.
Økningen skyldes først og fremst at flere er blitt eldre, men delvis også at eldre har endret atferd.
– Vi ser at sistegangskjøperne får en viktigere rolle i boligmarkedet fordi folk lever lenger enn før. Det er også sånn at eldre i dag flytter mer enn de tradisjonelt har gjort i tidligere generasjoner, sier Jardar Sørvoll til klikk.no.
Han er en del av gruppen for aldersforskning og boligstudier ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet.
– En del eldre ønsker å tilpasse boligsituasjonen sin til alderdommen. De ønsker seg gjerne en leilighet i sentrale strøk der de kan nyte alderdommen og være selvstendige i egen bolig, fortsetter Sørvoll.
I distriktene er det annerledes ettersom det gjerne er få leiligheter og disse kan være dyrere enn husene som selges. Sørvoll oppfordrer derfor til at det bygges flere sentrale leiligheter i distriktene.
Les også: Hallgeir Kvadsheim: Slik kan du spare mange tusen kroner i året
Dårlige til å planlegge
Et viktig funn i studien er at folk flest er dårlige til å utbedre sin nåværende bolig med tanke på alderdommen.
– Man sier at nordmenn er verdensmestere i oppussing, men det virker ikke som alt vi gjør er så gjennomtenkt, konstaterer Sørvoll.
– Folk flest benytter ikke sjansen til å gjøre grep som vil gjøre det lettere å bo i huset når man blir gammel. Folk gjør ikke noe før de absolutt må, og da kan det være for sent. Dermed er en mer vanlig strategi å se etter ny bolig, forteller Sørvoll.
Den ultimate løsningen?
Dette er en oppfatning som deles av megler Borgen. Hun oppfordrer ektepar til å ta praten om hvordan man skal tilbringe alderdommen, mens man ennå er ung og sprek.
– Ektepar som tar denne praten og planlegger for videre bosituasjon mens man enda er ved god helse, skaper en forutsigbarhet som gjør alt enklere hvis man skulle bli alene.
Borgen mener at man allerede i 60-årene bør starte på denne prosessen og lanserer den ultimate løsningen for de som har råd til det:
Kjøp drømmeleiligheten når den dukker opp, og lei den ut til du er klar for å flytte fra huset.
– En mulighet er å kjøpe en leilighet man kan trives i og heller leie den ut til man er klar for å selge huset. Uansett om begge flytter eller man er alene, har det vært et felles prosjekt og man har funnet det man ønsker. Det vil bidra til at en «vanskelig situasjon snus til å bli en positiv opplevelse». Da kan man starte et nytt kapittel i livet sammen med den man elsker.
Les også: (+) Meglernes triks for å «fyre opp» budrunden
Når det blir for sent
Utsetter man valget for lenge, risikerer man helseproblemer eller i verste fall dødsfall. Da blir flytteprosessen med en gang langt vanskeligere.
Borgens erfaring er at kvinnene ofte er mer klare for å flytte, mens det er mannen i forholdet som holder igjen.
– Mennene trenger ofte mer tid på seg fordi de «skal bare» snekre litt mer i snekkerboden først eller lignende. Så skjer det en dramatisk endring med helsen, og da har man ikke noe valg. Da må man gjerne ta til takke med en dårligere løsning som er tilgjengelig på markedet der og da.
Hun forteller historien om et eldre par som hadde sett seg ut et bestemt område gjennom flere år og var innstilte på å flytte dit. Men da drømmeleiligheten endelig kom på markedet, var det for sent.
– Arvingene til det eldre paret hadde fått fullmakt til å kjøpe leiligheten og vant budrunden. Men i etterkant innså paret at de var for gamle og skrøpelige til å flytte på seg. De fikk legeerklæring på at en eventuell flytting ville kunne medføre en for stor belastning. Det endte med at budgiver 2 fikk tilbud om å kjøpe leiligheten, men det eldre paret måtte betale et mellomlegg, da budgiver 2 ikke ønsket å gå høyere.
Les også: Krisen kan åpne for førstegangskjøpere
Sårt å ikke holde huset velholdt
Et annet tegn på at det kan være på tide å flytte, er at man ikke klarer å holde boligen velholdt lenger.
– Mange i denne generasjonen har vært veldig flinke til å ta vare på huset og det kan føles tungt og sårt å føle at man ikke lenger holder mål. At man ikke orker å ta det beisestrøket eller reparasjonen av vinduene.
Dette er sistegangskjøperne ute etter
- Sørvoll: – Eldre boligkjørere er ekstremt opptatte av parkeringsplass og de vil helst ha parkeringsgarasje i kjelleren. Dette er en generasjon som kjører bil. Vi ser at det varierer litt hvor de bosetter seg. De som er opptatt av kulturtilbud vil bo ganske sentralt, men de som ikke er så opptatt av dette gjerne bor mer spredtbygd. I spredtbygde strøk er det faktisk flere som flytter til hus fra leilighet enn i byen. Kanskje vil folk realisere drømmen om et lite hus på landet eller flytte nærmere hjemstedet i eldre år.
- Borgen: – Vi ser ofte at de unge voksne som bor i hus som ligger landlig og barnevennlig til, ønsker seg et mer aktivt liv når barna har flyttet hjemmefra. De vil da inn til sentrum få en lettvint leilighet med heis og garasje samt gangavstand til alt byen kan tilby fra kafeer til diverse kulturtilbud. De eldre som har avventet hussalget litt for lenge, ønsker seg inn i leiligheter hvor de har tilgang på «alt», gjerne i samme bygg: Gårder med lettstelte leiligheter, heis og gjerne en privat uteplass, som kan tilby f.eks. frisør, fotpleie, restaurant, seniorsenter med aktiviteter og muligheten til å treffe andre «tørrskodd».
– Kan man risikere at boligen synker i verdi dersom man lar den forfalle i 20 år?
– Det kan den, men når det gjelder bolig og eiendom er det beliggenhet som trumfer alt. Er det i en godt område, vil ikke boligen nødvendigvis tape seg så mye i verdi, fordi tomten uansett har steget vesentlig i løpet av den samme tiden. Vi opplever at utbyggerne da raskt kommer på banen, de ønsker stort sett å rive huset og bygge flere boliger, svarer Borgen.
Belastning for pårørende
At eldre blir boende for lenge i enkelte tilfeller kan bli en belastning for pårørende.
– Når man blir eldre, blir man ofte mer engstelig for å slippe inn fremmede. Det kan resultere i at renhold og vedlikehold ikke blir tatt hånd fordi ansvaret faller på barna, som gjerne er i en meget aktiv fase med travle hverdager, sier Borgen.
– Et annet aspekt er at familien bekymrer seg for hvordan det skal gå dersom de eldre har et uhell i boligen. «Hva skjer hvis mor eller far faller nå og er alene i det store huset» – den tanken er ikke så lett å slippe. Ei heller om de føler seg ensomme og redde.
Les også: Sjekk dette - og få kontroll over økonomien
Borgen forteller at de ved salg av dødsbo opplever at det kan være et svært omfattende arbeid som må legges ned, før huset er klart til å bli lagt ut for salg.
– Store hus som de siste 40-50 år ikke har vært ryddet, inneholder mange minner som må håndteres i en allerede vanskelig situasjon. Det lengste jeg har opplevd, var at det tok over ett år på å få klargjort huset for salg.
