Svindal gård
Nina og Bjarne solgte huset og halvparten av det de eide og dro til gards: – Vi vil ta tilbake den enkle livsstilen
På Svindal gård vil de tråkke opp igjen fotsporene til dem som har bodd her før.
Den storslåtte stjernehimmelen over Svindal har trukket seg tilbake og en strålende sensommerdag bølger varmt over Sørlandet.
– Det er litt som Flåklypa dette, sier fotograf Helge på vei opp den smale gruslagte veien til Svindal gård i Farsund, omkranset av furukledde knauser og fjell, løvskog og gammel slåttemark.
Ei hvitmalt stue og en stor nyrestaurert låve kommer til syne 90 meter over havet.
Under ei stor, grønn eikekrone står Nina Opofte og Bjarne Tysse Høgelid. Etter mange år i Bergen, har de tatt over det lille småbruket, der Ninas slekt kommer fra.
Her bor de med to barn og mange dyr, slik Ninas bestemor og oldeforeldrene bodde før dem.
– Vi solgte huset og halvparten av alt vi eide, og dro til Svindal med høner på lasset. Det var en bratt læringskurve for begge!
Det rolige og langsomme
– Vi vil leve enkelt. Ta tilbake den enkle livsstilen. Hver gang jeg tar meg tid til å se sola gå ned oppe fra fjellet, tenker jeg, at dette vil jeg gjøre hver dag, sier Nina.
De vil etterligne naturens egne metoder, å drive regenerert landbruk, som det kalles.
– Mye handler om å forstå at vi er en del av naturen. I det ligger løsningen på mye. Å bo nært, eller leve mer i pakt med naturen, og søke det rolige og langsomme. Jeg mener ikke at alle må flytte ut i skogen, men jeg tror vi trenger å bli mer selvforsynte og mer bevisst på hva vi bruker pengene på, fra hva vi spiser til hva vi smører oss inn med.
Siden 2020 har Nina solgt sine egne hudpleieprodukter i Den lille sakte gårdsbutikken. Alt fra hånd- og ansiktsåpe til hudkremer, salver, fotstift, myggstift, lepomade, solkrem og villkvinneserum.
Les også: Planen var å leie ut, men det som dukket opp, snudde opp ned på alt
Fra gård til ansikt
– Jeg laget naturlige hudprodukter til meg selv lenge. Etter hvert forsto jeg at dette er flere interessert i, det er et behov for dette! Når et dyr først slaktes, så er vi opptatt av at hele dyret skal nyttes. Talgen fra kuene er en ressurs som jeg kan bruke i hudproduktene eller til å lage talglys, slik oldemor gjorde. Vi må holde de gamle tradisjonene i hevd.
Snart flytter hun produksjonen fra kjøkkenbenken opp i andreetasjen på den nyrestaurerte låven. Med en stige opp og ned til gårdsbutikken.
– Sunn hud skal være enkelt! Det skal ikke være en lang liste over ingredienser man knapt forstår hva er. Her skal det være småskala og ferske produkter. «Påsmøres sakte» skriver jeg ofte på varene. Jeg vil gjerne minne folk om å sette ned farten, ta tilbake tida!
Et sidestilt samspill
I låven, eller løa, som de sier selv, lukter det av eik, bjørk som ligger til tørk.
Bjarne har hatt besøk av ungdomskoleelever og lært dem å lauve, å høste vinterfôr til sauene. Han er opptatt av å ta i bruk de gamle metodene, og har også hatt fullt opp med å rydde den gamle slåttemarka fra å gro helt igjen.
– Tidligere var det beite helt ned til vannet, tenk hvor mye folk har slitt! Jeg vokste opp i Bergen, men min barndoms paradis var landlivet hos besteforeldrene mine. Jeg fant nylig igjen noen kladdebøker fra barneskolen der hadde jeg skrevet. «Husk at mennesket også er en del av naturen.»
– Jeg er opptatt av å finne tilbake til det samspillet med naturen som har vært tidligere, at vi ikke er overlegne, men sidestilte. De gamle visste hva en tresort duger best til. På to generasjoner har vi klart å fjerne den kunnskapen.
Gode hjelpere
På gården bor det mange dyr som holder krattet nede.
Gammelnorsk sau og vestnorske fjordfe går fritt omkring på beite. Rundt husveggene kakler, kvekker, galer, mjauer og bjeffer det.
– Lilli, Frøysti og Tora er mine favoritter, sier datteren Liva Katrine og løfter opp katten Lilli. Frøysti logrer med halen og kattungen Tora har gjemt seg et sted på loftet.
– Hun er så liten at hun ikke har vært ute før! I dag blir nok første dagen.
Ettermiddagslyset legger seg over gården, det blir tidligere og tidligere mørkt. Men her, uten andre lyskilder i sikte, kan de nyte en storslagen stjernehimmel. Hvilke planene har de fremover, tro?
– Vi har bare vært opptatt av uteområdene, så nå skal vi snart ta fatt inne i huset. Det skal også komme et stort tradisjonelt grindbygg til gården, som blant annet skal brukes til kursvirksomhet, sier Nina.
– Kanskje vi skaffer oss en hest som nyttedyr, til å ta tømmer langsomt ut av skogen, sier Bjarne.
– Men det kan ikke bare være et nyttedyr, innvender Nina, det skal jo kose seg og ha det godt her. Det skal ikke bare bli hardt arbeid!
