Svisdal gård
Gården har røtter fra 1100-tallet og har vært slekta i tolv generasjoner: – Hvis ikke vi hadde tatt over, hadde det ikke lenger vært drift her
Høyt og fritt, med utsikt over dype daler og fagre fjell på Nordmøre, ligger Svisdal. En gammel gård med lange tradisjoner, som Jørgen hele oppveksten hadde drømt om å ta over. Nå har familien store ideer for gården.
Da Stina skulle bli med Jørgen til Svisdal for første gang, var hun godt forberedt: Hun hadde fått høre mye om den bratte beliggenheten, og at det var veldig langt fra folk
– Det første som slo meg da jeg kom hit, var den nydelige naturen og gården, men også at det ikke var så langt fra folk som Jørgen skulle ha det til. Jeg tror Jørgen prøvde å skremme meg bevisst, slik at jeg ikke skulle bli skremt når jeg kom hit.
Stina ler og skuer utover nordmørske fjell og daler fra steintrappa til hovedhuset fra 1820, det som ble flyttet til gården i 1984, og som Jørgen har vokst opp i.
Nå har de to akkurat pusset det opp, og bor her sammen med sønnene Ivar og Erik, og snart venter de ei lita jente.
Hvem: Jørgen Svisdal og Stina Fossan Svisdal, barna Ivar, Eirik og Åshild
Hvor: Sunndal på Nordmøre.
Hvorfor: Driver en gammel fjellgård.
Dyr: En hund, fire hester, 120 vinterfôra sauer, 13 melkekyr pluss kviger og kalver.
Planer: Bygge nytt løsdriftsfjøs til melkekyr og øke kvoten. Hvis markedet for sau blir bedre, håper de også å kunne øke besetningen med sau; Jørgens store lidenskap.
For taktikken til Jørgen virket, den: Stina lot seg ikke skremme! Hun så heller alle mulighetene gården kunne gi dem.
– Gården her er veldig spesiell, og hvis ikke vi hadde tatt over, hadde det ikke lenger vært drift her. Det er en kulturarv vi ønsker å videreføre, men også en gård, hvor vi har alle muligheter til å drive med det vi ønsker. Bare fantasien setter grenser. Vi håper etter hvert at vi kan drive både med turisme og gårdsmat, i tillegg til melkeproduksjon og sau.
Dyr, natur og tradisjoner
For Jørgen har det alltid vært en drøm å ta over barndomsgården, og da broren, som er eldre, ikke ønsket å ta over, fikk Jørgen oppfylt drømmen sin.
Oppveksten med nærhet til dyr, natur og tradisjoner har preget han, og verdiene han er vokst opp med, står hjertet nært.
– Når man bor her, og er vokst opp med masse tradisjoner, så blir man veldig glad i tradisjoner, det tror jeg egentlig bare kommer av seg selv.
– Dyr har alltid vært min hovedinteresse! Jeg og brødrene mine var sammen med dyra og lekte i naturen hver dag!
På Forsand i Ryfylke vokste Stina opp med en sterk interesse for hest. Der er det et stort islandshest-miljø, og helt siden hun som 13-åring kjøpte sin første islandshest, har hun drevet med hest.
– Hestene har betydd og betyr mye for meg! Det er på hesteryggen og i stallen jeg kan koble helt av, og bare kose meg i en travel hverdag. Om dagene er tunge, blir de alltid bedre etter en lang ridetur. Temming av hest og konkurranse-ridning er utrolig spennende og utfordrende, men en lang og rolig ridetur i skogen, gjør godt for kropp og sjel!
Frihet og muligheter
To viltre gutter spretter omkring på tunet denne sommerdagen. Nysgjerrige på hva pappa gjør på låven, og glade over besøk av mormor og morfar fra Rogaland.
Svisdal gård ble mest sannsynlig ryddet og bebodd allerede på 1100-tallet.
Det finnes sikre kilder om gården fra 1500-tallet.
Gården har alltid vært i Jørgens slekt. Gården har vært et familiebruk og kombinasjonsbruk. Det har vært drevet med flere ting, men ku og sau har alltid vært sentralt.
På 1600–1700-tallet dyrket de hvete i bakkene på Svisdal, til tross for at gården ligger så høyt til fjells som den gjør.
Utvalgte kulturlandskap
UKL er en statlig satsing som skal sikre verdier knyttet til
landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, og sikre langsiktig skjøtsel og drift av disse.
Det er i dag 46 områder som er valgt ut som Utvalgte kulturlandskap i Norge. Hvert område har sitt særegne landskap. Folkene som lever her, tar vare på naturmangfold,
kultur-historie og jordbruksdrift gjennom tradisjonelle bruksmåter og vår tids bygdeliv. Se mer på landbruksdirektoratet.no
Fjellgardene i Sunndal
Landskapet ved Grøvuvassdraget er dramatisk, med stupbratte lier, fosser, djupe juv og elvegjel.
Bak breie fjelldaler ligg fjellviddene med høge topper. Fjellgardene har innmark opp til 800 meter over havet, og de fem aktive bruka driver med sau, geit og storfe.
Her er kalkrike og svært artsrike seterdaler med slåttemarker, naturbeitemarker og beiteskog.
Fangstgraver, gamle hustufter og gravrøyser vitner om bruk av området siden steinalderen.
Gardene og setrene har gamle, velholdte bygninger av høg verdi. Ei seter er fremdeles i drift med melkekyr og produksjon av smør og ost.
Deler av området er Åmotan-Grøvudalen landskapsvern-område, som grenser til Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
Kilde: Landbruksdirektoratet.no
En liten tur bort til hunden, eller hoppe høyt fra trappa, en tur ned til hestene med mamma og pappa, slikt blir det gode barndomsminner av.
Da pappa Jørgen vokste opp, var det lignende scener som utspant seg. Han og brødrene Sigurd og Lars ble tatt med i alt som foregikk, og fikk tidlig være med i arbeidet på gården.
– Det var en fri barndom! Vi var ute fra vi sto opp, til vi la oss, og fantasien fikk fritt utløp!
– Vi lærte også at det å jobbe kan være gøy! Og vi fikk lære hvordan vi skulle utføre arbeidet på den måten som passet oss best. Nå er det vår tur til å videreføre dette til våre egne barn! Det aller beste med å bo i Svisdal er friheten og mulighetene, synes Jørgen og Stina. Muligheten til å skape sitt eget!
– Her kan vi drive med akkurat det vi vil. Vi kan drive med sau og melkekyr samtidig som vi kan utforske mulighetene vi har til å starte med turisme, gårdsmat, rideturer og seterdrift.
Gamlehuset
Et lite steinkast fra hovedhuset ligger gamlehuset. Det ble satt opp på gården så tidlig som i 1692, og er utrolig godt bevart, både utvendig og innvendig.
Gamle malte flater med vakker patina har fått stå urørt gjennom århundrene, og møbler og inventar er tatt godt vare på.
Det er i dette huset Jørgen og Stina ser for seg at de en gang skal drive med noe. Kanskje overnatting eller selskaper? De vet ikke helt.
– Vi har brukt huset en del til private selskaper: Blant annet har vi hatt barnedåp her, men vi ser fram til å få brukt det mer, sier Stina.
Les også (+): Kona vil selge hytta jeg arvet fra mine foreldre etter skilsmissen. Kan hun kreve dette?
Hovedhuset
I sterk kontrast til gamlehuset står hovedhuset, ikke utvendig men innvendig. Det har Jørgen og Stina pusset opp og modernisert, slik at det skulle passe deres behov.
Svisdal og området omkring er et yndet reisemål for turister.
Her finnes severdigheter og turmål som Åmotan, Jenstadjuvet, Vangshaugen og Inner Gammelsetra.
Her er også hyttefelt innover i Grødalen og ellers mange fine turmuligheter.
Grøvudalen med sin unike flora og gamle seterlandskap hører til Svisdal gård.
Det gjør også den unike Inner Gammelsetra, der man kan delta på seterkurs i regi av en egen stiftelse.
Noen av kyrne fra Svisdal er på setra om sommeren, og Jørgen sørger for transport av alt som trengs til seterdrifta, fram og tilbake hele sommeren.
– Det var viktig for å oss å ha et hus vi føler oss hjemme i, og som fungerer til vårt bruk. Tidvis var det vanskelig å bestemme seg for hvordan vi ville ha det. Vi ønsket det moderne, men uten at det krasjet helt med det som er ute. Rominndelingen i huset er endret på: Stua er kommet ned i første etasje, og et nytt bad er laget i andre etasje, slik at vi kan dusje i samme etasje som soverommene.
Livet fylles av mange gode stunder på Svisdal, og om de skal trekke fram en favoritt – så må det være tida om våren, når lamminga nærmer seg ferdig!
– Da er det utrolig godt å sitte ute med en kopp kaffe og et lite bål, og se på at ungene leker og koser seg, og at alt begynner å spire og gro igjen, sier Jørgen.
– Ja, og snart flytter det to barnefamilier til hit, en på gården, rett på andre siden av elva, og en litt lenger inn i dalen. Da kan ungene bare springe rett over brua for å leke med andre barn. Det gleder vi oss veldig til!
