ET GAMMELT FENGSEL
Gården til familien på fire, har en helt spesiell historie
Da tipptippoldefaren til Halvor Dag bodde her, var det fengsel i eldhuset og lennsmannsbolig på gården. I dag er det en gård med mange gode barndomsminner, og et sted for nyskapte opplevelser for barna.
For å fortelle historien om Bjerva gård må vi stille klokka tilbake noen år.
Til den gang vi lekte timevis uten en mobiltelefon i lomma og løp først hjemover når vi ble sultne.
Da spilte Halvor Dag og broren ofte fotball ute på tunet, mens mormor Morni bakte brød på kjøkkenet.
– Morni, som vi kalte henne, bakte brød hver eneste morgen. Og siden vi vokste opp bare et steinkast unna, løp vi ofte opp hit for å få oss ei varm skive med bringebærsyltetøy, forteller Halvor Dag.
Bestefaren, som gikk under kallenavnet Aha, hadde alltid noe godt på lur nede i den kjølige kjelleren. Når guttene satt oppe og hørte det knirket i kjellertrappa, visste de at det vanket noe godt.
Hvem: Halvor Dag Rinde, deltidsbonde, jobber i bofellesskap.
Elin Blütecher, arealplanlegger. Sammen har de barna Vilde og Selja.
Dyr: En liten flokk med villsau og 37 høner av ulike raser, som legger flotte fargerike egg, og katten Nuss.
Hva: Gammel lensmannsgård. De eldste gårdshusene er fra slutten av 1700-tallet.
Familien har gjort om eldhuset til en koselig gårdsbutikk.
Hvor: Lunde i Nome i Telemark.
Instagram: @bjervagard
Neste prosjekt: Restaurere tak på hovedhus med gammel teglstein, restaurere låve og lage drivhus/vinterhage.
– Det er slike enkle, men fine, barndomsminner man husker best, sier han og smiler.
– Denne plassen er mye mer enn et hus for meg. Det er tradisjoner, familie, levd liv og en god barndom som sitter i veggene her.
Når sommeren kom, var det vanlig at små og store hjalp til med hesjing og å dra opp poteter. Om kvelden fikk barna ta med sovepose, litt godteri og lommelykt til høyloftet og overnatte der.
Halvor Dag minnes denne tida med stor glede, og håper Vilde og Selja vil bære med seg like gode minner fra en oppvekst med dyr og landlige oppgaver.
Les også: Kaja og Anders kjøpte 108 år gammel villa. Under oppussingen fikk de seg en overraskelse
Å leve i prosessen
I 2009 kom Elin og Halvor Dag flyttende til gården.
Den hadde stått delvis ubebodd noen år, og det var mye å ta tak i. De flyttet rett inn i eldhuset, der det var bad og alt de trengte.
Der bodde de noen år, mens de konsentrerte seg om villsauene og jorda.
De har beite til sauene i området bak låven, og inne på låven bor hønene. De har en stor miksflokk som legger fargerike og fine egg.
Både Elin og Halvor Dag har begge naturfaglig bakgrunn og interesse for livet i naturen.
Det er viktig for dem begge å drive gården på en bærekraftig måte. De tar vare på det biologiske mangfoldet på eiendommen med bruk av enkle driftsredskap og håndkraft.
Da de flyttet til gården, var det helt naturlig for dem å drive økologisk.
– Vi har restaurert flere gamle slåtteenger som vi holder i hevd med sein slått og hesjing, forteller Elin.
– Gamle styvingstrær har blitt rydda fram, og vi syns det er spennende å ha varierte og artsrike områder rundt oss her vi bor, legger hun til.
De bodde i eldhuset da Vilde var lita og har ikke stresset med restaureringen. I perioder har de jobbet mye, for så å ta seg lange pauser.
Det viktigste var å ikke forhaste seg med valgene de tok. De ville bruke tid på å bli kjent med huset. Skrape seg møysommelig gjennom lag på lag for å finne de opprinnelige fargene og ta gode valg underveis.
– Hva kan man bevare og hva er praktisk å ha i den tida vi lever i, er et spørsmål vi har stilt oss selv underveis, sier Halvor Dag.
– Bad hadde de jo ikke før. Da var kjøkkenet der badet er i dag, og ei finstue som for det meste var lukket, der som kjøkkenet er, forteller han.
De har rørt sammen farger i linoljemaling selv, og på den måten kommet fram til nyansene de så for seg.
Det solgule kjøkkenet er et rom man blir glad av, og her har de også malt det gamle, overmalte pianoet i samme farge. Kjøkkeninnredningen er ny og solid.
– Det var satt opp plater her på 50–60-tallet, sier Halvor Dag, og mye måtte fjernes, før vi fant ut at kjøkkenet opprinnelig var gult.
Huset har blitt bygd på i seksjoner, og kjøkkenet fra ca. 1920, er i den nyeste delen.
De ønsket seg to antikke kakkelovner i huset, og fikk bestilt dem fra Sverige. Da var det to mann som bodde på gården ei uke og satte opp ovnene for dem. I dag skulle man tro de alltid hadde stått i huset.
Elin forteller om hvordan de har prøvd å leve i prosessen med et positivt sinn. At de gikk inn i det med en visshet om at dette kom til å ta tid.
Hun minnes vinterkvelder da de løp ned på badet i eldhuset med barn pakket inn i gode ullpledd. Og på veien ned kunne de beundre stjernehimmelen.
De har også involvert barna i prosessen; de har fått velge farge på rommene sine selv og vært med å innrede et spennende lekerom, hvor det kun er plass til barn, oppe på kottet.
– Barna trives, så lenge foreldrene trives, sier Elin.
– Men det har vært helt supert å ha bestemor rett nede i veien når vi har holdt på her, legger hun til.
Velg naturlige og tradisjonelle materialer. Det tar ofte litt lenger tid, men er gode valg for framtida.
Legg inn noen lystige prosjekter som gir raskt og synlig resultat. Som å reparere og male stakittgjerdet, lage fine
skilt i grønnsaksåkeren.
Benytt anledningen til å sikre deg gode bygningsdeler om et gammelt hus skal rives i nærheten. Lagre dem på
et tørt sted der det ikke ligger i veien.
Å holde på med et gammelt hus er et privilegium og en spennende skattejakt. Å skrape seg forsiktig inn mellom malingslagene er lærerikt og blir mye mer interessant om man setter seg litt inn i stilhistorie og fargehistorie.
Dette med å lære å lese huset gir både større respekt for gammelt håndverk og gjør at man tar bedre valg for husets beste.
Det er vanskelig å tenke seg hvordan et tomt rom skal bli når det er ferdig. Å sette inn gjenstander som tilsvarer størrelsen på det som skal være der, kan være smart.
F.eks. en sofa der badekaret skal stå, en stol der wc skal være, eller bygg opp kjøkkenbenken med isoporplater. Da får man en god indikasjon på hvordan romfølelsen vil bli til slutt før man tar de endelige valgene.
Les også (+): Da Helge trengte større garasje, tok han et uvanlig valg
Et liv på landet
Her i Lunde har familien sin egen lille grønne plass for seg selv, mens de samtidig bare har en kort rusletur ned til sentrum.
De får stadig besøk på tunet av noen som vil kjøpe egg, eller i gårdsbutikken i eldhuset hvor de også innimellom har åpen kafé.
I gårdsbutikken har de varer fra gården som egg, lammekjøtt, sauefeller, grønnsaker i sesong fra grønnsakshagen og lokale produkter fra området.
Butikken har åpent på utvalgte dager og i helger, under Økouka og prøver også å ha litt ulike arrangementer gjennom året. De har blant annet en natursti bak gården, og hopping i høyet, som er morsomme aktiviteter for barna.
– Vi syns det er veldig hyggelig med gjester som kommer innom på en kakebit og en kaffekopp. Da rusler de som regel rundt og ser på dyr, går naturstien og slår av en prat. Gårdslivet er til for å deles.
Gjennom året prøver de å ta pauser i oppussingen og skape gode minner for barna.
Før jul er de alltid ute på juletrejakt sammen med gode venner, og de drømmer om å bygge seg ei lita tømmerstue oppe i skogen. Datteren Vilde, som elsker å klatre, går med planer om ei hinderløype, og Elin ønsker seg drivhus.
– Planer og drømmer som vi ikke har lagt noe tidsperspektiv på, sier Halvor Dag.
Barna syns det er spennende å leke gjemsel i alle husets rom, gå på oppdagelsesturer i hagen og bort til salamanderdammen, opp til bekken, blomstervandring i slåtteenga, skiturer og aketurer på jordet.
Elin og Halvor Dag på sin side er begge friluftsmennesker og liker godt å ta seg en løpetur rett ut døra og inn i marka. Da er det ren luksus å kunne ta seg et morgenbad i et av de mange vannene i Landsmarka forteller de.
Når vi skrur klokka tilbake til nåtid, så er det to små jenter som løper i røde kjoler over tunet. Uten fotball, men med den samme gleden i blikket som Halvor Dag hadde da han var liten.
