Slik så det gamle huset ut før den utrolige forvandlingen

Gamlehuset lå tett ved en sterkt trafikkert riksvei, og Camilla Haavimb og Tormod Haavimb hadde ikke sett det som en mulighet at det kunne bli deres nye hjem.

De bodde i Trondheim og hadde bestemt seg for å ta over gården på Oppdal. Men hvor skulle de bo?

– Vi tenkte på å bygge et nytt hus, men så var det pappa som spurte om vi ikke heller ville pusse opp gamlehuset, og da klarte vi ikke å slippe den ideen!

Samlet på møbler

Camilla og Tormod flyttet inn i et annet hus på gården, en gammel skysstasjon på andre siden av veien, der Camillas bestemor bodde i sin tid.

Paret er ikke helt sikker, men tror første etasje i huset kan være bygget helt tilbake på 1700-tallet eller på tidlig 1800-tallet.

Deretter ble huset flyttet til gården på Nordistu Rise og laftet på en etasje, anslagsvis på starten av 1900-tallet, forteller Camilla.

Her bodde de i mange år, mens jobben med gamlehuset pågikk – og familien økte fra to til fem.

– Vi brukte praktisk talt bare to rom i det huset! Barna var nesten aldri på rommene sine, og dørene måtte være lukket for at vi skulle holde på varmen!

Det Camilla forteller, er en stor kontrast til hvordan de har det i dag, etter at gamlehuset har blitt deres nye hjem.

Her er lyse trivelige rom i en varm og innbydende atmosfære. Fra man kommer inn i den store gangen, hvor dørene står åpne inn til både stue og kjøkken, slås man av hvor vakkert og harmonisk alt er sammensatt, med gammelt og nytt i skjønn forening.

Camillas sans for detaljer, og glede over gamle ting og møbler, vises i hele huset.

– Jeg har alltid likt gamle ting, og da det ble bestemt at gamlehuset skulle bli vårt nye hjem, tok interessen helt av! Jeg begynte å se for meg rommene, og hvilke møbler som kunne passe. Blant annet kjøpte jeg en rosa salong fra Oslo, og en blå salong da vi var på ferie i Haugesund, som vi fikk fraktet hjem.

– Tingene ble satt på lager, og da det ble tid for flytting, gikk jeg bare over veien og hentet dem etter hvert som rommene ble innredet.

Les også: Kaja og Anders kjøpte 108 år gammel villa. Under oppussingen fikk de seg en overraskelse

Tradisjonelt tilbygg

Det er et helt vanlig familieliv som leves i gamlehuset nå. Hunden finner plassen sin på det varme golvet i gangen, og barna løper opp og ned trappene til rommene sine på loftet og på kvisten.

Her lekes det med Lego helt oppunder takmønet, og om barna har lyst til å trekke seg unna de voksne, har de ei TV-stue helt for seg selv; praktisk plassert mellom to av barnerommene.

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Hver en krik og krok er utnyttet i huset, og et tilbygg har kommet til på baksiden. Camilla viser vei fra gangen, gjennom kontoret, og ut i tilbygget som rommer et stort vaskerom og en koselig vinterhage vendt mot uteplassen.

Tilbygget er bygget i tradisjonell stil, kledd med gammel bordkledning og har like vinduer som resten av huset. Den flotte solbrente tømmerveggen, som tidligere var yttervegg, har blitt en flott stemningsskaper i soverommet i andre etasje, i hagestua og i vaskerommet nede.

Den åpne løsningen, og alle åpne dører mellom rommene, skyldes at huset nå er godt isolert på innsida, og har vannbåren varme i alle gulv, unntatt i hovedsoverommet. Huset er blitt varmt og lunt, og den flotte grua i finstua brukes bare for kosens skyld.

Les også (+): Etter at Sinnasnekker'n dro fra Svenne og Bruce, har det tatt helt av

Svevende hus

Det var i 2007 prosessen med gamlehuset kom i gang. På den tida hadde huset for lengst blitt et lager av gamle ting og møbler, og ingen hadde bodd der siden sekstitallet.

Nå, fjorten år seinere har paret høstet mange lovord for jobben de har gjort, men de forteller at det til tider var en litt kronglete ferd å få på plass alle tillatelser, blant annet da et redskapshus måtte flyttes for å gi plass til gamlehuset.

Vi har møtt en del motgang, da både kommunen og veivesenet var involvert. Men skulle vi bruke så mye penger på huset, måtte det få en bedre beliggenhet!

– Alternativet hadde vært at huset ville blitt revet, eller falt ned av seg selv, sier Camilla.

Det kom mange skuelystne den dagen gamlehuset på Nordistu Rise skulle flyttes, men i løpet av noen timers forberedelser, og et luftig svev, ble huset senket ned på de nye murene sine, femti meter lenger ned på tomta.

– Det var litt skummelt akkurat da huset hang og dinglet i lufta, men alt gikk som planlagt, forteller Camilla.

Veien til et ferdig hjem var langt fra over etter at huset var flyttet! Det var bare en tømmerkasse uten tak, og med skjeve svaiende golv, som sto der til å begynne med.

Nå begynte den store jobben med å legge nytt tak, isolere, skifte og forsterke gulvåser, legge nye gulv og bytte vinduer, med mer.

– Det tok sin tid! Vi har gjort alt innvendig arbeid selv. Stort sett all snekring er gjort av min far og meg, mens Tormod har gjort alt det andre, pluss svakstrøm og montering av innredninger, og jeg har malt og tapetsert, sier Camilla.

– Vi hadde aldri i vår villeste fantasi trodd at det skulle ta oss 14 år, men nå er vi her! Det føles bare så uendelig godt, at vi kunne ta vare på dette flotte huset, og samtidig få oss et nytt hjem. Her stortrives vi alle sammen!

Vi vil bygge et anneks på hytta under 50 m². Slipper vi da å søke?

Da Stian og Vidar inspiserte fedrenes arbeidsplass, holdt bygningen på å rase sammen. Resultatet ble en spektakulær sjøhytte