Brage bor alene på gård i Trysil
Da Brage sa at han ville overta fjellgården, kom faren med en advarsel
24-åringen Brage bor på en avsidesliggende, gammel fjellgård i Trysil, mange kilometer fra nærmeste nabo. Han føler at han har alt - nesten. Bare én ting mangler.
Mange har latt seg imponere over arbeidskapasiteten og innstillingen til Brage Bjørnbekk gjennom NRK-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».
Helsefagarbeideren i Drevdalen i Trysil hugger ned store trær og lager materialer av dem i eget sagbruk, for så å redde gamle bygninger med dem. Han fremstår som råsterk.
Hva han også gjør, er å holde mange kilometer privat vei i orden, både sommer og vinter. På kalde vinterdager brøyter han den for å komme seg til og fra jobb i hjemmesykepleien i Trysil.
– Jeg vokste opp i et helt vanlig boligfelt i Austrheim i Vestland og er selvlært i tømrer- og snekkerfaget. Jeg har vært flittig bruker av YouTube siden jeg kom hit. Der finnes det instruksjonsvideoer, nærmest samme hva du vil gjøre. Å lære seg alt en handyman bør kunne, er blitt veldig lett, konstaterer han og ler.
Familiegård
Sjøli heter gården, og den ligger rett ved det vakre Sjølivannet i Drevdalen. Oldeforeldrene overtok som forpaktere etter sine foreldre. De forpaktet i mange år gården og fikk den i bryllupsgave av eieren i 1950, som takk for jobben de hadde gjort med den. Brage er femte generasjon, som driver slektsgården.
– Det var Sindre Lunde, fylkeslege, som var den rause giveren. Han hadde mange år før det kommet over fjellet på sykebesøk, forelsket seg i området og endte opp med å kjøpe eiendommen. Da han ga mine oldeforeldre gaven, beholdt han en halvpart av hovedhuset og en skogteig, forteller Brage.
I oldeforeldrenes og besteforeldrenes tid hadde de både kyr og hest, og de dyrket poteter til eget bruk i en det som lokalt kalles en potetegg. Det er på en kanus som stikker ut i fjellsiden, dit frosten ikke kom så lett.
Da faren hans overtok, moderniserte han driften og drev med både kjøttfe og melkekyr. Fordi han var alene, hadde han en avløser til å hjelpe seg.
Til pappa på ferie
Som liten gutt var Brage på Sjøli i alle ferier gjennom alle årstidene, år etter år. Det skyldes at foreldrene bodde langt fra hverandre.
– Jeg er eldst i en søskenflokk på fire, men tenkte aldri på odel fordi jeg trodde slikt var knyttet til gårdsdrift. Pappa la ned i 2008 og søstrene mine følte seg også knyttet til gården og ønsket å beholde den i familien. Men ingen av dem ønsket å bo her, forklarer han.
Før jul kom nye episoder av den populære NRK-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».
Programleder Noralv Pedersen lar som alltid objektene skinne og historiene komme først. Serien finner du på nrk.no.
Da Brage i 2021 sa at han kanskje kunne tenke seg å overta, uttrykte faren først bekymring og advarte ham. «Det er en krevende plass å bo», minnet han om. Nå, etter å ha sett sønnen i aksjon, sier han: «Det er godt å se at han bygger sitt eget liv og lager en fremtid her. Jeg håper han slipper å velge mellom kjærligheten og Sjøli».
Kjærligheten er et viktig ord for Brage. Han bor på et sted de færreste unge ville ha valgt å bo. Da NRK-teamet bak programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» besøkte han i fjor, hadde han et fargerikt flagg over inngangspartiet, som var umulig ikke å legge merke til.
– Da jeg flyttet hit, var det mange som spurte om jeg ikke skulle finne meg en gårdskjerring å dele livet med og det ble etter hvert krevende å komme ut til hver eneste person jeg møtte. Derfor hang jeg opp prideflagget, som på en stille måte ropte det ut, forklarer han.
Ikke lett
Han var 12–13 år da han forsto at han forelsket seg i gutter, men turte ikke å fortelle det til noen før han var 15–16 år. Da åpnet han seg for første gang til en venninne. Hun reagerte ikke på det hun fikk høre, det endret ingen ting, men likevel fortsatte han å holde det hemmelig.
– Jeg tror egentlig ikke at noen rundt meg ville ha brydd seg, det var mest mine egne demoner, som hindret meg i å komme ut. Jeg glemmer ikke da jeg endelig fortalte det til pappa. Jeg hadde akkurat tatt lappen, og vi skulle kjøre over fjellet. Jeg tenkte på alle gangene han hadde spurt meg om jeg hadde fått meg dame, og planla endelig å snakke med han om «stoda». Da jeg skulle kjøpe snus, spurte han om hvorfor jeg ikke hadde fortalt han at jeg brukte det, og da bare datt det ut av meg: «Jeg har ikke fortalt at jeg er homo, heller».
Brage ler når han tenker tilbake. Selvfølgelig tok faren det godt imot.
Å snakke med den unge gårdbrukeren er veldig hyggelig, han fremstår imøtekommende, byr på seg selv og viser seg som en mann med glimt i øyet. Når han beskriver livet han lever, krydrer han det med varm humor.
Og han har valgt et veldig spesielt liv. Noen år etter at faren sluttet å drive gården, bestemte han seg som eldste sønn for å overta. Med det begynte han på et helt nytt, uvant og annerledes liv, langt fra folk flest, og uten å ane hva som krevdes, på en eiendom som har til sammen 17 hus. Alle skal tas vare på.
Hverdagen han har gått inn i er hverken bekvem eller lettvint, men han føler hver dag at det gir mening og glede å skape ting selv.
– Jeg har følt meg veldig ensom til tider og har hatt mange rare tanker og bekymringer. Allerede har jeg erfart mye av det som kan skje på en gård. Når det snør, og det er 25 kuldegrader og traktoren streiker på veien, der det er null mobildekning, for eksempel. Da kan jeg jo fryse i hjel om jeg skal kave meg frem mange kilometers veistrekning i snøen, kledd i tynn olabukse. Livet her har lært meg at jeg alltid må ha varmedressen med i traktoren, sier han og ler.
Det var oldeforeldrene og besteforeldrene på farssiden, som bygde veien for 60 år siden. Nå bruker Brage rundt 200 timer i året på å holde den åpen og kjørbar.
– Når jeg kommer hjem fra jobb som helsefagarbeider, er det bare å ta på arbeidstøyet. Alltid er det noe å gjøre, sier han.
Herre over eget liv
Det har vært perioder hvor han har tvilt på hele gårdsprosjektet fordi det har føltes tungt og ensomt. Han har hatt stunder, da han har vært fristet til å gi opp. Men det siste året har det skjedd noe. Han har landet i en visshet om at det er der, på Sjøli, at han vil leve livet sitt, helst til han blir gammel og grå.
– Hva skulle jeg ellers ha gjort? Det har jeg tenkt mye på. Her er jeg herre over mitt eget liv. Jeg jobber med syke og gamle, som sier at man må tørre å satse mens man er ung og at livet er hva du gjør det til. Det er sant. Så jeg tenker på hva jeg kan få til her. Jeg har hele Drevdalen for meg selv, på sett og vis, og det er fantastisk!
Fem gårder står tomme og ubebodde langs den to mil lange veistrekningen mot bygda. Nærmeste nabo er pensjonisten Karl Olav, som ble enkemann for noen år siden. Å kjøre til han for en kaffekopp kan være et stort prosjekt i vinterhalvåret.
– Heldigvis trives jeg i mitt eget selskap, for store deler av tiden er det bare meg her. Akita, hunden min, er ofte den eneste jeg snakker med. Hun er 12 år gammel, forteller Brage.
Da han flyttet til Trysil sommeren 2021 var det uvant med stillheten, men det var så mange gjøremål at han ikke fikk så mye tid til å gruble over det. Skog skulle ryddes, bygninger reddes.
Kjærestedrømmen
Han har sagt på TV i et av Norges mest populære program at han ønsker seg en kjæreste. I tiden etter at det ble sendt, har meldingene tikket inn og han synes at det er morsomt og spennende.
– Hvilke egenskaper skal hjertevennen ha?
– Ha-ha, han må være humoristisk og visuelt attraktiv, er det lov å si det? Når det gjelder det praktiske, må han ikke kunne så mye i utgangspunktet, men han må være interessert i å lære og ta i et tak på gården og ikke bli skremt av at noen arbeidsdager kan strekke seg over 14 timer. Jeg var selv ganske «grønn» da jeg kom hit og vet at man kan lære seg alt, bare man ønsker å få det til. Den erfaringen er jeg glad for å ha fått.
– Og hvem og hva får han om han ender opp her sammen med deg?
– Han får kos av og til, og lang vei til jobb. Jeg er en omsorgsfull person, håper jeg, som er positiv utad og veldig menneskeavhengig. Med det mener jeg at jeg trenger å få påfyll gjennom menneskemøter, hvilket jeg jo nå får gjennom jobben min. Bestemor bor i bygda og når jeg har både tidlig- og senvakter, overnatter jeg ofte hos henne. Så helt ensom er jeg ikke.
Brage har mange planer for gården. Han skal ha et lite gårdssalg av ved og håndlagde ting, som stekespader og strikk. På kalde vinterkvelder sitter han ofte med strikketøyet.
– For pappa, som drev med husdyr alene, var det tøft. Jeg har lyst til å få opp glampinghytter og satse på individuelle overnattingsgjester. Naturen her er fantastisk, og det er muligheter for både å fiske og gå lange og fine turer, sier han med begeistring.
Brage tråkker opp turløypen til nærmeste utsiktspunkt med truger hver vinter, for at både han og andre skal kunne ta turen dit. Han sier at livet nå kjennes godt og rikt.
– Jeg føler at jeg svever på en sky. Jeg har landet i en indre ro og vet at jeg skal bli her. Klarer jeg ikke å leve av gården, kan jeg fortsette å jobbe i helsesektoren. Finner jeg en å dele dette eventyret med, kan vi dele drømmen om hva dette kan bli til. Jeg håper å klare å bygge et nettverk av folk, som liker livet i ødemarka.
Forbilde
I disse dager er den unge eneboeren inne i den mest krevende tiden av året. Snøen laver ned og kulden biter. Sammen med Akita sitter han oftere inne og nyter varmen fra vedovnen, gjerne med strikketøyet i fanget.
– Men til og med nå, elsker jeg å være her. Om en dag har vært slitsom og lang, kan jeg neste morgen nyte den vakre soloppgangen og de spektakulære fargene på himmelen. Da tenker jeg at jeg er verdens heldigste mann. Da tenker jeg at jeg vet hva jeg gjør hvis en kjæreste ber meg velge mellom han og Drevdalen. Da velger jeg å være her, konkluderer han.
Etter at programmet med Brage ble vist, har han fått mange tilbakemeldinger fra andre skeive, som sier at han er et forbilde. De skriver at de endelig har bestemt seg for å bli åpent skeive og stå i det, takket være han.
– Jeg har også fått meldinger fra andre unge, som har bestemt seg for å overta slektsgården og leve det samme, enkle livet, som jeg har. Alt dette er veldig inspirerende, avslutter den sympatiske, unge mannen.
