«Der ingen skulle tru at nokon kunne bu»
Agnes og Lage kjøpte falleferdig småbruk som hadde stått tomt i 100 år: – Jeg er rørt
Agnes og Lage fikk muligheten til å kjøpe en liten, falleferdig gård i Valdres og slo til. Nå bor det unge paret på 25 kvadratmeter mens de iherdig jobber for at Bøles eldgamle trebygninger skal gjenoppstå. Drømmen er å leve livet akkurat der.
Agnes Klevmark og samboer Lage Dokken er fortsatt bare i midten av 20-årene. Mens andre unge søker mot byer og nyter det urbane, travle livet, har det unge paret søkt seg til stillheten og naturen på et falleferdig småbruk i Valdres.
Et sted som ikke har vært bebodd på nesten 100 år.
– Tiden her på Bøle har lært oss at vi kan ha det bra uten store og fine ting. Vi har ennå ikke fått bad og har utedo. Å få vanlig strøm i huset føltes som en stor seier, sier Agnes, som bare er 25 år.
Da paret gikk løs på renoveringen av den minste bygningen på gårdstunet, bodde de i en kassebil i nesten seks måneder. De måtte ha et sted å bo mens de pusset opp. I årene fremover skal de fortsette arbeidet med å bygge opp igjen småbruket, som en gang var både velholdt og veldrevet.
Historien om det driftige paret handler om å bryte opp fra Oslo og satse på drømmen om å få et roligere liv, i tråd med egne verdier. Kanskje drar du kjensel på dem fra NRK-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu»? Programleder Noralv Pedersen fulgte dem det første året etter at de kjøpte eiendommen.
Etter at TV-teamet dro, har det skjedd store og små ting på bruket som har bedret levestandarden. Ikke bare har de fått elektrisitet, de har også fått lagt inn vann på kjøkkenet. Fasiliteter som er en selvfølgelige for deg og meg, oppleves som luksus for gårdeierne.
– Vi har kastet oss inn et slags evigvarende prosjekt, slår Agnes fast.
Hun er utdannet fotograf og skal forsøke å leve av fotooppdrag ved siden av gårdsdriften. Men frem til nå har det meste av tiden gått med til renovering av den 25 kvadratmeter store kårboligen. Den skal romme alt fra soveplass til kjøkken og etter hvert forhåpentligvis også et bad.
Les også: (+) Spøkelsesbygda i Sogn er som en tidsmaskin
Det skumle valget
I oppveksten var Agnes en hestejente som vokste opp på et småbruk på Hadeland. Faren hennes bor fortsatt der. Men da hun var ferdig med videregående skole, visste hun at hun ville til Oslo. Det var dit de aller fleste dro. Landsbygda var ikke forlokkende akkurat da. Hovedstaden, derimot, var svaret på alle drømmer.
– Jeg studerte journalistikk og foto og trodde at storbylivet passet meg. Når jeg tenker tilbake, ser jeg at jeg etter hvert følte at noe manglet. Det var støy, mye folk og aldri ordentlig stillhet, forteller hun.
Hun møtte Lage på afterski på Beitostølen, og det klikket mellom dem. Han var fra Valdres og hadde studert matematikk, men hadde hoppet av og satset i stedet på tømreryrket.
Var det en slags «kvartlivskrise» de opplevde? Agnes tror det. De hadde bodd sammen i ett år da de innså at de opplevde en slags klaustrofobi.
De stilte seg spørsmål som: «Hva vil vi med livene våre?» og «skal vi virkelig bo her?» Hun landet på at livet ikke var så bra som det kunne ha vært.
Før jul kom sesong 23 i den populære NRK-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Programleder Noralv Pedersen forteller som alltid de gode historiene og lar menneskene skinne. Denne gangen reiser vi til fem avsidesliggende steder, og det ene er Bøle i Valdres, der Agnes og Lage bygger sin drøm.
– For å tjene penger under studiene tok vi på oss å legge et torvtak hos en mann i Valdres. Vi ble godt kjent med ham og kona. De inviterte oss flere gagner på middag. Han fortalte om et falleferdig småbruk han eide, og vi ble nysgjerrige. Da han etter hvert tilbød oss å kjøpe det, var vi ikke helt sikre. Men så slo vi til, sier Agnes.
Planen var å være bymennesker litt til og vente med å sette i gang med det rundt 300 mål store småbruket. De tenkte at de ville ha litt mer ungdomstid først.
– Vi dro en tur til Asia. Der satt vi på en strand og snakket sammen om drømmene våre. Da bestemte vi oss for å hoppe i det. Plutselig ble det tydelig for oss hva vi kunne gjøre på gården.
Les også (+): Mammas grufulle hemmeligheter
171 000 følgere
Både veien og jorda på Bøle var gjengrodd, og de fire bygningene var vindskjeve og elendige. «Dere er gale!» sa mange. Men noen sa også: «Så kult! Dette har vært drømmen min også!»
At det er mange som deler drømmene deres, er Instagram-kontoen «bole.gard» et bevis på. Der har de fått 171 000 følgere det siste året. Folk elsker å se hva de holder på med, og hvordan det går med Agnes og Lages store drømmeprosjekt.
De er et ungt par som bygger seg et hjem, og begge har vært nødt til å senke kravene til levestandard i prosessen de har hoppet inn i. De har også måttet lære seg nye ting for å komme i mål med de mange delprosjektene. Agnes har lært seg å bruke motorsag. Lage har fått i gang den gamle Ford-traktoren, som ikke hadde gått på mange år.
– Vi har hugd vår egen ved, som vi fyrer med i den nye vedovnen. Selv om vi har masse å gjøre hele tiden, og arbeidet på en måte aldri tar slutt, har vi lite stress i hverdagene våre. Vi er ute og skaper noe mesteparten av tiden, og det føles veldig meningsfylt, konstaterer Agnes.
Lage har sitt eget laftefirma og er borte på jobb da Hjemmet er på besøk. Agnes har gjort en redigeringsjobb på PC-en og sitter inne med katten Barbro. Den er oppkalt etter en dame som en gang bodde på Bøle. Rundt henne er det stille og idyllisk.
– Barbro kroer seg foran ovnen. Hun liker ikke å være ute fordi det er kommet snø. Det blir for kaldt på potene, sier matmor og ler.
De moderne fremskrittene er lovprist av folk flest gjennom generasjoner. På en måte er paret på Bøle som kjerringa mot strømmen. De nyter å ha det enkelt.
– Vi ønsker å leve det enkle livet. Samtidig har vi mange tilbud rundt oss. Tettstedet Bagn ligger 6–7 minutters kjøretur herfra. Der bor det rundt 600 mennesker. Og Lages hjembygd, Leira, ligger 20–25 minutters biltur herfra, forteller Agnes.
Les også: (+) Ingen i familien satte pris på sykelige Nikolais unike talent– hans tøffe barndom skulle prege ham resten av livet
Ett prosjekt om gangen
Når du kommer inn på gårdstunet på Bøle, vil du sannsynligvis tenke at det ligger ubeskrivelig mye jobb i et gjenreisingsprosjekt. Agnes og Lage vet hva det vil kreve, men har vært bevisste på å bare ha ett prosjekt om gangen. Alt det andre prøver de å ikke tenke på.
– Vi blir overveldet og slått ut hvis vi forsøker å ta innover oss hva som vil kreves av oss for å få alle bygningene fine igjen. Kårboligen, som er minst, har vært fokuset vårt. Hver minste lille ting vi har fått på plass, har vi gledet oss over. Når du tenker ett prosjekt om gangen, får du mestringsfølelse og stadige belønninger underveis, forklarer hun.
Livet med utedo er de blitt vante til. Agnes sier at hun holder seg litt ekstra når det er vinter og kaldt ute. Men alt i alt har dette også gått overraskende bra.
– Når vi får på plass et bad, blir det luksus. Å kjenne at vi gleder oss til noe, er også livskvalitet, konkluderer hun med latter i stemmen.
Bra for relasjonene
Mange av vennene deres bor i Oslo. Men da Agnes og Lage bodde der, var hverdagene så travle at de knapt hadde tid til å møtes. Kanskje ble det en halvtime på en kaffebar mellom slagene. Nå får de mye besøk og har kvalitetstid sammen med de som kommer. Det er en helt spesiell ro rundt møtene på Bøle.
– For oss to har det også vært bra å komme hit. Vi bor sammen på 25 kvadratmeter og jobber sammen i felles prosjekter. Å være sammen på en slik måte gir en helt spesiell nærhet, sier Agnes.
Hun ser for seg en fremtid på Bøle. Planen er å gjøre hovedhuset i stand og skape seg et fint hjem. Når de kan bo der, skal de tenke over hvordan gården skal drives.
Bjørkeskogen har vokst og spredt seg gjennom 100 år og har stjålet mye av det gamle kulturlandskapet. Nå hugger paret trær og lager ved av dem for å åpne opp og gi lys til jorden.
– Kanskje satser vi på husdyrdrift etter hvert. Å drive jorden og være litt selvberget er også et mål, sier hun.
Det unge paret har fått god hjelp av venner og familie. Tilbakemeldingene er at folk synes valget deres er inspirerende.
– Jeg er rørt over velvilligheten til folk, og det er moro med alle heiaropene, sier Agnes.
Lykken er å være i et godt forhold, med en som bærer på de samme drømmene om fremtiden. Men lykken er også å ha frihet til å gå rett ut i naturen hver dag og puste inn frisk luft.
– Jeg nyter å se ut av vinduene og bare se trær og natur. Hver morgen gleder jeg meg til å jobbe ute. Vi angrer ikke. Jeg kan heller ikke se for meg at vi noen gang kommer til å angre på innsatsen vi legger ned i det nye hjemmet vårt, avslutter den driftige 25-åringen.
