Baard og Ethel sa opp jobbene sine og kjøpte bitteliten gård med boplikt – usett
De flyttet nordover og startet Bitteliten gård på Handnesøy, ei øy med 50 innbyggere i Nesna, Nordland.
Baard og Ethel Wright bodde og hadde faste jobber i Sarpsborg, og hadde hytte på Helgelandskysten.
– For et par år siden våknet drømmen om å kjøpe et lite småbruk. Vi ville dyrke vår egen mat, tenke i småskalasystem, ta vare på jorden, mennesket og framtida vår. Uten gårdserfaring dro vi til Handnesøya på visning og kom til en liten gård, med et lite, velstelt fjøs som sjarmerte oss fullstendig, forteller Baard.
– Kyra var mindre før, fortalte bonden oss. Hvordan kunne vi leve av en gård med dyr uten å slakte dem, og ha stort fokus på dyrevelferd? Jo, vi måtte tenke smått! Og dermed var ideen til Bitteliten gård født, sier Ethel.
Gården ble dessverre solgt til noen andre, men en ny mulighet bød seg på samme øya. Denne gården var større og hadde flere muligheter, men også bo- og driveplikt.
– Vi bød usett – og fikk tilslag, sa opp jobbene våre og flyttet nordover. Det skulle vise seg at stedet var enda vakrere enn på bildene, omkranset av høye tinder, fiskevann, sjø med blåskjell, tang og fisk, og ørn som flyr over gården, forteller de.
Nesna ligger over 1000 kilometer (og nesten 14 timer) unna Sarpsborg om man kjører bil.
Bittelite, men stort nok
De er veldig fornøyde med størrelsen på gården.
– Det er stort nok, selv om det er bittelite. Bitteliten handler om å ta vare på naturen, å ta vare på dyr og mennesker. Om å dele overskudd av tid og glede. Den som kan glede seg over bittelite, har mye å glede seg over, sier Baard.
På gården bor de sammen med mange forskjellige dyr.
– Det er oss to og alle dyrene våre. Vi prøver å ha de minste i sin art. Vi har tolv gammelnorsk sau, den minste sauen i Norge, og har planer om å importere en enda mindre art. Videre har vi to dexter-kyr som er halvparten så store som vanlige kyr), to ponnier, 23 høns, fem midget white-kalkuner, to kaniner, én minigris, tre katter, to hunder og ei kiste full av kompostmark.
Les også: (+) Eksperten svarer: Svigermor vil gi hytta til barnebarna. Kan hun gjøre dette?
Tar imot besøkende
På Bitteliten gård kan man gå fritt rundt til dyrene og i en skogshage som skal bugne av frukt, nøtter, bær og andre spiselige vekster man kan plukke.
– Vi har også fått ferdig en gårdskafé, som åpnes på forespørsel. Der er også alt lite: en bitteliten vaffel og en bitteliten kaffe latte, eller en bitteliten rabarbra-pai med en liten flaske brus, smile Ethel.
Paret planlegger en bitteliten gårdsbutikk med bittesmå egg, et bittelite syltetøyglass med rosa geitramssyltetøy, syltet sagtang eller en pose med Baards bittelitt brente mandler.
– Vi har digitale løsninger med fakta om dyrene, plantene og trærne, og stolper med fun facts over hele eiendommen. En annen aktivitet man kan gjøre her er å male en planke til vårt mangfoldsgjerde, som vi skal ha langs hele eiendommen. Vi leier ut tre soverom i huset vårt, og man kan bo her med oss og være bonde for en dag eller to, om det frister, forteller Baard.
Les også: Draumen om et småbruk: Slik så det ut da Ida og Sverre tok over
En vanlig arbeidsdag
Dagene på Bitteliten gård er svært varierte.
– De starter alltid med mating og stell av dyrene. Vi står opp til hanegal og hyggelige dyrelyder, som ønsker oss «God morgen!». Alt tar lengre tid enn vi tror det vil ta, og du kan være helt sikker på at noe kommer i veien for planene vi har lagt kvelden før, sier Ethel.
Paret hadde ingen erfaring med å drive en bondegård eller å ha sauer og kyr, så de har opplevd det meste.
– De fleste av dyrene våre har rømt, og vi har måttet hente dem hos naboen eller et annet sted på øya. Det har vært kjempeflaut å hente kuer på nabogården! Og grisen har stått på trappa vår og villet inn, tre ganger på samme dag. Hun hadde funnet nye smutthull i gjerdet hver gang, selv om vi trodde det var rømningssikkert, forteller paret.
– Baard har jobbet som fengselsbetjent, så rømming skulle jo ikke være aktuelt, sier Ethel lattermildt.
