ROBUSTE BARN:

7 grep for å skape robuste barn

Om barna blir robuste eller ikke har mye med foreldrene å gjøre. – Det nytter ikke å tøffe barn opp til å bli motstandsdyktige, de må «trygges opp», sier ekspert.

TRØST OG OMSORG: Foreldre bør øve seg på å være gode på å trøste barnet, mener ekspert. Foto: Getty Images.

Ingrid Krokvik Birkelid

Først publisert 21/10 2022 Sist oppdatert 21/08 2023

Som forelder ønsker man kun det beste for barna sine, og en av de viktigste arbeidsoppgavene som forelder er å sørge for at barnet blir et trygt lite menneske, med de beste forutsetninger for å takle livets opp- og nedturer.

En ganske enorm jobb med andre ord.

Så hva er det konkret man kan gjøre for at barna skal bli motstandsdyktige og robuste?

– Fungerer som en buffer

FORSKER: Cecilie Evertsen ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved UiS Foto: Elisabeth Tønnessen.

– Når man snakker om robuste barn fremstilles det ofte som om det er barnet i seg selv som er født robust. Forskningen viser imidlertid at det faktisk er barnets oppvekstmiljø, altså kvaliteten på relasjonene barnet er omgitt av, som i stor grad påvirker om barnet blir robust eller ei.

Det sier forfatter og forsker ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved UiS, Cecilie Evertsen.

Hun forklarer videre at robusthet likevel er et relativt begrep.

– Vi er alle mer eller mindre sårbare i perioder i livet, men vi kan si at dess flere gode relasjoner et barn er omgitt av, dess større er barnets kapasitet for motstandsdyktighet, utdyper forskeren og legger til:

– Et robust barn er et barn som føler seg trygg. Tryggheten fungerer som en buffer i møte med litt motgang.

Les også: Kjefter du uten respons? Her er triksene for å få barnet til å høre etter

Styrke og motstandskraft

Per Schultz Jørgensen er en dansk barnehagelærer, forfatter og professor i sosialpsykologi.

Han har tidligere uttalt at karakterdannelse er viktigere enn noen gang.

– Vi må hjelpe barn til å tro at de kan! Barn stimuleres daglig. Det velter inntrykk inn i hodet på dem, og vi må hjelpe dem å oppdage egne ressurser, uttalte Jørgensen, ifølge Barnehageforum.

Ifølge professoren utvikler de da robusthet, som han beskriver på følgende måte:

– Robusthet er styrke og en viss motstandskraft. Robusthet er å kjenne denne styrken sammen med sin begrensning. Det er å lære å si nei i dette hamsterhjulet av evinnelig prestasjon vi lever i. Robusthet er å reise seg igjen, å vite at det ikke er verdens ende å tape i et spill når du er tre år.

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....

Øv på å gi trøst

Forsker Evertsen er opptatt av at hovedingrediensen for å legge til rette for at barn blir robuste, er god nok omsorg.

– Det er viktig med foreldre som inngår i et samspill der de er emosjonelt tilgjengelige for barna. Der det deles en felles glede over å være sammen, og at barnet på samme tid får erfare at foreldrene kan bære vonde følelser sammen med dem, sier hun.

Forskeren mener foreldre bør øve seg på å være gode på å trøste barnet.

– Det innebærer at de er tilgjengelige både fysisk og emosjonelt, og validerer barnets vonde opplevelse. Det er viktig å ikke definere om det hele var noe å gråte for eller ei, men signalisere at man forsøker å forstå hvordan det oppleves for barnet, slår hun fast.

Dette vil gi grobunn for at barnet opplever at vonde følelser er overkommelige, og at foreldrene er forutsigbare og pålitelige.

– Det vil føre til at barnet blir trygt nok til å ta sunne sjanser, og får et sunt forhold til stressende situasjoner. Å våge å ta sunne sjanser medfører at barnet erfarer mestring i møte med nye utfordringer, og får tro på at utfordringer er til for å løses, sier Evertsen.

Les også (+): Mange mener at foreldre alltid må være konsekvente. Men stemmer det?

Må "trygges opp"

Forskeren er klar på at det er viktig å legge til rette for at barn får utfordringer som er tilpasset barnets modningsnivå.

– Foreldre må slutte å fokusere blindt på hva som er aldersadekvat og heller være så tett på sitt eget barn at de finner balansen mellom hva som blir en for stor, eller for liten, utfordring for barnet i forskjellige perioder i livet, slår hun fast.

Forskeren mener at det handler om å passe på at en gir barnet en passende dose stress, og signalisere at om du er der for å gi støtte hvis situasjonen blir for vanskelig.

– Det nytter altså ikke å tøffe barn opp til å bli motstandsdyktige, de må «trygges opp», sier hun.

Sammen med omsorg og muligheter for å få mestre nye ting, er det også viktig at barnet får erfaring med at foreldrene setter sunne grenser.

– Når en setter grenser på en god måte får barnet øvd seg på at det ikke alltid blir slik de ønsker eller hadde sett for seg. Barn som får erfare at de må forholde seg til rimelige grenser har ofte en styrket sosial kompetanse. Når foreldre setter grenser er det hensiktsmessig at de er tydelige og vennlige på samme tid, råder Evertsen.

Les også: – Foreldre som aldri sier nei, gjør seg selv en bjørnetjeneste

Tåler stress bedre

Forskeren forteller at man har sett at barn som erfarer at foreldre er pålitelige og omsorgsfulle tåler stressende situasjoner bedre.

– Vi vet fra forskning at barn som er trygt tilknyttet sine foreldre ofte har en annen stressrespons i møte med motgang, sammenliknet med barn som har en utrygg tilknytning. Det er som om de er tygge nok til å håndtere litt av livets motvind, forklarer hun.

De trygge barna har en kontrollert stressrespons i møte med stressende situasjoner. Kroppen produserer stresshormon, men dette reguleres raskt tilbake til «vanlig» tilstand på grunn av god hjelp fra foreldre eller andre voksne de stoler på.

– Barnets respons står da i stil til trusselen som oppsto. Barn som ikke opplever samme tilhørighet og trygghet kan ha en stressrespons som ikke står i stil til den aktuelle situasjonen. De opplever ofte trusselen mer truende enn den faktisk er. Da risikerer en at kroppen produserer unødvendige mengder stresshormon, forklarer Evertsen.

Hun forklarer at det kan gjøre barnet sårbart dersom denne responsen blir et mønster.

– Disse barna kan få et overaktivert alarmsystem i hjernen. Da kan små utfordringer oppleves som store, og barnet kan raskt føle seg truet i nye situasjoner. Dette er svært uheldig og kan sette begrensninger for en sunn emosjonell, kognitiv og sosial utvikling, slår hun fast.