Pseudotvillinger
– Lillesøster blir storesøster til storebror
Forvirrende? Slik kan foreldre takle utfordringene med pseudotvillinger.
– Om søsken fødes tett, med 1-1,5 års mellomrom, kalles det for pseudotvillinger. Det kan være særlig utfordrende når bror er eldst, og søster er yngst.
Det mener Elisabeth Schönbeck, svensk småbarnspedagog og forfatter av boken «Lillesøster hopper i fallskjerm».
Jenter utvikles vanligvis tidligere og raskere enn gutter, og hos et pseudotvilling-søskenpar med en storebror og en lillesøster, snus gjerne rollene på hodet.
Den lille jenta blir ofte den dyktige «storesøsteren» og storebror blir da den svake «lillebroren» med forventninger om å opptre som en dyktig storebror uten å kunne leve opp til det.
– Det er en risiko for at jenter utvikles ett til to år raskere enn gutter. Om ikke foreldre er klar over dette, kan det hende at de berømmer jenta for alt, forteller Schönbeck til Klikk.no.
- Den danske psykiateren Oluf Martensen-Larsen introduserte ordet "pseudotvilling", barn som blir født med en aldersforskjell på 18 måneder eller mindre.
- Men pseudotvilling-effekten kan også prege barn som er født med opp til drøyt to års mellomrom, særlig ved stor konkurranse mellom to gutter, eller om gutten er eldst og jenten yngst.
- Martensen-Larsen jobbet som psykiater i mer enn 40 år, og mente at hans vanligste klienter som søkte hjelp var pseudotvillinger, og da oftest den eldste av dem.
Kilde: Elisabeth Schönbeck
– Storebror får en kortere barndom
Foreldre kan lett tenke at lillesøster er så veldig liten og storebror er så veldig stor, selv om det er liten aldersforskjell på dem, påpeker hun.
– Da blir lillesøster selvsikker og trygg på seg selv, mens storebror kanskje får høre: «Men lille venn, kan du ikke dette? Se på din lillesøster da!». Da får han dårlig samvittighet, mener småbarnspedagogen.
Hun advarer om at man da risikerer at storebror får en mye kortere barndom, bare fordi han skal være stor og dyktig.
Relasjonsterapeut ved relasjonssenteret, Eva A. Sollie, mener at gutter og jenter ikke er så forskjellige følesesmessig.
– Vi har alle det samme grunnleggende behovet for å føle oss som en del av en familie. Alle ønsker å bli sett, hørt og anerkjent for den vi er, sier Sollie til Klikk.no.
– Når vi kjefter på barnet og sier «Du ER så trassig» eller «Nå må du være snill», føler barnet det som en avvisning og at sin plass i familien ikke er garantert, men heller betinget av hvordan en oppfører seg. Barnet frykter kanskje at det kan havne ut av kjærlighet fra sine foreldre når som helst, legger hun til.
Sollie råder å heller ha fokus på atferden du ikke liker, og ikke på hvem barnet er: «Jeg vil ikke at du tar leken i fra henne fordi……, hadde du likt om hun tok din? Hva om du…..».
– Husk: Jo mer du sier nei, jo mer gjør barnet det. Flytt fokus og unngå å gi atferden oppmerksomhet. Små barn har lett for å gjør mer av det vi gir oppmerksomhet, selv uønsket atferd, sier Sollie og fortsetter:
– Dette kan være utfordrende når for eksempel storesøster slår ustanselig, det forstår jeg. Prøv da å ligg i forkant, skjer det likevel, overse litt den som slo og gi oppmerksomhet til den som ble slått. I tillegg pass på å bekreft/ se barnet når det ikke gjør noe galt.
Les også: Aldersforskjell mellom barna: – Kan både bli himmel og helvete
Etterhvert som barna blir eldre er det viktig at vi voksne er tydelig på hvilken atferd som er greit og hvilken atferd som ikke er greit å gjøre.
1. Møt først følelsene. Når barn er overveldet av følelser er det vanskelig for barn å lytte. Derfor må følelsene roes først.
2. Forsøk deretter å finn ut av hva som skjedde. Kanskje det er noe du ikke forstår. Spør: Hva skjedde? og ikke hvorfor skjedde det.
Det er vanskelig å kreve logiske svar fra barn, fordi de er følelsesvesener, hvor det er vanskelig å svare logisk. Da er det lettere bare å fortelle hva som skjedde. Når de erfarer at du ikke er der for å kjefte, vil de svare ærlige. Om de erfarer at ærlighet fører til kjeft, vil de slutte å være ærlig.
3. Når du har fått et klarer bilde av hva som skjedde, kan du hjelpe dem med å se begge sidene av konflikten og komme med forslag til løsning, samtidig som du viser forståelse for følelsene som oppstod.
Kilde: Relasjonsterapeut ved relasjonssenteret Eva A. Sollie.
For mye ansvar
Sollie tror en storebror eller storesøster lett kan få for mye ansvar, et ansvar barnet kanskje ikke er moden for å ha ennå.
– Hvordan barna har det i mellom seg, avhenger av hvordan foreldrene har det. I enkelte familier der foreldrene ikke tar voksenansvaret, enten fordi foreldrene har nok med seg selv eller fordi de er usikre og dermed lett grenseløse eller for kontrollerende, vil barna helt automatisk gå inn og ta et ansvar de ikke er moden for å ta enda, sier relasjonsterapeuten.
– Dette er hverken godt for et barn eller for relasjonen mellom barna, legger hun til.
12 tips til foreldre med pseudotvillinger
Det kan altså være litt av en utfordring for foreldre å håndtere pseudotvilling-forholdet mellom søsken.
Plassering i søskenflokken og barnets utvikling
- Ideell aldersforskjell er tre til fire år mellom søsken.
- Årene 0-3 år er de livsviktige årene hvor alt, både godt og dårlig, er lagt ned for resten av livet.
- Barn er ikke ferdig med sin individualisering- og separasjonsfase før det er 3-4 år. Dersom denne prosessen brytes tidlig, utsettes barnet for tidlig separasjon og får dårlig forutsetninger for å utvikle et eget "jeg".
- Den svenske psykiateren Johan Cullberg sier til og med at det i verste fall kan føre til alvorlige psykiske skader i voksen alder.
- Først ved 3-4 år er barna, med gode foreldre, trygge og modne nok til å få søsken, og først da har foreldrene tid til å engasjere seg så mye som nødvendig i det nye barnet uten at den eldste lider av det.
Kilde: Elisabeth Schönbeck
Her er tipsene fra Schönbeck og Sollie:
1. Vær rettferdig og gi begge barna like mye kjærlighet og oppmerksomhet. Tenk på at om de krangler mye, er det egentlig mammas og pappas kjærlighet og oppmerksomhet de krangler om. Barn føler seg truet av den som får mest kjærlighet.
2. Kampen mellom søsken om å føle seg elsket nok er ofte forklaringen på dårlig søskenrelasjon.
3. Ikke gi eldstemann alt ansvar, han trenger også å få være liten og sitte på mammas fang når han er tre år.
4. Ikke sett barna opp mot hverandre, eller sammenligne barna med hverandre.
5. En metafor: Sett den eldste på «stellebordet» og snakk med ham samtidig som du bytter bleie på den yngste. Ikke ta eldstemann ned fra «stellebordet» før han er moden nok. Han vil gå ned selv før han konfirmerer seg!
6. La ett av barna få alenetid med mamma, pappa, eller besteforeldre for å kunne få hundre prosent oppmerksomhet. Fokusert oppmerksomhet. «Du og jeg». Det gir barnet mye kjærlighet og glede av å få full oppmerksomhet fra deg. De ser at de er verdsatt og har en stor verdi i flokken.
7. Ikke si til den eldste «Kan du ikke dette? Se på din lillesøster da!»
8. Man skal ikke hindre den dyktige, lille pseudotvillingen, men sørge for at hun ikke blir dyktig på storebrors bekostning.
9. Om den yngste er «best», finn en aktivitet som passer den eldste. En aktivitet hvor han føler seg er dyktig, og slipper å konkurrere med lillesøster.
10. Det er viktig å anerkjenne barnet for den det er. Noen er mer rotete enn andre, dette gjør ikke det ene barnet mer verdt å elske enn det andre. Begge er like unike på hver sin måte.
11. Ikke gi storesøster/ storebror et ansvar de ikke er moden til enda: «Du som er så stor.», «Store gutter gråter ikke.» Slike kommentarer skaper avstand og sjalusi mellom barna.
12. Den yngste har lett for bli babyen resten av livet. La den yngste også vokse opp. Gi den ansvar litt etter litt slik som dere gjorde med eldstemann.
Les også (+): Brannfakkel fra jordmor: – Denne gruppen takler best å bli mor
Fokuser på atferd og emosjonene
– Det er viktig at vi skiller mellom hva de gjør og hvem de er når vi gir dem bekreftelse, veileder og setter grenser, sier Sollie og fortsetter:
– Hvis vi kun gir oppmerksomhet i form av «Så fin og flink du er», får de en opplevelse av at deres verdi avhenger av hva de presterer. De kan oppleve at vi går rundt med målebånd, for å avgjøre hvem er god nok og hvem som ikke er god nok, hvem som er utenfor og hvem som er innenfor vår kjærlighet.
– Det er ikke vår intensjon når vi sier for eksempel «Så flink du er», men det er slik barnet opplever det, at deres prestasjoner avgjør deres verdi som menneske, legger hun til.
Sollie råder å heller fokusere på atferden og emosjonene som følger; «Så gøy, der fikk du det til selv.»
– Fokuserer man på dette, blir ikke barna så opptatt av å sammenligne hverandre og de blir rausere med hverandre, både overfor prestasjoner og på hvem man er, mener Sollie.
Les også (+): Når er barn gamle nok til å passe småsøsken?
Foreldre behandler sjeldent barna likt
Margarethe Brun Hansen, en dansk barnepsykolog, skriver i sin bok:
«Det er ikke lett for en kvinne å være gravid samtidig som hun skal være engasjert i sitt første barn, i tillegg til å være midt oppi en karriere.»
– Hun møter daglig i sin praksis foreldre som ikke kan forstå hvorfor deres barn er sjalu på hverandre og krangler hele tiden, forteller Schönbeck.
Ifølge småbarnspedagogen mener Brun Hansen at det er en vanlig misforståelse at barn har mer glede av hverandre hvis det er en liten aldersforskjell mellom dem. Samtidig tror mange foreldre at det er bra å få småbarnsperioden ferdig med én gang.
– For alle mennesker handler det om å overleve, og det gjør vi bare om vi blir elsket. Når et barn får søsken, får de høre at de nå har blitt stor og flink. Da må han bli enda større og flinkere for å kunne få foreldrenes kjærlighet og oppmerksomhet, sier Schönbeck.
Hun mener at foreldre aldri behandler sine barn helt likt, selv om de tror det.
– En undersøkelse blant tobarnsmødre i USA og England viser at til tross for at det kan være pinlig å innrømme, sier cirka 60 prosent at de skiller på sitt eldste barn og gir mer kjærlighet og oppmerksomhet til den yngste, sier Schönbeck.
– Gutter får ikke være redde
Sollie forteller at vi alle er født med fem grunnfølelser: Glede, sinne, sorg, frykt og lyst.
– Men det er ikke alle følelser som er akseptert hos hvert kjønn. For eksempel: jenter kan være snille, glade, redde og omsorgsfulle. Gutta har kun lov til å være sint, og glad, men hva gjør en gutt når han er redd? Jo, han blir sint.
Sollie mener at gutten får det vanskelig når han ikke vet hvordan han skal få uttrykke det som ikke er en tillatt følelse for gutter i hans familie.
– Hva gjør en jente når hun er sint? Jo, hun gjør følelsen om til en følelse som familien og etter hvert hun selv aksepterer, som for eksempel redd eller trist sier relasjonsterapeuten.