vulkanutbruddet på island

Livsfarlig turistfelle

Lavaen renner nedover fjellsiden som en gylden strøm av sirup. Lukten er stinn av svovel, fra fjelltoppen ovenfor spruter det mer flytende stein, røyk og vanndamp. Men stilner vinden, gjelder det å komme seg unna – raskt.

<b>SØNDAGSTUR:</b> En strøm turister og islendinger møter flommen av lava fra Fagradalsfjell, like utenfor Reykjavik. Naturen tro til da turistnæringen trengte nødhjelp.
SØNDAGSTUR: En strøm turister og islendinger møter flommen av lava fra Fagradalsfjell, like utenfor Reykjavik. Naturen tro til da turistnæringen trengte nødhjelp. Foto: JEREMIE RICHARD/AFP
Først publisert Sist oppdatert

Vulkanen på Fagradalsfjell utenfor Reykjavik har sprutet lava siden 19. mars i år, og på rekordtid er den blitt landets aller største turistattraksjon. Tusenvis av islendinger har gått mann av huse de siste ukene for å oppleve det spektakulære skuet.

– Å være oppe i fjellet og se vulkanen på nært hold er nesten ubeskrivelig. Jeg har vært så heldig å få oppleve hvordan landskapet har endret seg i løpet av de ukene som er gått siden lavaen begynte å strømme ut av fjellet. Jeg har tatt turen inn til vulkanen fem-seks ganger, forteller Thomas Bekkavik fra Malvik i Trøndelag til Vi Menn.

33-åringen er turntrener for Idrettslaget Gerpla i Kópaogur sør for Reykjavik og har bodd på Island siden august i fjor. Som ivrig fotograf var han raskt ute med å ta seg til fots inn til vulkanområdet. Flere av de dramatiske bildene hans kan du se i denne reportasjen.

Skjelv varslet

Geldingadalir heter vulkanen som plutselig åpenbarte seg i midten av mars. Vulkanen ligger på Reykjanes-­halvøya, bare noen kilometer fra Keflavik lufthavn. Det er nesten 800 år siden sist det var utbrudd i dette området.

Les også: (+) Den ufattelige ulykken endret livet til en hel familie for alltid

<b>MEKTIG SKUESPILL:</b> Selv om vulkanutbrudd langt fra er sjeldent på Island, fengsler naturens skuespill hver eneste gang.
MEKTIG SKUESPILL: Selv om vulkanutbrudd langt fra er sjeldent på Island, fengsler naturens skuespill hver eneste gang. Foto: Thomas Bekkavik

– Et perfekt «turist-utbrudd.» Men det er viktig å være forsiktig, ikke å gå for nær, sier Thorvaldur Thordarson, professor i vulkanologi ved Universitetet på Island, til Vi Menn.

Han og andre islandske eksperter har lenge ventet på at noe ville skje ute på den flate halvøya rundt 30 km vest for den islandske hovedstaden Reykjavik – der turistattraksjonen Den blå lagune også ligger. En del jordskjelv i området varslet om at noe var på gang, likevel var det litt overraskende at utbruddet skulle komme såpass kjapt.

Fra hele Island har folk val­fartet til landets nye severdighet, den siste tiden har det også begynt å dukke opp en god del utenlandske turister, etter som islendingene har begynt å slippe opp på innreiserestriksjonene, forteller Thomas Bekkavik.

– Jeg har sett en god del asiater, og siste gang jeg var der oppe snakket jeg både med italienere, noen belgiere og andre. Det virker som det blir stadig flere utlendinger som tar turen, sier trønderen.

<b>NÆRKONTAKT AV 1000 GRADER:</b> Thomas Bekkavik fra Malvik er turntrener på Island og ivrig fotograf. Her ved Fagradalsfjell nylig.
NÆRKONTAKT AV 1000 GRADER: Thomas Bekkavik fra Malvik er turntrener på Island og ivrig fotograf. Her ved Fagradalsfjell nylig. Foto: Thomas Bekkavik

Rusletur

Myndighetenes anslag per 5. mai er at mer enn 63 000 mennesker har tatt turen for å oppleve Fagerdalsfjell på nært hold.

Det er en drøy times vandretur inn til fjellområdet der lavaen siden 19. mars har sprutet, sklidd og seget nedover åssidene, til stor begeistring for mange skuelystne.

Så stor har interessen vært, og så massiv har tilstrømmingen av turister vært, at islandske myndigheter har vært nødt til å merke flere turstier fra nærmeste vei og innover i fjellet.

<b>LYSSHOW:</b> Fagradalsfjell er like heftig om natten.
LYSSHOW: Fagradalsfjell er like heftig om natten. Foto: Thomas Bekkavik

Flere parkeringsområder er også ryddet i all hast slik at ikke trafikken på de smale veiene skal gå aldeles i stå. Utallige droner har i ukevis svevet i lufta over de opptil syv utbruddene der lavaen bobler, spruter og spyttes ut. Live-kameraer sender døgnet rundt ut levende bilder fra det som skjer, bare den islandske kringlastningen (RUV) har tre kameraer i området. De viser det som skjer i og rundt vulkanen i sanntid.

Les også: (+) «Vi var sjokkerte. Det gikk fra håp til fortvilelse på få minutter»

Gangstier er anlagt i ulike retninger innover i fjellet, og det er mulig å oppleve utbruddet fra flere kanter. Den første tiden var det en god del av de besøkende som trengte hjelp for å ta seg ned igjen etter å ha besøkt vulkan­området. Noen gikk tomme for næring, andre var for dårlig kledd i det kalde været tidligere i år.

«Huleboeren» Michel bodde under jorden i flere måneder. Gjorde utrolig...
Pluss ikon
«Huleboeren» Michel bodde under jorden i flere måneder. Gjorde utrolig oppdagelse

– Det er også en del mennesker som har fått problemer fordi de har pustet inn for mye gass som inneholder skadelige stoffer, forteller Agust Gunnar Gylfason, sjef for det lokale Sivilforsvaret til Reuters.

Livgivende lava

<b><H3>EKSPERT:</b> Ari Trausti Guðmundsson</h3>

Uten vulkansk aktivitet ville ikke Island ha eksistert.

Vulkanutbrudd er langt fra en sjeldenhet på øya ute i Atlanterhavet. Et vulkansk belte går tvers over Island, fra halvøya i sørvest til et godt stykke ut i havet i nordøst. Nesten ingen land i vår del av verden har så mange aktive vulkansystemer. 16 av de i alt 30 systemene de islandske vulkanene er delt inn i, har vært aktive de siste 1200 årene.

– Det ikke er hensiktsmessig eller mulig å telle alle vulkanene, derfor er de delt inn i systemer med en hovedvulkan i hvert system, forklarer professor Tordarson.

– Vi ligger på den midtatlantiske ryggen der den nordamerikanske og den europeiske kontinentalplaten møtes. I tillegg ligger vi rett over et av jordens «hot spots», varmepunkter. Det gjør øya særdeles vulkansk og geologisk aktiv, sier geolog Ari Trausti Guðmundsson som selv har vært inne ved den nye attraksjonen på Reykjanes-halvøya flere ganger. 

Også Thomas Bekkavik har opplevd at det kan samle seg gass i området dersom det blir vindstille over litt tid.

– Det er folk på plass med målere og annet utstyr. Dersom de merker at gassnivåene blir for høye, beordrer de folk vekk. Det skjer gjerne når vinden blåser saktere enn 5 m/s, sier han.

Les også: Ronny (46) er en fri mann og sin egen herre – men det har sin pris

Alle som skal besøke området, må holde seg til de etablerte veiene. Det er heller ikke tillatt å kjøre offroad med bil opp mot vulkanen, en ellers velkjent og populær aktivitet på Island. Det er avdekket minst ni tilfeller der folk har forsøkt å ta seg inn i området med bil. Bare noen få biler har sluppet inn, gjerne forskere, TV-selskaper eller andre medier som skal rigge opp tungt utstyr.

Men selvsagt er islendingene klare med helikopterturer eller ekskursjoner med småfly for dem som har lyst og penger til å oppleve attraksjonen ovenfra.

<b>KORTREIST:</b> Fagradalsfjell-utbruddet foregår bare tre mil utenfor Reykjavik. 
KORTREIST: Fagradalsfjell-utbruddet foregår bare tre mil utenfor Reykjavik.  Foto: Thomas Bekkavik

Danger zone

Én av de mange som har latt seg begeistre, er den britiske fotografen Max Milligan. Han har jaktet på bilder fra vulkaner verden over.

– Utbruddet i Geldingadalir er det flotteste jeg har sett noen gang, sier han til nettstedet Iceland Monitor.

Milligan har besøkt vulkanen både til fots og med helikopter. Og selv om det egentlig ikke er tillatt å oppholde seg om natten i området der laven flyter, så fikk fotografen bli med en gruppe vektere slik at han fikk tatt noen ekstra spektakulære bilder, forteller han.

<b>TRAFIKKAOS:</b> Islandske myndigheter utbedrer veier, stier og parkeringsplasser i rekordfart for å holde åpen turistveien inn til Fagradalsfjell.
TRAFIKKAOS: Islandske myndigheter utbedrer veier, stier og parkeringsplasser i rekordfart for å holde åpen turistveien inn til Fagradalsfjell. Foto: NTB/ HALLDOR KOLBEINS

Selv om lavamassene er forholdsvis lett tilgjengelig til fots, så advarer politiet om at opplevelsen ikke er for riktig alle.

– Barn, eldre, gravide og personer med underliggende hjerte- eller lungeproblemer frarådes å dra inn i området, sier politiet i Suðurnes-området i en melding på Facebook. De advarer spesielt om at særlig barn kan være utsatt fordi de farlige gassene gjerne ligger ned mot bakken.

Turgåere Florine Boucher-Locatelli (t.v.), Pauline Raphanel ( i midten) og Émilie Saint-Mleux (R) poserer for et bilde mens de er på tur mot Fagradalsfjell som har utbrudd, ca. 40 km fra Reykjavik.
Turgåere Florine Boucher-Locatelli (t.v.), Pauline Raphanel ( i midten) og Émilie Saint-Mleux (R) poserer for et bilde mens de er på tur mot Fagradalsfjell som har utbrudd, ca. 40 km fra Reykjavik. Foto: Jeremie RICHARD / AFP

Les også: Én detalj ved den lille jenta fikk servitøren til å reagere

Flere farlige situasjoner har oppstått fordi ivrige turister har overtrådt bestemmelsene og tatt seg inn i områder de ikke har tilgang til.

– Politi og lokale myndigheter har opprettet en «danger zone», men i jakten på flotte bilder og opplevelser er det mange som har gitt blaffen og tatt seg inn i farlig område – til og med inn mellom to lavastrømmer, med stor fare for at de ville bli fanget av de smeltende steinmassene, rapporterer avisen Morgunbladid.

<b>KJENT NABO:</b> Den blå lagune er en av Reykjaviks mest kjente turist­attraksjoner. Naboen Fagradalsfjell er nå mist like hot som attraksjon.
KJENT NABO: Den blå lagune er en av Reykjaviks mest kjente turist­attraksjoner. Naboen Fagradalsfjell er nå mist like hot som attraksjon. Foto: foto: MindsEye_PJ

Uviss varighet

For Island er utbruddet kjærkomment i en tid der turiststrømmen til øya langt på vei har stoppet helt opp på grunn av covid-19. Derfor har turistmyndighetene bevilget rundt en million kroner til infrastrukturtiltakene oppe i fjellområdet. Ordfører Fannar Jónasson i Grindavik sier det må gjøres mer dersom utbruddet vedvarer, og trafikken til området fortsetter.

– Den sparsomme vegetasjonen der oppe tåler ikke all trafikken. Det er fint at veien innover i fjellet er merket, men hvis tusener på tusener fortsetter å strømme inn til vulkanen er vi nødt til å se grundigere på hva som bør gjøres, mener ordføreren.

<b>NATTLIG UTFLUKT:</b> Skuelystne trafikkerer Geldingadalen hele døgnet for å få oppleve utbruddet i Fagradalsfjell.
NATTLIG UTFLUKT: Skuelystne trafikkerer Geldingadalen hele døgnet for å få oppleve utbruddet i Fagradalsfjell. Foto: foto: HALLDOR KOLBEINS/AFP

Hvor lenge utbruddet på Reykjanes-halvøya kommer til å pågå, er ekspertene usikre på. Det kan stoppe opp brått og plutselig, eller det kan vare i uker, måneder eller år. I begynnelsen av mai endret vulkanen rytme. Etter at lavaen i over halvannen måned hadde seget sakte og rolig nedover fjellsiden i en nærmest endeløs mengde, er den nå begynt å sprute høyt opp i lufta, slik vi kjenner det fra andre utbrudd.

Med jevne mellomrom slynges en kaskade av smeltet masse rundt 300 meter i været. Utbruddet varer gjerne i rundt 10 minutter, så er det rolig i to-tre minutter før nye masser slynges ut fra krateret. Denne rytmen tok til ved 01-tiden om natten til søndag 2. mai.

Les også: Dødspåsken i 1967: Arild (12) og to til fikk plass i snøhula. De andre satte seg utenfor og sang seg inn i døden

– En slik pulserende rytme kan bety at sammensetningen av magmaen inne i vulkanen har endret seg, eller at det er en slags blokade i lavastrømmen nede i jorden, forklarer Elísabet Pálmadóttir i den islandske værtjenesten.

De voldsomme utbruddene har gjort at vulkanen nå er synlig helt inne fra Reykjavik – som en ildsøyle over noen av fjellene rundt hovedstaden.

– Det er et utrolig syn. Det er virkelig spennende å oppleve naturkreftene på denne måten. Jeg er heldig som får denne muligheten til å se det på nært hold, sier Thomas Bekkavik.

Vulkanutbrudd på Island etter 1970

2021 Fagradalsfjell

2014–15 Bardarbunga

2011 Grímsvötn

2010 Eyjafjallajökull

2004 Grímsvötn

2000 Hekla

1998 Grímsvötn

1996 Gjálp

1991 Hekla

1984 Krafla

1983 Grímsvötn

1981 Krafla – to utbrudd

1981 Hekla

1980 Hekla

1980 Krafla – tre utbrudd

1977 Krafla – to utbrudd

1975 Krafla

1973 Undersjøisk utbrudd
5 km sør for kysten av Landeyjar

1973 Heimaey

1970 Hekla