Bildet som vekker oppsikt: Utførte historisk oppdrag

Klapringen fra to digre MH-47 Chinook transporthelikoptre brøt stillheten i isødet utenfor Alaskas nordligste punkt Barrow, i begynnelsen av mars. Rett før landing, mens helikoptrene hang stille en meter over isen, ble lasterampen senket for at et lite team soldater godt polstret mot kulden, kunne hoppe ut.

Ved hjelp av isbor sjekket de at isen var tykk nok til å bære de 25 tonn tunge helikoptrene før landing.

Deretter ble snøscootere og annet utstyr losset før de 15 spesialsoldatene fra amerikanske Navy SEALs og Army Green Berets − og blant dem; fem norske spesialsoldater fra Marinejegerkommandoen (MJK) gikk ut på isen. Sammen satte soldatene opp telt og opprettet en kommandosentral på isen.

Polhavet er blitt åsted for militær rivalisering mellom NATO og Russland. Ikke bare for de strategiske atomubåtene som skjuler seg under polarisen, men også for spesialsoldater som nå trener på krigføring i et av verdens mest ugjestmilde strøk.

Sjelden anledning

I mars deltok norske marine­jegerne i øvelsen Arctic Edge 24, der 400 spesialsoldater fra USA, Canada, Norge, Danmark og England trente sammen i Arktisk krigføring i Alaska, Canada og Grønland. Tidligere under øvelsen hadde de norske marine­jegerne deltatt i operasjoner med angreps- og infiltrasjonsdykking ved sørkysten av Alaska, ifølge en pressemelding fra US Navy.

Norske spesialsoldater som er vant med å operere i det eks­treme kystklimaet i Nord-Norge vinterstid, går for å være robuste nok til å overleve i ethvert klima, også i 40 minusgrader ute på polarisen. Uansett var det en sjelden begivenhet å øve sammen med den amerikanske atomdre­vne angrepsubåten USS Hampton ute på Polhavet.

En del av det uvanlige øvingsscenariet var å bruke snøscooterne til å hente en «kritisk viktig» pakke som ble droppet i fallskjerm på isen fra et transportfly. Samtidig knakte det i nærheten da tårnet på den digre atomubåten i Los Angeles-klassen brøt seg opp gjennom isen. Etter en kort scootertur gjennom islandskapet, kunne pakken overleveres til ubåtbesetningen.

Oppdraget, som ikke er nøyere beskrevet fra amerikansk hold, markerte høydepunktet under øvelsen Arctic Edge 24. Av den amerikanske marinen blir oppdraget betegnet som historisk, der personell fra spesialavdelingene for første gang har operert i samarbeid med en ubåt i polarisen.

Propaganda

Arctic Edge 24 foregikk i Alaska i slutten av februar og begynnelsen av mars innenfor samme ramme som øvelsen Steadfast Defender, den største NATO-øvelsen siden den kalde krigen. Over 90 000 soldater fra 32 land deltar under øvelsen fra januar til mai i år. Også øvelse Nordic Response som omfattet hele Norden med over 20 000 soldater i mars, var del av den rekordstore øvelsen.

– NATO har etablert en sammenhengende front fra Tyrkia i sør til nordområdene der den strategiske tomteverdien av Arktis er på full fart opp, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole.

Russland har allerede skaffet seg et forsprang med å markere militært territorium i polarområdene. Gamle baser og flystriper er gjenoppbygget og modernisert i et tempo man ikke engang så under den kalde krigen. Blant dem er jagerflybasen Nagurskoye på 80 grader nord, øst av Svalbard. Basebygget som ble gjenoppbygd i 2015, er verdens største så langt nord, hvor 150 mann skal kunne være selvforsynte i opptil halvannet år.

I 2017 vakte 100 fallskjerm­soldater oppsikt da de hoppet ut over isen ved Barneo-basen, bare 100 kilometer fra Nordpolen. Der trente soldatene i tre døgn med militæroperasjoner og skarpskyting mellom skrugardene, bare avbrutt av isbading. Selv om øvelsene som er blitt gjentatt flere ganger har hatt en begrenset militær verdi, har de hatt desto større propagandaverdi.

– Ingen ser en ubåt som patruljerer under Nordpolen. Soldater som driver kamptrening ute på isen er derimot en svært synlig politisk kommunikasjon for å holde rivaler på armlengdes avstand, sier Heier.

Norsk taushet

Professor Heier legger til at Russland har nærmest et eksistensielt behov for å kontrollere Arktis. Landet får 80 prosent av oljeinntektene og 90 prosent av gassinntektene sine fra regionen, og har en 22 000 kilometer lang kystlinje mot Polhavet.

– Samtidig er det katastrofalt sett med russiske øyne at landet har mistet flere buffersoner både før og etter invasjonen i Ukraina. De har også måttet flytte alle de landmilitære styrkene på Kola til «kjøttkverna» i Ukraina. Det har medført at den russiske marinestrategien har løftet Arktis til første prioritet, mens Nordatlanteren er flyttet ned til tredje, bak Stillehavet.

Mens USA bruker øvelsesaktiviteten i de arktiske områdene som et signal til Russland, er Forsvarsdepartementet ordknappe.

Etter å ha blitt forelagt bildet av de norske marinejegerne sammen med atomubåten, bekrefter pressevakt Anders Lander på mail at norske spesialstyrker har deltatt på Arctic Edge som observatører. Ut over det sier han kun at norske og amerikanske styrker har hatt et langt samarbeid og utført øvelser sammen både i Norge og USA.

– Det er underkommunisert av norske myndigheter at spesialstyrkene samarbeider direkte med USAs strategiske kommando. De ønsker ikke å bli assosiert med amerikanske atom­våpen, forteller Heier.

Assisterer atombombefly

Etter at US Air Force startet opp med «Bomber Task Force»-oppdrag i Europa i 2018, har de trent jevnlig med B-1, B-2 og B-52 strategiske bombefly. Ifølge Teknisk Ukeblad har en vesentlig del av samtreningen forgått med det norske forsvaret for å bygge integrasjon mellom amerikanske luftstyrker, norske F-35 og Forsvarets spesialstyrker.

– Spesialstyrkene har fått en mer fremtredende rolle i arbeidet med å sikre god kommunikasjon når de amerikanske atombombeflyene er på vingene i nord, hevder Heier.

Han mener at atomvåpen er blitt den store trusselen, der Russland har drøyt 5800 atom­våpen, like mange som alle andre land til sammen. De fleste mange ganger sterkere enn Hiroshima-­bomben, men også mindre for mer «begrenset» bruk.

– Samtidig har både NATO og Russland blitt mer varsomme med provokasjoner etter Ukraina­krigen, selv om USA har hatt flere soldater på øvelse i Nord-Norge enn noensinne, sier Heier.

Han legger til at selv om den tidligere amerikanske president Donald Trump flere ganger har sådd tvil rundt USAs forpliktelser til NATO dersom han blir gjenvalgt, er det mest sannsynlig en skremmestrategi for å få Europa til å betale en større del av allianse-­regningen.

– Den amerikanske Kongressen vil ikke la ham få lov til å tukle med NATO-samarbeidet, men den vil nok heller bli kvitt «gratispassasjer-syndromet». Uansett vil Arktis få en høyere strategisk betydning. Og militær tilstede­værelse på Svalbard ville vært en amerikansk våt drøm. Men Norge vil på sin side alltid være veldig opptatt av å holde Svalbard ­avmilitarisert, sier professor ­Tormod Heier.

Innsetting via Nordpolen

Etter en syv timers flytur fra Alaska ­hoppet 128 amerikanske fallskjerm­soldater ut over Indre Troms. Norske ­Matias var blant dem.

Under førstegangstjenesten var Matias Navelsaker (24) fallskjerm­jeger. Den unge sersjanten som til daglig tjenestegjør i 2. bataljon på Skjold, var ikke vond å be da han fikk tilbud om å bli med på en amerikansk luftinnsettingoperasjon. Ferden gikk luftveien fra Alaska over Nordpolen med utsprang over Takvatnet i Indre Troms.

11th Airborne Division, også kalt «Arctic Angels», er basert i Anchorage og omtales som den amerikanske hærens arktiske styrke. Selv om flere av soldatene har erfaring fra mange land i Europa og Asia, var det en ny opplevelse å fly den lange veien over Polhavet og hoppe direkte inn i et øvelsesscenario uten å lande først. Operasjonen inngikk som en del av øvelsen Arctic Shock 18. mars, der det amerikanske forsvaret viste evnen til å forflytte kampklare soldater for rask innsetting over store avstander.

Aller mest spent var nok Matias. Han dro til Anchorage en uke i forveien for å bli en integrert del av den amerikanske avdelingen og forberede seg på bruken av utstyret.

– Opplæringen besto i bruken av utstyret og bli kjent med kommandoene som ville bli gitt i flyet. Så var det bare å hoppe i det, bokstavelig talt.

Fikk tvinn på snorene

Siste klargjøringen startet tidlig dagen før selve hoppet. Da de to C-17 flyene kom frem til Takvatnet etter en drøyt syv timer lang flytur, hadde soldatene vært våkne i 20 timer.

– Men jeg hadde mye adrenalin i kroppen og følte meg veldig opplagt, forteller sersjanten fra Nordfjordeid. De første tre timene hadde gått med til å sove, spise og drikke. De siste fire timene gikk tiden fort med rigging av utstyret.

– Med utstyret på var det også slutt på å bevege seg rundt inne i lasterommet. Med fallskjerm på ryggen, sekk på hofta, reserveskjerm på magen og våpen i bag på låret, var det faktisk tungt bare å reise seg.

Matias var nummer tre ut døra på det første flyet, rett bak sjefen.

– Jeg merket at jeg ble truffet av luftstrømmen og kastet veldig raskt bakover samtidig som jeg roterte. Jeg opplevde litt tvinn på fallskjermsnorene, men jeg fikk rettet opp fort, forteller han.

I jettransportflyet C-17 er hopphastigheten høyere enn Matias var vant med fra den norske Herculesen. Med den militære rundskjermen og vekten av utstyret nærmet bakken seg med 5–6 meter i sekundet.

– Det var litt hardt å lande på isen med bare et tynt snødekke, men det gikk greit med rulleteknikken vi har trent på.

Ifølge den amerikanske tradisjonen skal alle ferskingene gå med en «cherry pie» i baklomma på uniformen som alle de andre slår på. Når den er redusert til smuler og kliss, skal den spises rett opp av lomma. Selv med denne tradisjonen frister opplevelsen til gjentagelse.

– Jeg setter veldig stor pris på å jobbe i lag og utveksle erfaringer med andre allierte avdelinger, sier Matias.

Norske ubåtkapteiner avslører: Slik lekte de katt og mus med de russiske gigantene

Ubåtmysteriet i Hardangerfjorden rystet Norge