Vi skrote fregatter til 45 milliarder
Vil skrote dagens fregatter – disse kan bli erstatterne
Forsvaret har fått mye kritikk for at de for 24 år siden valgte en fregatt-klasse som bare fantes på tegnebordet. Når nye fregatter skal bestilles, blir det trolig hyllevare for alle pengene. Om det hjelper, er uvisst.
Skipsvrak er ettertraktet utsmykning på bunnen av akvarier. Har man stort akvarium, trengs et stort vrak. På Akvariet i Bergen ligger restene av et ganske stort skip som skal bli til glede for fisker og fiske-fans: Fregatten KNM «Helge Ingstad».
Eller; i det minste deler av fregatten som forliste i Øygarden på Vestlandet i november 2018. Om ikke annet, skal en del av skipsstålet gjøre tjeneste for fedrelandet ut fregattens planlagte levetid og inn i fremtiden. Stålet er sveiset inn i en sylinderformet konstruksjon, et slags hamsterhjul tiltenkt fisk på leting etter overnattingssted − et såkalt «fiskehotell».
Fregatten kostet opprinnelig 4,3 milliarder kroner. Etter forliset brukte staten tre trekvart milliard kroner på blant annet berging og transport av fartøyet. Men det økonomiske forliset var langt fra det verste:
Ulykken er en «svekkelse av Sjøforsvarets og Forsvarets operative evne» sa daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til Stortinget i 2018. Tapet av fregatten har «redusert kampkraften i Marinen betydelig,» skrev daværende forsvarssjef Haakon Brun-Hansen året etter.
Les også: Norges nye verktøy i hybridkrigen
Ønsket ikke oppgradering
Likevel ble prestisjefartøyet besluttet skrotet og ikke erstattet.
Reparasjon ville kostet 12–14 milliarder kroner, bygging av et nytt fartøy tilsvarende Helge Ingstad ville kostet ca. like mye, ifølge Forsvarsmateriell (FMA).
– Tilgang på utstyr og originaldeler ville vært begrenset, og det ville derfor blitt svært kostbart å forsøke å bygge opp Helge Ingstad på nytt, sier kontreadmiral Oliver Berdal til Vi Menn. Han er sjef for Sjøforsvaret.
Fregatters levetid er 30–40 år, avhengig av hvem man spør. Men i fjor, bare 12 år etter at den siste fregatten ble hentet i Spania, fikk VG se en skisse der Sjøforsvaret anbefaler skroting av fregattene fordi de angivelig ikke møter dagens utfordringer og ikke kan videreutvikles.
– Prosjekt har vært vellykket både med tanke på kostnader, kvalitet og tidsrammer, sa Nils Andreas Stensønes til Forsvarets forum i 2010. Da var han prosjektleder for nye fregatter. I dag er han sjef for E-tjenesten.
Pensjonert flaggkommandør og ubåtsjef Jacob Børresen skrev i 2015 boken «Det store fregattkjøpet.»
– Sjøforsvaret fikk fem fullverdige fregatter av høy kvalitet til svært gunstig pris. De ble levert ett år etter planen, men på budsjett, skriver forlaget om boken.
«Sjøforsvaret mener det ikke er hensiktsmessig å oppgradere de fire gjenværende fregattene,» refererte VG.
– Nye fregatter vil gi helt andre muligheter til å møte fremtidens krav og utfordringer enn å bruke store summer på omfattende oppgraderinger av dagens fregatter, skriver Berdal i en sms til Vi Menn.
– Når kan en ny fregattklasse tidligst være operativ?
– Det kommer an på en rekke ulike faktorer. Hvor de bygges, antall fartøy vi anskaffer, utstyret om bord og hvilken form for samarbeid vi inngår med andre nasjoner.
– Politiske beslutninger om å anskaffe nye fregatter bør fattes så snart som mulig, legger han til.
Politikerne får ingen lett oppgave når de skal kjøpe nye fregatter, men et blikk på forrige handel kan være til god hjelp.
Hyllevare
For 24 år siden fikk et spansk verft fregattkontrakten i konkurranse med Nor-Eskort Gruppen og tyske Blohm+Voss. Spanjolenes tilbud ble kalt «uslåelig», selv om enkelte reagerte på at Norge gikk for noe eksperimentelt fremfor noe testet og kjent. Bladet Norges Forsvar spurte i mars 2000 om vi heller burde valgt «hyllevare»:
– Vi vurderte dette spørsmålet tidlig, og studerte nyere tyske, britiske, nederlandske, franske og amerikanske fregatter, sa kommandør Bjørn Krohn i Forsvarets forsyningskommando.
Krohn slo fast at spanjolene ville levere et «billigere og bedre fartøy som var tilpasset norske forhold».
Sjefen for det spanske verftet Navantia gliste bredt da han ga fra seg KNM «Fridtjof Nansen» en aprildag i 2006. Et halvt år senere var fregatten i trøbbel og verftets omdømme i hardt vær. Norges nyeste og dyreste våpen hadde begynt å ruste.
– Dårlig arbeid
– Det er dårlig arbeid som gjør at fregatten ser sånn ut. Andre selskap ville reagert på dette, og Forsvaret bør ordne opp, sa Birgith Skei, overingeniør for korrosjon og maling i Det Norske Veritas, til Forsvarets forum.
– Innspurten med å klargjøre fregatten ble hektisk, lød forklaringen fra Forsvaret.
– Du finner ikke et eneste marinefartøy i Norge som ikke har rust, kontret det spanske verftet.
Men teknologien på fregattene var utdatert allerede i 2006, og Forsvaret må ta deler ut av ett skip for å bruke det på et annet, ifølge NRK.
Les også: (+) Derfor er de nye Kystvaktskipene så viktige for Norge
Flengende kritikk
Riksrevisjonen kom i 2016 med flengende kritikk av fregattvåpenet: Revisorene dokumenterte etterslep på vedlikehold og problemer knyttet til reservedeler, ammunisjon og personell. Og i tillegg uteble NH90-helikoptrene som skulle spille en nøkkelrolle.
I 2022 kom nye riksrevisor-salver mot fartøyene som kalles Sjøforsvarets ryggrad: Fortsatt er det vesentlige utfordringer ved fregattvåpenets operative evne, og dette er «svært alvorlig».
– Endringer i design og systemer vil gjøre anskaffelse og vedlikehold dyrere, sier Berdal. Berdal understreker at fregattens viktigste rolle for Norge er anti-ubåt krigføring.
Hovedoverhaling av fregattene har tatt «over fire ganger så lang tid som planlagt, og har kostet 50 prosent mer enn budsjettert,» står det i Forsvarskommisjonens utredning levert i fjor. Videre skriver kommisjonen at Norge «raskest mulig» bør anskaffe seks nye fregatter i samarbeid med en alliert partner. En erstatning for Nansen-klassen kan være på plass «tidlig i 2030-årene» mener kommisjonen, som anslår at seks nye fregatter kjøpt fra en stor alliert nasjon kan koste cirka 100 milliarder kroner, inkludert våpen og ammunisjon.
Til sammenligning kostet de fem fregattene i Fridtjof Nansen-klassen drøyt 26 milliarder kroner til sammen i dagens kroneverdi.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener også at Norge bør kjøpe seks fregatter:
«Denne type fartøy er etterspurt av Nato og er i stand til å utgjøre et relevant styrkebidrag til alliansen i operasjoner utenfor Norge», skrev Kristoffersen i sitt Fagmilitære råd i fjor.
Vi Menn har spurt dagens forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) om han mener nye fregatter bør anskaffes raskest mulig og om nye fregatter kan være på plass tidlig i 2030-årene, slik Forsvarskommisjonen anbefaler. Forsvarsdepartementet har ikke besvart spørsmål og henviser til neste langtidsplan.
Svevende svar
Skyllebøtter har veltet over både Nansen-fregattene og NH90-helikoptrene. Sistnevnte ble sendt i retur. I store prosjekter bør man i størst mulig grad kjøpe ferdigutviklet materiell, altså hyllevare, fra våre viktigste allierte, mener Forsvarskommisjonen.
Men heller ikke ved kjøp av hyllevare følger garanti mot forsinkelser: Norge bestilte i fjor seks MH-60R Seahawk til 12 milliarder.
− Første leveranse av det amerikanske hyllevare-helikopteret skal være på plass i 2025, sa forsvarsminister Gram i fjor. Men da han ble spurt om tidslinjen i Stortinget i januar i år, var svaret mer svevende.
– Innfasing av helikoptrene vil pågå i 2026-2030, sa Gram.
Erfaringer fra Australia kan også tjene som advarsel: Etter at Australia gikk for en lokal variant av en britisk hyllevare-fregatt, sprakk prosjektbudsjettet med 70 milliarder kroner (Se sak over).
Falt i fisk
Så langt klamrer Forsvaret seg til at ikke alt er tapt, selv om KNM Helge Ingstad er skrapjern og de fire andre fregattene truet av elde. Forsvarsmateriell har anslått at salg av fregatt-metallet kan innbringe flere millioner kroner som «vil bidra til å redusere samlet kostnad for forsvarssektoren.»
For eksempel til fiskehotell.
Et fiskehotell er et maritimt habitat som kan skape nytt liv i døde fjorder. Enn så lenge ligger hotellet på land. Bergensbedriften Nordic Circles, som står bak hotellet, har solgt det til Akvariet i Bergen. En mulig plan er senkning ved Grønlikaia i Oslofjorden.
Nøyaktig hvor mye hotelleventyret har kostet, vil ikke Nordic Circles-sjef John Jacobsen ut med:
– Prisen fulgte den gjeldende skrapprisverdi som reguleres på børs. Omtrent 3,5 kroner per kilo, pluss at vi betalte for arbeidet med å skjære ned platene. Det er ikke mye stål igjen fra «Helge Ingstad», og vi håper å få laget noe fint med det, sier John Jacobsen til Vi Menn.
Norges nye fregatt?
Type 26 fra britiske BAE Systems er trolig en av de sterkeste kandidatene til å bli Norges nye fregatt.
Konsernet tilhører en nær alliert, har en stor produksjonslinje og en norsk aktør på laget. Umoe Mandal skal nemlig levere lettvekts komposittstrukturer til fem Type 26-fregatter BAE Systems bygger til den britiske marinen.
Type 26 er et 150 meter langt anti-ubåt krigsskip som ifølge produsenten skal kunne gjennomføre et bredt spekter av oppdrag på alle verdens hav. Type 26 er også bestilt av Australia og Canada. Australias regjering sa i 2018 at de skal anskaffe ni eksemplarer av en australsk-bygget Type 26-variant med lokale tilpasninger. Ifølge landets marine forventes fregattene å være operative fra 2031.
Men prosjektet har gått på en budsjettsprekk fra 35 til 45 milliarder australske dollar, en sprekk på oppunder 70 milliarder kroner.
Anbudsprosessen på skipets design var for dårlig, prosjektet er 18 måneder forsinket og kostnadene øker, skrev Australias riksrevisor i en sterkt kritisk rapport i fjor. I sin rapport hevder riksrevisoren at designet nærmer seg grensene for vekt og stabilitet. Det australske forsvarsdepartementet fastholder at anbudsprosessen var etisk og ryddig, og at Hunter-klassen vil gi landet et anti-ubåt-våpen på høyeste nivå.
Regjeringen hadde ikke spikret en avtale for byggingen, men bare for designprosessen, skrev Australias statskringkaster ABC News 19. februar i år. Nylig er prosjektet skalert ned til seks fregatter, og byggingen skal visstnok starte i år.
En annen mulig kandidat for den norske Marinen er den amerikanske Constellation-klassen. US Navy har bestilt fire fregatter i klassen, og har planer om ytterligere 16, følge en kongressrapport. Byggingen av det første skipet i klassen pågår i Wisconsin.
Men heller ikke der går alt på skinner.
USNI News rapporterer om både personellmangel og designproblemer. Fartøyet ligger an til å bli levert ett år senere enn planlagt. Valget av italiensk fremfor amerikansk design er oppsiktsvekkende, ifølge Defense and Security Monitor, og minner om at norske motortorpedobåter USA brukte i Vietnamkrigen raskt ble skrotet.
