Belgorod skal avfyre tsunami-torpedoene
Her er Putins skrekkubåt
Den russiske marinen har fått overlevert den første ubåten som er i stand til å bære den nye Poseidon-torpedoen med atomstridshode. Men det nye fartøyet kan mer enn å true vestlige kystområder med kjernefysisk utslettelse.
Oppdatering 2.10.2022: Den italienske avisen La Repubblica skriver at NATO i en etterretningsrapport har advart sine medlemsland om bevegelsene til dommedagsubåten Belgorod.
Atomubåten ble operativ i juli, og skal ifølge den italienske avisen nå ha vendt tilbake for å dykke i Nordishavet.
Det skaper frykt for at russerne har planer om å teste supertorpedoen Poseidon, også kalt «apokalypsens våpen», for første gang.
Skrekkscenarier
En 500 meter høy radioaktiv tsunami.
Utslette den amerikanske østkysten.
Gjøre kystområder ubeboelige.
Det har ikke manglet på skrekkscenarioer de gangene våpensystemet har vært fremme i mediene. Etter at Storbritannia i utvetydige ordelag gjorde det klart at de støttet Ukraina både moralsk og med våpenhjelp rett etter den russiske invasjonen, tok det ikke lang tid før statlig russisk TV viste et innslag der De britiske øyer nærmest ble begravet av en tsunami, forårsaket av en enorm kjernefysisk torpedo.
Slikt skaper selvsagt store overskrifter i mediene, angst og uro i befolkningen, og fordømmelse fra politisk hold. Akkurat slik russisk propaganda ønsker at det skal være.
Hos militære eksperter og analytikere var ikke overraskelsen og sjokket like stort, for våpensystemet har vært kjent i en årrekke.
Første gangen det for alvor fikk dekning i vestlige medier var i november 2015: Under et møte president Vladimir Putin hadde med forsvarsdepartementet og militærindustrien i Sotsji, fanget kameraene til «Kanal 1» – den russiske statskanalen – tilsynelatende utilsiktet et kort øyeblikk inn plansjen en av generalene hadde foran seg på bordet.
Den beskrev et undervanns-masseødeleggelsesvåpen kalt «Status-6». En gigantisk torpedo med atomladning konstruert for å «ødelegge viktig infrastruktur i fiendtlige kystområder og å garantert skape varig utryddelse av store områder ved hjelp av radioaktiv forurensning».
Putins talsmann Dmitrij Peskov beklaget senere at hemmelig materiale var kompromittert, men måten det skjedde på tyder på at det var en bevisst lekkasje.
Monstertorpedoer
Neste gang ubåten Belgorod og den kjernefysiske torpedoen, nå kjent som Poseidon, dukket opp i nyhetene var i april 2019. Da avduket Sevmash-verftet i Severodvinsk ved Kvitsjøen den nye ubåten. Siden da har den fått installert ulike typer utstyr og vært gjennom omfattende testing i havn, og siden juni 2021 til havs.
Belgorod er ikke en helt ny atomdrevet ubåt, men en kraftig modifisert Oscar II. Med lengde på rundt 180 meter er Belgorod den lengste ubåten i verden, enda større enn den 171 meter lange amerikanske Ohio-klassen.
Les også: (+) Tidenes uflaks? Hadde 570 000 kvadratkilometer å gå på – likevel krasjet ubåtene
Dette er den første av fire planlagte ubåter med kapasitet til å frakte og avfyre inntil seks av de kolossale Poseidon-torpedoene. Med en lengde på rundt 24 meter og diameter på ca. 2 meter er den rundt 30 ganger større enn en vanlig torpedo.
Som et topphemmelig prosjekt, der de fleste opplysningene kommer i form av styrte lekkasjer, er det stor usikkerhet rundt den egentlige kapasiteten til våpenet. Formålet er imidlertid godt kjent: Poseidon er et kjernefysisk gjengjeldelsesvåpen, utviklet for å omgå USAs og NATOs rakettskjold mot kjernefysiske ballistiske missiler.
En atomreaktor sørger for rekkevidde på rundt 10 000 kilometer og den kan dykke til 1000 meter. Topphastigheten har vært kilde til spekulasjon, med antydninger på alt fra ca. 50 til 100 knop, eller 90 til 185 km/t. Siden de nyeste bildene av torpedoen ikke har tegn til superkaviterende design, regner de fleste eksperter med ca. 70 knop som realistisk.
Det store diskusjonstemaet i ekspertkretser er likevel størrelsen på stridshodet. Innledningsvis ble det i russiske medier rapportert en sprengkraft på 100 megatonn, dobbelt så kraftig som «Tsar Bomba», den kraftigste atombomben som noensinne er blitt sprengt. Det skjedde over Novaja Semlja i 1961.
Lysglimtet fra eksplosjonen var så kraftig at det ble sett fra Vardø, 900 kilometer unna. Beistet av en atombombe hadde en sprengkraft på 50 megatonn. Det tilsvarer over 1500 Hiroshima og Nagasaki-bomber, eller ti ganger all eksplosjonsenergien som ble brukt under hele andre verdenskrig.
Men nye estimater tyder på et stridshode med variabel sprengkraft på rundt 2 megatonn. Det høres selvsagt på langt nær like dommedagsaktig ut, men tatt i betrakting at det kraftigste amerikanske stridshodet i dagens arsenal har en sprengkraft på 1,2 megatonn, er det liten tvil om at Poseidon uansett er et formidabelt våpen.
Sniker seg innpå
Vel så viktig er torpedoens evne til å avfyres på lang avstand, og siden snike seg ubemerket inn på målet. De fleste ekspertene tror den høye toppfarten kun er aktuell i den aller siste angrepsfasen, siden våpenet vil være langt vanskeligere å oppdage så lenge det beveger seg forholdsvis sakte.
Det har også vært diskutert om Poseidon er en intelligent undervannsdrone, men så langt er det ikke noe som tyder på at torpedoene har så avansert autonomi. I dag har allierte sjøstridskrefter sannsynligvis ikke noen effektive måter å nedkjempe Poseidon-torpedoen på når den først er avfyrt.
Dermed virker det som om den kalde krigens «hunter-killer» strategi, der man satser på å spore og ta ut motstanderens angrepsubåter før de kan avlevere sin dødelige last, blir det første mottiltaket.
Les også: Slik blir Norges nye super-ubåt
Den amerikanske ubåteksperten H.I. Sutton sier at kombinasjonen av ubåten Belgorod og torpedoen Poseidon er unik og representerer en helt ny våpenkategori.
– Det vil endre planleggingen for den amerikanske marinen, særlig med tanke på utvikling av mottrekk og nye våpen, sier Sutton.
Han peker på flere alternativer, der fly og ubemannede overflate- og undervannsdroner spiller sentrale roller. I ACTUV-programmet planlegger man et ubemannet overflatefartøy som kontinuerlig sporer og følger fiendtlige ubåter. Maritime overvåkningsfly som Boeing P-8 Poseidon kan bruke sonarbøyer og sensorsystemer på havbunnen til å spore og angripe torpedoen.
Dessuten ser Sutton for seg en ny type autonome torpedoer som kan gå dypere, med stor utholdenhet og mulighet for å slippe ut egne sensorer for målsporing.
Usikkerhet om effektiviteten
Ikke alle er like overbevist om Poseidons potensial.
– Både ubåt- og torpedoteknologien er under utvikling, sier Hans Kristensen fra Nuclear Information Project hos the Federation of American Scientists.
Poseidon er neppe klar for operativ tjeneste før 2027, og Belgorod er en testplattform for Khabarovsk-klassen av nye ubåter, der den første antagelig blir sjøsatt i løpet av 2022.
– Dessuten har invasjonen av Ukraina avslørt at avanserte russiske våpensystem ikke er noen mirakelkur, men også utsatt for problemer, noe det er all grunn til å tro at også Poseidon vil møte, sier Kristensen.
Les også: (+) Dommedagsflyet: En styrt ville forårsaket en ufattelig katastrofe
Slike analyser vil Thomas Shugart, tidligere ubåtkaptein i US Navy og nå analytiker i Center for New American Security, ikke legge for mye vekt på. – Det blir feil å vurdere kapasiteten til russiske undervanns- og kjernefysiske styrker på innsatsen fra taktiske bakke- og luftstyrker i Ukraina, sier han. – Det blir omtrent som å si at våre atomubåter med kjernefysiske missiler ikke kan gjennomføre sine oppdrag på grunn av den kaotiske tilbaketrekningen fra Afghanistan, mener Shugart.
H.I. Sutton sier at Belgorod og de tre kommende ubåtene i Khabarovsk-klassen vil definere utviklingen innen ubåtkrigføring i 2020-årene, fordi de representerer en helt ny og vanskeligere motstander:
– Andre lands marinestyrker kommer neppe til å etterligne dem, men må finne metoder å møte den nye trusselen på.
Han peker også på at evnen til å bære Poseidon-torpedoer ikke er den eneste måten Belgorod kan true vestlig sikkerhet på.
Flere trusselbilder
Den nye ubåten er bemannet av den russiske marinen, men skal også utføre oppdrag for Main Directorate of Deep-Sea Research, forkortet GUGI. Fra offisielt russisk hold blir det lagt vekt på ubåtens evne til å gjennomføre vitenskapelige ekspedisjoner og redningsoperasjoner i de mest avsidesliggende områdene av verdenshavene. Det er en forklaring Sutton ikke fester særlig lit til:
– Russland planlegger et nytt nettverk av undervannsinstallasjoner i Arktis, og Belgorod er en viktig brikke i det spillet, sier Sutton.
Les også: Når krisen kommer: Dette må du ha for å klare deg i 72 timer
Utvikling av nye våpensystemer er en langvarig prosess, og Belgorod er ikke noe unntak. Den er opprinnelig en Oscar II-klasse atomubåt for kryssermissiler, påbegynt i 1992.
Byggingen ble lagt på is i 1998, men etter at søsterskipet Kursk forulykket i 2000, besluttet den russiske marinen at Belgorod skulle erstatte Kursk. I 2005 var skroget nesten ferdig, men manglet reaktor, våpensiloer og utstyr.
Svak økonomi gjorde at Belgorod ble satt på vent, og først i 2012 ble det satt fart på konstruksjon i den nye rollen som spesialprosjekt.
Ubåten ble tatt ut av tørrdokk og sjøsatt i april 2019, og endelig overlevert den russiske marinen i juli 2022, 30 år etter oppstarten.
Det såkalte Harmony-nettverket av undervannssensorer skal gi Russland mulighet til sanntidssporing av NATO-ubåter i nordområdene, og sikre overlevelsen for egne ubåter. Dette skal konstrueres og vedlikeholdes av spesialutviklede ubåter, og Belgorod har kapasitet til å frakte disse utenpå skroget.
Det inkluderer den 70 meter lange Losharik, og de 55 meter lange Paltus-modellene. Undervannsdronen Klavesin-29-M og redningsfartøyet Bester kan også fraktes om bord i Belgorod.
Belgorod har kapasitet til å frakte deler til Harmony-nettverket, og installere disse på havbunnen. Blant annet det mobile kjernefysiske kraftverket kjent under navnet Shelf, som skal levere kraft til Harmony-installasjonene. Dessuten er det ikke vanskelig å tenke seg at Belgorod med sine undervannsfartøy vil være i stand til å skade fiendtlige undervannsnettverk, kabler eller rørsystemer.
Russland har selvsagt lagt merke til at havisen i Arktis smelter, og at helt nye skipsruter – både kommersielle og militære – vil åpne seg i disse områdene de neste tiårene. Belgorod og Khabarovsk-klassen gir mulighet til å utvikle systemer som kan spore og potensielt true sivile og militære operasjoner i Arktis i fremtiden.
Det representerer sannsynligvis en langt større utfordring for Norge og andre vestlige land, enn sensasjons- og dommedagsvåpenet Poseidon.
Les også: (+) Under den kalde krigen er atomkraftverket på Kjeller i full drift. Ingen vet at sjefen er dobbeltagent
Unik test-ubåt
B-90 Sarov er ubåten som brukes til testing av Poseidon-torpedoen. Det er opprinnelig en dieselelektrisk ubåt i Kilo-klassen som ble påbegynt allerede i 1989, men kraftig forsinket som følge av oppløsningen av Sovjetunionen.
Byggingen av Sarov i sin nåværende rolle startet rundt 2003, og fartøyet ble operativt i 2008. I vestlige forsvarskretser har B-90 Sarov vært en kilde til spekulasjoner, siden ubåten skiller seg mye fra opphavet i Kilo-klassen. Den er rundt 92 meter lang, mot normalt 78 meter, for å ha plass til de over 20 meter lange testtorpedoene.
Dessuten har Sarov en kjernefysisk reaktor som ekstra energikilde for å lade batteriene. Det gjør ubåten til noe helt eget.
