Russernes skrekkvåpen er umulig å flykte fra

I midten av januar ble det observert store og ukjente droner over atomkraftverk i Sverige. Hendelsen ble satt under etterforskning av den svenske sikkerhetstjenesten.

Da dette ble skrevet, var det fortsatt ukjent hvem som eide dronene, men mistanken ble raskt rettet mot Russland etter at seks russiske landgangsfartøy seilte inn i Østersjøen, noe som fikk Sverige til å utplassere soldater og stridsvogner på Gotland.

Dronene som ble observert over de svenske atomkraftverkene ble etter alt å dømme brukt til innsamling av informasjon, noe som er bekymringsfullt nok. Men stormaktene har langt dødeligere droner i arsenalet.

Som russernes nye «selvmordsdrone» Lantset-3.

Konstruksjonen er liten og lett, satt sammen av plast og komposittmaterialer, og med en vekt på 12 kilo er den ikke tyngre enn at en soldat kan bære den med én hånd. Selv om den russiske Lantset-3 dronen har sine røtter i modellflyenes verden, gjør en tre kilos høyeksplosiv sprengladning i nesen den til et dødelig effektivt flygende angrepsvåpen i miniatyr­format.

I april i fjor publiserte den russiske statskanalen Rossija 1 de første videoene av dronen i aksjon, tatt av russiske spesialstyrker under flere angrep mot islamistgruppen An-Nusrah fronten i Syria. Og som navnet indikerer, «Lansett» på norsk, fungerer den med kirurgisk presisjon.

Den første videoen ble tatt opp i samspill med en observasjonsdrone som fulgte en pickup med militsledere fra An-Nusrah fra stor høyde. Fra kameraet i nesen på angrepsdronen, som operatøren på bakken bruker til å styre den mot målet, ser man helt frem til siste sekund hvordan dronen raskt stuper ned mot bilen før den blir blåst i fillebiter av eksplosjonen.

I et annet klipp ser man en maskingeværskytter løpe fra posisjonen sin inn i et skur for å søke dekning. Sannsynligvis har han hørt det fryktinngytende hvinet fra dronen som kommer ned mot ham som et stupbombefly. Men det hjelper ikke å løpe for livet, viser videoklippet med sine uhyggelige realisme.

I neste sekund er både mannen og skuret forsvunnet i eksplosjonen som innhyller hele stillingen i en røyksky.

Les også: (+) USAs mystiske romfly: Nesten ingen vet hva det har drevet med oppe i verdensrommet

Engangsbruk

– Marsjfarten ligger på drøyt 80 km/t, men den øker til 300 km/t når droner stuper ned mot målet, sier konstruktøren Aleksander Sakharov.

– I praksis er den umulig å flykte fra når den har peilet seg inn på målet sitt. Den har vært veldig vellykket, legger han til i intervjuet med den russiske fjernsynskanalen.

I sin ungdom var Sakharov russisk mester i konkurranseflyging med modellfly. I dag er han direktør for droneprodusenten ZALA Aero, et datterselskap av den kjente våpenprodusenten Kalasjnikov.

ZALA Lantset-3

De kalles kamikaze-droner på folkemunne, men i militær sjargong er betegnelsen «Loitering ammunition» (biende ammunisjon). I motsetning til et artilleriskudd eller en laserstyrt bombe, kan dronene holde seg i luften over lengre tid og avstand, og slå til når et mål dukker opp.

Produsent: ZALA Aero (Russland)

Avgangsvekt: 12 kg

Sprengstoff: 3kg

Utholdenhet: 40 minutter

Rekkevidde: Opptil 40 km

Hastighet: 80–100 km/t

Drives av propell med elektromotor

Kalasjnikov-automatriflen ble verdenskjent på grunn av sin enkelhet, robusthet og effektivitet under alle forhold. Nå blir den nye miniatyr-angrepsdronen hyllet av russiske medier som nettopp en slags luftens Kalasjnikov.

I motsetning til store og dyre droner som bærer med seg våpen under vingene, er Lanset-dronen konstruert såpass billig at den hverken har understell eller redningsfallskjerm. Den kan ikke landes trygt, og er kun beregnet på engangsbruk. Den blir derfor betegnet som en ren kamikaze­drone som styrter inn i målet med vilje. Omtrent som et fjernstyrt missil, men til en brøkdel av prisen.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Dronen er lett å ta med overalt i et vanlig kjøretøy og kan sendes til værs fra en mobil katapult. I nesen har den videokamera som strømmer informasjon til operatøren som fjernstyrer fra bakken. Med to par vinger i kryss minner dronen om en krysning mellom modellfly og angrepsmissil. Ifølge konstruktøren skal vingefasongen gjøre den mest mulig stabil når den stuper ned i siste fase av angrepet.

I tillegg gir den elektriske propellmotoren Lantset- 3 en rekkevidde på opptil 40 kilometer. Den har også muligheten til å holde seg 40 minutter i luften for å slå til på øyeblikkelig varsel når et mål dukker opp.

Les også: (+) Flaggermusflyet er en usynlig dommedagsmaskin

Billig-droner

Russland har lenge vært sparsomme med opplysninger om droneprogrammene sine. Når landet nå går åpent ut med informasjon om det nye våpensystemet, skjer det med en god porsjon åpenlys stolthet.

– Vi ligger ikke lenger bak Vesten i utviklingen, det er ting som nå tyder på at blant annet Israel kopierer oss, hevder Sakharov.

Moderne droneangrep fikk sin debut bare uker etter 11. september 2001 da amerikanerne utførte de første presisjonsangrepene med missiler avfyrt fra Predator-­droner i Afghanistan.

Nå er ikke lenger angreps­droner kun en del av våpenarsenalene til militære stormakter. Både Kina, Israel og Tyrkia har utviklet billige droner som har sendt taps­tallene til værs i flere mindre konflikter.

Den kinesiske Wing Loong-­dronen har en umiskjennelig likhet med de kjente amerikanske Predator- og Reaper-dronene, men i motsetning til USA eksporterer Kina dronene sine til alle som vil kjøpe. De billige angrepsdronene har utført dødelige presisjonsangrep både i Egypt, Libya, Nigeria og Jemen.

Tyrkiske Bayraktar TB2-droner ødela mesteparten av luftvern­systemet til Libyan National Army og tvang opprørshæren til å avslutte beleiringen av Tripoli i 2020.

Opprørsgrupper i Syria klarte også å ødelegge over 100 av regjeringsstyrkenes pansrede kjøretøy i 2020 ved hjelp av de tyrkiske angrepsdronene.

I Nagorno-Karabakh-konflikten benytter Aserbajdsjan både tyrkiske Bayraktar og den israelske Harop-dronen. I tillegg er Serbia og Ukraina blant landene som har fått råd til avanserte angrepsdroner.

Les også: Slik er Norges hemmelige jakt på angrepsubåten NATO frykter mer enn noe annet

Dødelig presisjon

På nettet sirkulerer flere videoer av angripende droner tatt fra bakken. På en av dem hører man lyden av armenske soldater som desperat fyrer av skudd mens en skremmende, hvinende lyd, som fra et stupbombefly, nærmer seg. Øyeblikket etter ser man silhuetten av en israelskbygd Harop-drone styrt av aserbajdsjanske styrker, før den detonerer mot en buss full av soldater på vei til fronten.

Israel var en pioner i dronekrigføring allerede tidlig på 1980-tallet da de brukte droner som lokkeduer til å utrydde det syriske flyvåpenet over Bekaadalen. I dag regnes israelske IAI Harop som den mest avanserte kamikazedronen. Den har lav radarsynlighet, og kan operere på egen hånd i ni timer med 1000 kilometers rekkevidde.

Med tre meters vingespenn er den relativt stor, tung og dyr, men har muligheten til å returnere og lande hvis operatøren ikke finner et egnet mål. Finner den et mål av høy verdi, er det selve dronen som er ammunisjonen, med 23 kilo sprengstoff i nesa. På den måten kombinerer den evnen til å fly i timevis og speide etter mål over fiendtlig område med den dødelige nøyaktigheten til et fjernstyrt missil.

Med priser som ligger på en brøkdel av hva moderne kampfly med laserstyrte våpen koster, er kamikazedroner i ferd med å bli presisjonsvåpen for land med beskjedne forsvarsbudsjetter.

Les også: Når krisen kommer: Dette må du ha for å klare deg i 72 timer

Fra rekognosering til drap

9/11 satte for alvor fart i bruken av droner til overvåkning og eliminering.

De første forsøkene på å utvikle UAVs (Unmanned aerial vehicles) kom under første verdenskrig. Britene testet et radiostyrt ubemannede fly i 1917. I oktober året etter fikk amerikanerne «Kettering Bug» på vingene – en slags forløper til cruisemissilene. Ingen av disse ubemannede farkostene ble tatt i bruk under første verdenskrig. I mellomkrigstiden ble ubemannede fly brukt som målskiver i øvelsessammenheng.

Den virkelige forløperen til dagens droner kom på vingene under Vietnamkrigen da amerikanerne tok i bruk ubemannede fly til rekognosering. Men ifølge Imperial War Museum brukte amerikanerne også dronelignende fly som lokkeduer, til å avfyre missiler mot landfaste mål og til å spre løpesedler med politisk propaganda.

Droner på militære oppdrag slik vi kjenner dem i dag, er et fenomen som særlig fikk luft under vingene etter terrorangrepet i New York, 11. september 2001. Den meste kjente er antagelig den amerikanske Predator-dronen, RQ-1. Den ble utviklet av General Atomics Aeronautical Systems (GA-ASI) og fløy for første gang i 1994. Den gikk i produksjon i august 1997.

En tidlig versjon av RQ-1-dronen ble brukt i militære oppdrag på Balkan i 1995 til innsamling av etterretning, til overvåkning og rekognosering. Utviklingen var ikke uten problemer. Den var treg, og flere RQ-1 gikk tapt som følge av infrastrukturelle problemer og bakke-til-luft-missiler, ifølge US Air Force.

RQ-1 fikk etter hvert en mer dødelig og presis etterfølger i MQ-1. Den kom i fokus etter en hendelse i Jemen, november 2002. Seks menn, alle mistenkte for å være al-Qaida-terrorister, ble drept da et Hellfire-missil traff bilen de satt i. Missilet ble fraktet av en MQ-1 Predator-drone. Hovedmålet for angrepet var Qaed Salim Sinan Al-Harithi, mistenkt for å stå bak terrorangrepet på USS «Cole» i Adenbukta i 2000. 17 amerikanske sjømenn ble drept i selvmordsangrepet.

– Bruken av MQ-1 bidro til en ny type krigføring. Farlige fiender av USA og dets koalisjonspartnere hadde ikke lenger noen steder å gjemme seg, uttalte brigadegeneral Julian C. Cheater.

I 2006 ble MQ-9 Reaper-dronen introdusert. Den er større enn Predator, og har et vingespenn på 20 meter. Den kan fly raskere, høyere og har langt større våpenkapasitet. Reaper hadde sitt første kamp­oppdrag i Irak i 2017. I 2016 fikk den selskap av MQ-20 Avenger-­dronen, en slankere versjon av Reaper med bedre stealth-egenskaper. Reaper fortsatte imidlertid som luftforsvarets foretrukne drone.

I 2017 ble en Reaper utstyrt med Hellfire Ninja-missil brukt til å ta livet av nestleder i al-­Qaida, Abu Khayr al-Masri, i Syria. Det var også en Reaper-drone i aksjon da den iranske generalen Qasem Soleimani ble eliminert ved flyplassen i Bagdad i 2020. Utfordringen for USA er at Reaper-dronene er kostbare. Ifølge Forbes koster de 32 millioner dollar per stykk. Dermed svir det når dronene blir skutt ned, noe som skjedde to ganger over Jemen i 2019. Det jobbes derfor med å utvikle mindre og rimeligere droner. MQ-1 Predator ble offisielt pensjonert i 2018.

Kilde: Imperial War Museum, airforce-technology.com og US Air Force

Da russerne plutselig sto på grensa til Norge

De norske soldatene kjempet så effektivt at det er blitt pensum