Bjørnen sover
Nå er bjørnens hemmelighet i ferd med å bli avslørt
Bjørnen ligger i dvale i flere måneder hvert år uten å få liggesår, blodpropp, diabetes, muskelsvinn, skjelettsykdommer eller hjerte- og karsykdommer. Hvordan er det mulig? Svaret kan hjelpe oss mennesker.
I 15 år har forskere arbeidet med å forstå hvordan bjørnen kan komme ut like frisk etter å ha ligget i dvale i månedsvis. Den skandinaviske brunbjørnen kan ligge i dvale i opptil seks måneder hver vinter.
Mens bjørnen sover er kroppstemperaturen nesten like høy som når den er aktiv om sommeren, men hjertet slår bare ti slag i minuttet, den hverken spiser eller drikker og har hverken avføring eller urin.
Når den er aktiv om sommeren, lever den heller ikke spesielt sunt. Den spiser mye sukker om høsten og blir feit uten å pådra seg de vanlige livsstilssykdommene.
For å forstå hvordan dette er mulig har skandinaviske forskere jaktet på bjørner med helikopter om sommeren, oppsøkt hiene om vinteren, dratt dem forsiktig ut av det lune rede, bedøvet dem og gjennomført omfattende undersøkelser for å finne svarene. Forskningen er ikke ufarlig. I minst ett tilfellet våknet bjørnen i løpet av prosessen.
En av dem som har vært med på dette prosjektet er professor Ole Frøbert ved Aarhus universitet i Danmark og Örebro universitetssykehus i Sverige.
– Bjørnens dvale er interessant fordi den kan gå i dvale uten å få skader på kroppen, sier han til Vi Menn.
– Mennesker tåler jo ikke å ligge på en seng i flere måneder. Da får man økt risiko for blodpropp og skader.
Kan bli legemiddel mot blodpropp
Frøbert forteller at et av målene med forskningen er oppdagelser som kan appliseres på mennesker og kanskje munne ut i et legemiddel. De foreløpige resultatene har potensial til å munne ut i et legemiddel mot blodpropp. Frøbert forteller at de nå kan vise til konkrete forskningsfunn.
– Blodpropp oppstår som følge av blodplater som levrer seg. Men bjørnens blodplater klistrer seg ikke så mye sammen om vinteren som om sommeren, forteller han.
Den danske kardiologen forteller at dette var et funn de gjorde i samarbeid med tyske forskere.
– Jeg vet jo ikke selv så mye om blodplater, men vi har samarbeidet med en forskningsgruppe i Tyskland som er eksperter, forteller han.
I samarbeid med de tyske forskerne har de funnet ut at årsaken til klebrigheten til blodplatene er et bestemt protein, et protein som går under navnet HSP47. Proteinet legger seg på utsiden av blodplatene og gjør at de lettere klistrer seg sammen.
– Proteinet hos bjørnene er nesten borte om vinteren, forteller han.
Til sengs i tre måneder
Forskningen har vist at dette proteinet er involvert i en naturlig prosess som man også kan påvise hos mennesker.
– Vi har undersøkt pasienter med lammelser, som er en pasientgruppe som har stor risiko for blodpropp, forteller han.
Da fant man ut at pasientene hadde høye nivåer av dette proteinet i den første måneden etter at de ble sengeliggende. Deretter gikk nivået av proteinet ned, akkurat som hos bjørnen i dvale. Frøbert forteller at funnet også er stadfestet av forskning på prøver som de har mottatt fra den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA. Der har man betalt personer for å ligge til sengs i tre måneder, og fant det samme fenomenet.
– Det viser at dette er en naturlig mekanisme, sier han.
Han mener derfor det kan være en idé å lage et legemiddel av dette proteinet og utvikle medisin mot blodpropp som gir mindre bivirkninger enn dagens legemidler.
Unngår muskelsvinn
Blodplater er ikke det eneste de forsker på. Minst like interessant er det at bjørnene ikke mister muskelmasse mens de ligger i dvale.
– Mennesker som ligger lenge får muskelsvinn, det gjelder spesielt gamle mennesker, sier Frøbert.
Denne forskningen er også aktuell for astronauter, som trener i flere timer hver dag mens de oppholder seg i verdensrommet, men som likevel mister muskelmasse. Alle som sitter stille mister mye muskelmasse og det gjelder for alle som legges inn på sykehus over lengre tid, ifølge Frøbert.
– Vi håper å finne årsaken til dette også. Vi vet allerede nå at det skyldes en eller flere molekyler som transporteres med blodet, men vi vet ennå ikke hvilke faktorer det er, sier han.
– Finner vi ut av det, vil det være et gjennombrudd.
Mulighet for dvale og kunstig koma
I tillegg håper forskerne å finne svar på hvorfor bjørnen faktisk ligger i dvale. Frøbert utelukker at det skyldes temperaturen, men mener det har med biokjemi å gjøre. Han forteller at de har vært i kontakt med det amerikanske forsvarsdepartementet vedrørende denne siden av forskningen.
Dersom forskningen kan gi svar på hvordan man kan roe ned hele kroppen og sette en menneskekropp i dvale, vil det være ekstremt nyttig for videre utforskning av verdensrommet. Det kan åpne for å sende mennesker ut i rommet på svært lange reiser.
– Da ville man også ha en bedre metode for å legge mennesker i kunstig koma der man bruker bare 25 prosent av normalt energibehov. Det kunne være aktuelt for eksempel ved alvorlige trafikkulykker, uttaler bjørneforskeren og kardiologen.
Brunbjørn i Norge
I 2023 ble det påvist 178 bjørner i Norge, som er tre flere enn året før, ifølge Rovdata. Antall bjørnekull er estimert til 9,6 kull, som er på samme nivå som i 2022. Bestanden er fortsatt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige kull, som Stortinget har bestemt.
– Vi har til sammen identifisert 178 ulike brunbjørner på DNA i Norge i 2023, hvorav 79 hunnbjørner og 99 hannbjørner. Dette er et minimumstall for bjørner som har vært innom landets grenser i løpet av året. Mange av de påviste individene bruker områder på tvers av landegrensen og tilbringer bare deler av året i Norge, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Som tidligere år er brunbjørnene hovedsakelig påvist i og omkring kjente og avgrensede brunbjørnområder i Norge, som øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, indre Troms, Anárjohka-Karasjok og Sør-Varanger.
– Vi ser at utviklingen i antall påviste individer i rovviltregionene viser den samme hovedtendens som vi har sett i de senere årene. Det er en tydelig økning i antall individer i rovviltregion 5, som er gamle Hedmark fylke, mens det er nedgang i region 6 (Trøndelag) og en svak økning i region 8 (Troms og Finnmark), sier Kindberg.
