når bjørnen angriper
Todd opplevde sitt verste mareritt. To ganger
Ikke alle har stått ansikt til ansikt med en rasende grizzlybjørn, men det har amerikanske Todd Orr. Han ble ikke bare angrepet én gang, men to.
Angrepet kom brått og uventet. Det mektige fjellandskapet med enger og trær kledd i høstens farger, i skjønn forening med elver, sildrende fjellbekker og delvis hvitkledde fjelltopper, sto i skarp kontrast til dramaet som skulle utspille seg denne oktobermorgenen.
Det som hadde begynt som en vanlig arbeidsdag i Montanas fjellheim, ble raskt forvandlet til en kamp på liv og død. 180 kilo med rasende grizzlybinne, oppsatt på å forsvare sine to avkom, gikk til fullt angrep.
Og selv om Todd Orr (56) er en storvokst og godt trent fyr, sto han overfor en kamp han på forhånd var dømt til å tape.
– Jeg husker det som om det var i går, sier han til Vi Menn, seks år etter hendelsen ved Sphinx Mountain i Montana, cirka en time unna den kjente nasjonalparken Yellowstone.
– Jeg jobber i parkvesenet i Montana og var ute for å merke turløyper da jeg ble oppmerksom på binna og hennes to avkom, forteller Todd.
Situasjonen gjorde ikke den erfarne villmarksmannen engstelig.
– Dette er grizzly-land. Vi vet at bjørnene er der, og ser dem ofte. Respekterer man dem, pleier det gå bra.
Todd hadde gått cirka fem kilometer fra bilen og inn i villmarka da han så binna og ungene.
– De sto på en høyde. Jeg så på henne og hun på meg, men hun virket ikke interessert i meg. Jeg passet på å holde god avstand, fordi jeg vet at man aldri må komme mellom en grizzlybinne og ungene hennes.
Todd forteller at binna og ungene forsvant ut av syne.
– Det så ut som de beveget seg mot vest. Jeg gikk derfor mot øst og tenkte egentlig ikke mer over saken.
Angrep ut fra intet
Todd Orr befant seg på stedet med det passende navnet Bear Creek da han med ett ble oppmerksom på en lyd bak seg. Han snudde seg rundt. Det neste som skjedde, sitter etset i minnet.
– Jeg så henne komme over høyden, cirka 40 meter unna. Jeg forsto med det samme at hun kom til å angripe. Instinktivt fant jeg frem bjørnesprayen, forteller Todd.
På rundt ti meters avstand rakk han å spraye en dose mot ansiktet til den rasende binna som kom mot ham i høy fart.
– Sprayen traff henne i ansiktet, men hun var ustoppelig. Jeg ble slått i bakken av en kraft som jeg aldri har kjent maken til, erindrer den erfarne friluftsmannen.
Todd lå plutselig hjelpeløs på bakken, holdt nede av krefter det var umulig å overkjempe.
– Jeg begravde ansiktet mot jorden, holdt armene bak nakken og forsøkte å plassere meg slik at hun ikke skulle komme til vitale organer. Hun rev og slet i meg, og jeg husker klørne som boret seg inn i ryggen og tennene hennes som gnog seg inn i høyrearmen min, forteller Todd.
Men like fort som angrepet hadde begynt, var det over. Trodde Todd.
– Det føltes som en evighet, men kan neppe ha vart mer enn 30–40 sekunder. Binna lagde noen lyder som jeg tolket som virkningen av bjørnesprayen, så jeg antok at hun hadde gitt opp angrepet.
Todd ble liggende urørlig på bakken en stund før han våget å snu seg. Binna var ikke å se. Han reiste seg, så at genseren var dekket av blod, men forsto at ryggsekken hadde tatt av for deler av angrepet og at skadene ikke var livstruende. Han besluttet å komme seg så raskt tilbake til bilen som mulig og i sikkerhet.
Angrep igjen
Todd Orr gikk i retningen han hadde kommet fra. Hjertet banket. Adrenalinet pumpet. Hyppig snudde han seg nervøst rundt for å forsikre seg om at binna ikke fulgte etter. Todd stoppet et lite sekund for å få overblikk, husker at han tenkte at faren så ut til å være over og at dette var en historie å fortelle hjem om.
– Som ut av intet var hun over meg igjen. Hun angrep med langt større kraft enn forrige gang, og jeg forsto at hun var ute etter å gjøre ende på meg denne gangen, sier Todd.
Bjørneangrep i Norge og Sverige med dødelig utfall er sjeldne. Det siste registrerte dødsfallet etter bjørneangrep i Norge var i 1906.
I Sverige ble en jeger angrepet og drept utenfor sin egen jakthytte i 2007. Også hunden til jegeren ble drept i angrepet, som skjedde i Jämtland bare fire kilometer unna grensen til Norge. Liket av jegeren ble senere funnet nedgravd ved et tre i nærheten av en annen jakthytte.
I 2004 ble en jeger drept i Norrbotten helt nord i Sverige. Trolig ble bjørnen drevet ut av hiet av jegerens egen hund. Jegeren rakk å avfyre skudd mot binna, som ble funnet skadd over liket av mannen.
I 1998 ble en jogger drept av en bjørn i Finland. Antagelig havnet han uforvarende mellom binna og ungene. Joggeren hadde musikk på øret og hørte trolig ikke binna komme.
Kilder: Aftenposten og VG
Igjen havnet han på bakken, presset ansiktet ned blant de høstgule gresstustene mens han prøvde å beskytte seg så godt det lot seg gjøre. Nok en gang kjente han bjørnetennene som perforerte huden.
– Forsøk på motstand ville bare gjøre binna enda mer rasende, så jeg lå så stille som jeg maktet, og forsøkte å spille død i håp om at hun ville gi opp angrepet.
Allikevel rev binna ham opp fra bakken, før hun slengte ham ned igjen.
– Så stoppet angrepet for en kort stund. Jeg våget knapt trekke pusten. Men så kjente jeg de skarpe tennene hennes bite over tricepsen og bicepsen på min venstre arm. Jeg greide ikke å holde tilbake smertehylet.
Antagelig oppfattet binna skriket som motstand, for hun ble enda villere.
– Jeg kjente meg så hjelpeløs der hun presset meg ned mot bakken med all sin vekt. Jeg forsto at hun prøvde å komme til nakken. Så merket jeg den knusende følelsen av tennene hennes som boret seg inn i skallen rett over øret. Det knaste og jeg tenkte at det snart ville være ute med meg, forteller 56-åringen.
Les også: Gjorde morbid oppdagelse om hannbjørner
Uforglemmelig stank
Todd kjempet mot panikken og smertene, men jobbet desperat for å holde ut. Før eller siden ville binna avslutte angrepet for å se til ungene sine, håpet han. Han holdt derfor pusten så lenge han greide i et forsøk på å overbevise den illsinte grizzlybinna om at han var død.
– Jeg tipper at jeg holdt pusten et sted mellom 30 og 60 sekunder. Plutselig stoppet angrepet. Jeg lå så musestille jeg kunne mens hun snuste på meg. Det var tydelig at hun vurderte situasjonen.
Todd sier han aldri vil glemme stanken.
– På et tidspunkt kom munnen hennes helt ned mot ansiktet mitt. Den fæle stanken fra ånden hennes, fra det råtnede byttedyret hun nylig måtte ha spist, var ubeskrivelig. Jeg måtte anstrenge meg for ikke å brekke meg, sier Todd.
Han greide å holde seg, men ble etter hvert nødt til å trekke pusten.
– Da var jeg sikker på at jeg var avslørt og at hun ville fortsette angrepet.
Men i samme øyeblikk kjente han det voldsomme trykket mot ryggen fra binnas faste grep og hennes rundt ti centimeter lange klør, slippe taket.
– Jeg lå så stille som mulig før jeg til slutt våget reise meg opp, sier Todd.
Situasjonen var alvorlig. Den venstre armen var ubrukelig, og han greide knapt bevege den høyre. Tennene til binna hadde lagde dype kutt i armene. Han silblødde også fra et sår i hodet og hadde mistet en del blod. Heldigvis var beina uskadde.
Omtåket etter angrepet gikk Todd i behersket tempo de fem kilometerne tilbake til bilen. Han fryktet hele tiden at binna skulle dukke opp igjen. Det skjedde heldigvis ikke.
– Jeg hadde ikke overlevd et tredje angrep, sier Todd.
Les også: (+) Felte over 700 isbjørner: – Han skjøt moren og spiste kjøttet mens han matet ungen med sirupsvann på flaske
Ikke redd
Til tross for en ødelagt venstrearm og en høyrearm han bare så vidt greide å bevege, kom Todd seg til bilen og kjørte selv til nærmeste sykehus. Der ble han lappet sammen, og måtte deretter gjennomgå måneder med rekonvalesens og opptrening. Han er blitt så å si helt bra igjen.
De skremmende opplevelsene med den rasende grizzlybjørnen har ikke tatt fra ham lysten til å oppholde seg i villmarka.
– Jeg elsker naturen. Villmarka er livet mitt og jeg var raskt tilbake i jobben i parkvesenet der jeg har jobbet i 32 år, sier Todd til Vi Menn.
– Er du ikke redd for å bli angrepet igjen?
– Jeg må innrømme at jeg var litt redd i begynnelsen, men det gikk over. Jeg tar alle de forholdsregler jeg kan og er nok blitt enda mer var for faretegn når jeg beveger meg inn i fjellet, sier han.
Også kjent som nordamerikansk brunbjørn. Er større og kjent for å være noe mer aggressiv enn brunbjørnen her hjemme.
Grizzlybjørnen holder til i vestre Canada og nordvestre USA. En fullvoksen grizzlyhann kan veie 350 kilo, mens binna normalt veier 180. Stående på bakbena kan grizzlybjørnen rage 2,5 meter over bakken.
Den blir normalt mellom 20–25 år gammel og kan springe i hastigheter over 50 km/t. I norske skoger finnes det per 2020 om lag 150 brunbjørn, ifølge Norsk institutt for bioøkonomi.
– Skjedde det noe med binna som angrep deg?
– Viltnemnda dro ut dagen etter, men så ikke noe til hverken henne eller ungene. Antageligvis lever de i beste velgående. Jeg håper det, sier Todd Orr.
Et av de mer omtalte grizzlybjørn-angrepene fant sted i oktober 2003 i Alaska.
Les også: (+) Jeg skal aldri ha en påskrudd mobil med meg på jakt igjen. Noensinne
Grizzly-mannens død
Bjørneforkjemperen Timothy Treadwell og samboeren Amie Huguenard ble drept og delvis spist da en utsultet grizzlybjørn tok seg inn i teltet deres. Treadwell, som ble kalt "the grizzly man", var kjent for å oppsøke ville grizzlybjørner i naturen. Han ble hyppig omtalt i aviser og TV-programmer.
Treadwell holdt på med en dokumentarfilm da den fatale hendelsen fant sted. Kamerat hans sto på, men med tildekket kameralinse da bjørnen angrep. Filmens regissør, Werner Herzog, beskrev lydopptaket av dødskampen som "ekstremt ubehagelig".
Amerikanske National Park Service skriver på sine hjemmesider at dersom man blir angrepet av en grizzlybjørn, skal man legge seg ned på magen og spille død. En kvinne som ble angrepet i Montana i august 1969, gjorde ifølge vitner nettopp det.
Bjørnen drepte henne likevel. En annen kvinne ble drept i samme område samme kveld. Angrepene er omtalt i boken "Night of the Grizzlies".
Les også: (+) Norges største test av sluker: Vinneren dro inn 58 ørret og hadde 56 napp
