båndtvang for katter
– Regner med at noe vil skje
Mange trekkfugler skal gjennom en strabasiøs og farlige ferd tilbake til Norge. Der venter lystmorderen Pus.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) anslår at tamkatter i Norge skader og dreper mellom 21 og 68 millioner byttedyr årlig.
– Vi har beregnet at det utgjør mellom fire og 14 millioner skadde og drepte fugler, og mellom 13 og 43 millioner pattedyr. Rundt 75 prosent blir tatt av eide katter, sier Erlend Nilsen, som har vært faglig leder av arbeidet. Rapporten ble publisert like før jul og det var VKM selv som tok initiativ til vurderingen. Beregningen tok utgangspunkt i at det finnes anslagsvis mellom 690 000 og 870 000 tamkatter i Norge i dag.
I 2018 kom Norsk Ornitologisk Forening med en rapport som anslo at Pus dreper rundt sju millioner fugler i Norge hvert år. Hovedbudskapet er klart: Katten medfører høy risiko for negative effekter på biologisk mangfold i Norge.
Katter som tar fugler er en kjent utfordring over hele verden. Ofte er det forvillede tamkatter som gjør størst innhogg i fuglebestandene.
– New Zealand har kanskje gått mest drastisk til verks. De forsøker å holde store deler av naturen fri for forvillede tamkatter og andre dyr som ikke hører naturlig hjemme der. Å fange inn løskatter og kastrere dem er også metoder andre land praktiserer, forteller Nilsen.
Kattens enorme negative effekt på biologisk mangfold har fått myndighetene i flere australske byer og kommuner til å innføre portforbud for katter etter anslag om at kattene dreper rundt 546 millioner pattedyr i Australia hvert eneste år. 323 millioner av dem er innfødte dyr. En undersøkelse publisert i Biological Conservation i 2018 anslo at katter dreper over én million fugler i Australia hver dag.
Les også: Da haiene var ferdige med de døde, kom turen til de levende
Tusenvis av løskatter
– Jeg er glad for at vi lagde katterapporten og at noen har tatt arbeidet videre. Vi har store forventninger til undersøkelsen og regner med at noe vil skje etterpå, sier Martin Eggen.
Han er naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening, som i 2018 beregnet tallene på kattenes massedrap av fugler.
Han peker på at de nær 800 000 huskattene i Norge bare er en del av utfordringen.
– Vi har jo tusenvis av løskatter i landet, katter som har blitt forlatt av sine eiere og formert seg i generasjoner. De har blitt et stort problem på mange øyer, som Værøy og Røst, der de tar vadere og sjøfugl. De går også etter rypeunger og fiskemåke – de tar alt. Vi ønsker færrest mulige katter som vandrer fritt, både av løskatter og huskatter, men det må ses opp mot dyrevelferd, sier han.
Krever tiltak
Vitenskapskomiteen for mat og miljø vil ikke komme med noen anbefalinger om hva som kan gjøres for å stagge kattenes voldsomme innhogg på det naturlige dyrelivet.
– Tiltak som katter i bånd eller bjelle rundt halsen til katten vil jo påvirke jaktsuksessen til katten. Kastrering og ID-merking er andre ting, sier Nilsen.
Båndtvang er kommet opp som tiltak, men ikke av VKM. Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for MDG på Stortinget, er tilhenger av båndtvang for katter.
– Er ikke småfuglene noe av det fineste du opplever i norsk natur? De er selve den norske vårsangen, og det milde bakgrunnskvitteret ellers i året. Mange er vakre og fargesprakende. Er det greit at det blir færre og færre av dem? Eller vil du gjøre noe enkelt og effektivt for å bevare dem, spør Hansson i en kronikk publisert på nrk.no før jul. Han tar til orde for at det bør innføres båndtvang for katter.
– Hvis noen påstår at det er verre for en katt å gå i bånd enn for en hund, må jeg på faglig grunnlag slå fast at, sorry, det er sprøyt, skriver Hansson, som medgir at han selv har løse katter og er like skyldig som andre katteeiere.
Heller ikke Eggen i Norsk Ornitologisk Forening er fremmed for tanken om katter i bånd.
– Det kan virke rart, men etter noen år blir man vant til det. Det går an å forandre på ting, mener Eggen.
Les også: (+) Ingen visste at én av pilotene på bildet var falsk
Verre å være fugl
Seniorrådgiver Jan Erik Røer i BirdLife Norge foreslår flere tiltak.
– Hold katter atskilt fra fugler, inne eller i hegn, i fuglenes hekkesesong, det er da de tar flest fugler. Vi bør også fjerne alle eierløse villkatter, helst tilbake til frivillige hjem, få påbud om merking (chip) av alle huskatter, samt sterilisere katter man ikke har tenkt skal produsere. Et slikt påbud ville også kunne åpne for et forbud mot å ha frittgående katter i eller nær viktige fuglelokaliteter (naturreservater o.l.) med store antall rødlistede fugler i hekketiden, sier Røer.
Båndtvang for katter blir det neppe, tror Røer.
– Det er lite aktuelt med et forbud mot å slippe ut huskatter og la dem gå fritt, men det er gledelig at mange katteeiere er engasjert i hva som kan gjøres for fuglene, sier Røer.
Katten utgjør en stor trussel for fuglelivet og kommer på toppen av alt det andre som truer fuglelivet.
– Gjennomsnittskatten gjør ikke mye skade. Problemet er at det er 7–800 000 av dem som hver plyndrer et reir eller tre, eller tar noen hekkefugler eller fugleunger. Dette kommer i tillegg til millioner av fugler som flyr i vinduer, vindturbiner, strømledninger eller blir drept av mink eller i trafikken. Samtidig sliter fugler med å finne mat og hekkeplasser fordi vi omdanner og ødelegger natur på bred front. At katter i Norge dreper rundt sju millioner fugler årlig kommer i tillegg til alt det andre som gjør det vanskelig å være fugl, sier Røer.
Vil ikke foreslå forbud eller påbud
Landbruks- og matminister Geir Pollestad har svart på spørsmål fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) om hva ministeren vil gjøre for å sikre en rask og kraftig reduksjon i det meget høye antallet fugl som årlig tas av katter i Norge. Ministeren akter ikke å foreta seg noen verdens ting, men oppfordrer katteeiere til å tenke seg om.
– Jeg vil ikke foreslå forbud eller påbud som jeg ikke tror det er aksept for eller mulig å gjennomføre i det virkelige liv. Jeg har mye større tro på å appellere til eiere om å huske på småfuglene dersom de vil slippe katten ut. Jeg oppfordrer eiere til å tenke på hva de selv kan gjøre for at ikke Mons og Pus skal komme tilbake med fjær i munnen og en skadd eller død fugl på samvittigheten. Det tror jeg har større effekt enn innføring av forskrifter og påbud som ikke blir etterlevd, svarer ministeren.
– Jeg synes også det er en god idé med halsbånd med lys eller lyd som kan advare fugler om at det er en katt i nærheten, uttaler ministeren.
