Arv og særkullsbarn
Mannen min døde brått. Nå kommer sønnene fra hans første ekteskap og ribber meg
– Nå sitter jeg fortvilet og trist igjen, for felleseiet vi hadde, ser ut til å bli mitt verste mareritt. Har jeg rett til å sitte i uskiftet bo, eller er det slik at særkullsbarn har rett på arven etter faren sin med det samme? spør enke. Les hva advokaten svarer.
Spørsmål:
Hei!
Mannen min, som jeg har vært gift med i 20 år, døde brått. Nå sitter jeg ribbet og trist igjen, for felleseiet vi hadde, ser ut til å bli mitt verste mareritt!
Da vi giftet oss, visste jeg at han hadde en betydelig lavere lønn enn meg, men han var praktisk anlagt og ordnet opp da vi kjøpte et gammelt hus sammen. Mens jeg betalte ned på lånet, tok han seg av andre utgifter.
Vi bestemte oss for å eie alt vi hadde, sammen. Selv om mange av møblene og kunsten på veggene var gaver fra mine foreldre, så jeg ingen grunn til å lage en egen avtale på det. At mannen min hadde særkullsbarn, som ville få rettigheter hvis han døde, var heller ikke et tema. Vi fikk ikke felles barn.
Vi var unge, og det var ingen grunn til å tenke på verdiene, det var det jeg sa til meg selv. Vi skulle leve sammen i mange, mange år fremover og hadde all mulig tid til å ordne en ektepakt og et testament senere.
Men nå som mannen min er død, kommer sønnene fra hans første ekteskap og ribber meg! De krever et skifte, og de vil at skiftet skal gjennomføres raskt. Hva kan jeg gjøre for å hindre det?
Har jeg, som har vært flink til å betale ned på gjeld, rett og slett gitt dem en gavepakke? Blir jeg nødt til belåne huset en gang til for å beholde det?
Hilsen sørgende enke
Svar:
Hei!
Det du opplever, er en veldig vanlig problemstilling. Og det er riktig at avdødes særkullsbarn kan kreve skifte med en gang.
Ektefellers rett til å sitte i uskiftet bo gjelder overfor ektefellenes felles barn. Hvis den ene ektefellen har barn fra tidligere (særkullsbarn), kan særkullsbarna kreve skifte med en gang.
Den eneste måten å unngå det på, er å få samtykke fra særkullsbarna på at du kan sitte i uskiftet bo. Det høres ikke ut som om de er interesserte i å gi et slikt samtykke her.
Du kan eventuelt forsøke å få et delvis samtykke, for eksempel at du får sitte i uskiftet bo i noen år, før dere gjennomfører skifte. Hvis de heller ikke vil gi et slikt delvis samtykke, er det ikke noen vei utenom at skifteoppgjøret skal skje nå.
Skifteoppgjør og ekteskapsmidler
Slike skifteoppgjør gjøres egentlig i to operasjoner. Først må ekteskapsmidlene deles. Delingen blir gjort på samme måte som ved skilsmisse.
Når dere har hatt felleseie, betyr det at alle inntektene dere har hatt i ekteskapet, er «felles». Det er da uten betydning om lånet er betalt fra din eller hans konto, det blir likevel ansett som en «felles» nedbetaling av lånet.
Det betyr i utgangspunktet at alle verdiene dere hadde, skal deles likt. Men det er noen unntak; arv og gave som du har fått fra andre enn mannen din, trenger du ikke dele. Det betyr at møblene og kunsten som du har fått fra dine foreldre, skal du beholde.
Det samme gjelder eventuelle verdier dere hadde før ekteskapet. Det skal dere heller ikke dele.
Deling av dødsbo
Når ekteskapsmidlene er delt, har man klarhet i hva som inngår i hans dødsbo.
Dødsboet skal deles etter reglene i arveloven. Barna skal arve ¾ av farens dødsbo, som de skal dele likt mellom seg. Den siste ¼ av hans dødsbo skal du arve.
Dette kan vises med et eksempel:
La oss for enkelhets skyld si at den eneste verdien av betydning er boligen. Den er verdt kr 10 millioner, og det gjenstår kr 2 millioner i boliglån.
Nettoverdien av boligen er da kr 8 millioner. Ved deling av ekteskapsmidlene, skal du og mannen din ha halvparten hver. Det vil si kr 4 millioner til hver.
Din manns dødsbo utgjør dermed kr 4 millioner. Hans barn arver ¾ av dette, det vil si kr 3 millioner på deling. Du arver ¼ av dette, det vil si kr 1 million. Du beholder da altså kr 4 millioner fra ekteskapet, og så arver du kr 1 million fra Johan, til sammen kr 5 millioner.
Hvis du vil beholde boligen, betyr det at du må betale kr 3 millioner til sin manns særkullsbarn.
Hilsen advokat Anders G. Haug
