Trang fødsel for verdens største krigsmaskin

Et hangarskip er 100 000 tonn med diplomati, har USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger uttalt. De atom­drevne, amerikanske hangarskipene er verdens mektigste krigsskip. Nimitz-­klassen har i mange år vært de aller største hangarskipene, men skal nå erstattes av den enda litt større Ford-klassen.

Først ut er 337 meter lange USS Gerald R. Ford (CVN-78) som besøker Oslo i mai i år.

Les også: Verdens største krigsskip i Oslofjorden – se bildene

Flydekket er 333 meter langt og skroget er 41 meter bredt. Regner vi med selve flyplassen på dekk er bredden 78 meter. I 2020 gjennomførte US Navy hastighetstester med skipet som har en toppfart over 30 knop (snaut 60 km/t).

Flere fly om bord

De nye hangarskipene er ikke mer enn fire meter lengre enn Nimitz, men skal være mer effektive. En forbedret stealth-teknikk skal dessuten redusere skipets radarsignatur.

Disse flytende flyplassene skal dermed bli vanskeligere å oppdage enn forgjengerne i Nimitz-klassen. I tillegg er mange operasjoner om bord automatisert.

Skipet skal kreve 30 prosent mindre mannskap enn forgjengerne. Men folksomt blir det likevel. Det er snakk om et mannskap på 4460, ifølge skipsverftet Huntington Ingalls Newport News Shipbuilding.

Det er innenfor skroget de største forskjellene finnes. Evnen til å produsere elektrisk strøm er nesten tredoblet.

Ford har plass til flere fly enn forgjengeren Nimitz, det er snakk om totalt 75 fly, ifølge verftet. Mens Nimitz-­klassen bruker katapulter drevet av damptrykk, bruker Ford elektro­magnetiske katapulter.

Teknologien kan sammenlignes med den som brukes på moderne berg- og dalbaner. De nye elektromagnetiske katapultene skal være lettere å kontrollere, hvilket innebærer at de kan brukes på et bredere spekter av fly – tunge og lette.

Mens damp-katapultene trenger tid for å bygge opp trykk mellom hver «launch», er de nye katapultene klare til bruk sekunder etter at de har sendt et fly ut på tokt.

Les også: Den en gang norske giganten seiler fortsatt - mot alle odds

Katapult-problemer

Disse nye katapultene var imidlertid ikke uten problemer, noe testperioden med USS Gerald R. Ford avslørte. Skipet hadde store ut­fordringer med det som kalles «sortie generation» – evnen til å sende et visst antall fly av gårde innenfor en viss tidsramme.

– Dette er kanskje den viktigste kapasiteten på et hangarskip, siden hele poenget med et hangar­skip er å sende av gårde fly, har Amund Lundesgaard uttalt til Vi Menn. Han er forsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Ford-klassen skulle etter planen produsere 30 prosent flere «sorties» (avganger/landinger) enn forgjengeren. De elektromagnetisk opererte flykatapultene skulle også øke flyutskytnings­frekvensen med 15 prosent. Men slik er det ikke blitt.

– Det er mer enn barne­sykdommer som plager katapult­ene, uttalte Lundesgaard.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

– Systemet har svakheter som det er vanskelig å gjøre noe med. For eksempel må alle fire katapulter tas ut av drift dersom det oppstår feil på én.

Urealistiske planer

Pentagons egen rapport fra desember 2019 kalte planene US Navy og verftet hadde for Ford-klassen for urealistiske.

20. mars 2020 kom sertifiseringen av Flight Deck Certification (FDC) og Carrier Air Traffic Control Center (CATCC) i orden etter tester med F/A-18E og F/A-18F Super Hornets. Jagerflyene gjennomførte 123 katapult-utskytninger og landinger på dagtid og 42 om natten.

– Flight Deck Certification-­testen viser at Pentagon hadde helt rett, sier Lundesgaard til Vi Menn.

Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris – vraket ble en gullgruve

Ifølge sertifiseringen så klarer Ford-klassen å generere mer eller mindre samme antall sorties som Nimitz-klassen som den skal erstatte (123 for Ford, ca. 120 for Nimitz), noe som er vesentlig mindre enn den 30 prosents økningen som en gang ble lovet.

– Det er dårlig valuta for pengene når Ford-klassen koster rundt 40 prosent mer per skip, mener Lundesgaard.

Tålmodighetsprøve

Skipet har også hatt utfordringer med våpenheiser og radarsystemer. Og stadig dukker det opp nye utfordringer om bord på USS Gerald R. Ford. I 2021 ble det også kjent at skipet slet med tette toaletter og at det skjedde så ofte at skipets kloakksystem jevnlig måtte renses med kostbart spesial­middel.

Ford benytter samme toalettsystem som passasjerfly, men ifølge det maritime nettstedet gCaptain var US Navy usikre på om kloakksystemet noensinne ville fungere optimalt uten jevnlig vedlikehold gjennom hele skipets levetid.

Kolossen ble kraftig forsinket, noe som tæret på tålmodigheten til amerikanske politikere. Medlemmer av både Representantenes hus og Senatet brukte USS Gerald R. Ford som et eksempel på alt som er galt med pengebruken i det amerikanske forsvaret.

– Marinen underskrev kontrakten i 2008 uten å forstå den tekniske risikoen, kostnadene eller tidsplanen. Det burde vært straffbart! har den republikanske senator­en Jim Inhofe uttalt, ifølge US Naval Institute. Inhofe er leder for senatets Armed Service Committee.

Les også: (+) Verdens største skip var norskeid: Trengte åtte kilometer for å stanse

USS Gerald R. Ford ligger an til å koste 13 milliarder dollar. Den tidligere marineoffiseren Elaine Luria har karakterisert skipet som en «13 milliarders, atomdrevet fortøyningslekter». Luria er medlem av Det demokratiske partiet og representerer Virginia.

Kan stanse kjøp

Mens US Navy ble testet USS Gerald R. Ford, var det andre skipet i Ford-klassen, USS John F. Kennedy, 70 prosent ferdigstilt, ifølge Business Insider.

Huntington Ingalls-verftet har også startet arbeidet med USS Enterprise og USS Doris Miller. 10 hangarskip i Ford-klassen skulle etter planen bygges, men kan hende stopper det med fire skip.

– Jeg vet ikke om vi kommer til å kjøpe flere skip av denne typen, har Thomas Modly, tidligere Secretary of the Navy, uttalt til Defense & Aerospace Report.

Amund Lundesgaard tviler på at den amerikanske marinen vil få nok penger til å bygge ti fartøyer av Ford-klassen, og dermed erstatte Nimitz-klassen én til én. I sin doktoravhandling peker han på at dette er én av flere utfordringer den amerikanske marinen må takle i årene som kommer.

– Det er et stort sprik mellom ambisjoner og ressurser, sier han til Vi Menn.

– Hangarskipene er så dyre at jeg tviler på om konseptet er bærekraftig. Amerikanernes strategiske ubåter, de som har atomvåpen om bord, er også modne for utskifting. Og selv om politikerne i kongressen har forståelse for at det trengs mer penger, tviler jeg på at det blir bevilget nok til både hangarskip og ubåter, sier Lundesgaard.

Les også: (+) Mysteriet er aldri oppklart: Hva skjedde med de to norske superskipene?

Verdens 19 hangarskip

Ett enkelt av de største hangarskipene har 90 kampfly om bord – omtrent det dobbelte av den totale norske luft­styrken når alle F35-flyene er operative om noen år.

USA har 11 slike, godt over halvparten av verdens hangarskipsflåte. Dette er hangarskipene som er eller skal i tjeneste. Mindre skip med helikopterdekk er ikke medregnet.

* USS Gerald R. Ford (USA)

Lengde/bredde: 333/41 meter

Deplasement: 100 000 tonn

Fremdrift: 2 atomreaktorer

Mannskap: 4660

Flykapasitet: 90

Toppfart: 30 knop

Ford-klassen er den første med elektromagnetisk katapultstart for flyene. Ford har også kontrolltårnet lengre akter enn tidligere klasser.

USS Nimitz (CVN 68) (USA)

(Nimitz-klassen, 10 skip)

Lengde: 333 m

Fly: Inntil 90

Mannskap: 6000

Deplasement: 87 000 tonn

Toppfart: 30+ knop (56+ km/t)

* Giuseppe Garibaldi og Cavour, Italia

Italia er det eneste landet foruten USA, som har mer enn ett operativt hangarskip. Harrier-fly fra Garibaldi, som har vært i tjeneste siden 1985, har blant annet fløyet på tokt i Kosovo og Afghanistan. Flaggskipet Cavour ble sjøsatt i 2004.

* Charles de Gaulle, Frankrike

Det franske flaggskipet fra 2001 er det eneste ikke-amerikanske atomdrevne hangarskipet. Har deltatt i en rekke oppdrag, senest mot ISIL i slaget om Mosul.

* HMS Queen Elizabeth, Storbritannia

Ferdigstilt i 2014 og satt i tjeneste i fjor. Skiller seg fra andre ved at skipet har to tårn, ett for operasjoner til havs og ett for luft.

40 kampfly, hvorav F35 skal utgjøre hovedstyrken.

* Vikramaditya, India

Bygd i 1982, tidligere i Sovjetunionens tjeneste. Kjøpt for rundt to milliarder dollar i 2004. Har minibank om bord, melder indiske medier.

* Lianoning, Kina

Hadde en lang reise før det ble Kinas første hangarskip i 2012. Ble bygd for den sovjetiske marinen i 1985, og havnet i Ukraina og Macao før kineserne kjøpte det nedslitte skipet og satte det i stand.

* Admiral Kuznetsov, Russland

Opprinnelig fra sovjettiden, men ikke tatt i bruk før i 1995. Fly fra Kuznetsov deltok fra Middelhavet i de russiske operasjonene i Syria. De traff 1200 mål, men to fly krasjet og gikk tapt på grunn av tekniske feil under landing.

* HTMS Chakri Naruebet, Thailand

Teknisk sett et hangarskip, men fungerer i praksis som en litt svær yacht som frakter kongefamilien.

Ekstrembåtene som Forsvaret ikke vil snakke om

Den amerikanske marinens råeste transportskip