Gigantskipet startet karrieren som noe ganske annet

11. september 2001. Terrornettverket Al Qaida angriper USA. Fire passasjerfly kapres. To av dem styrtes i World Trade Center, som kjent med katastrofalt resultat. Terrortragedien utløste umiddelbart en rekke tiltak.

Et av dem var at det gigantiske hospitalskipet USNS «Comfort» ble beordret til å sette kurs mot New York. I storbyens havn ble skipet liggende i tre uker, som et midlertidig hjem for redningspersonell og frivillige som ryddet opp etter angrepet. Om bord fikk de seng, klesvask og mat, og om nødvendig, medisinsk behandling.

I 2018 var skipet tilbake i New York, denne gang for å avlaste sykehusene slik at de kunne prioritere koronasmittede. Søster­skipet USNS «Mercy» hadde samme funksjon på den andre siden av USA, i Los Angeles.

Var opprinnelig supertankere

Tilbudet er ikke til å kimse av. USNS «Comfort» og USNS «Mercy» er verdens største hospitalskip, høye som tietasjes bygninger, og lange som to og en halv fotballbaner.

Ikke så rart kanskje. De var opprinnelig 272 meter lange supertankere i San Clemente-klassen på 90 000 dødvekttonn. Det er ikke uvanlige at skip bygges om til annet formål. Store supertankere som 340 meter lange «Berge Pionér» og «Berge Enterprise» ble bygget om til produksjonsskip for olje, FPSO (Floating Production, Storage and Offloading).

Konverteringen av San Clemente-tankeren er imidlertid ganske unik i amerikansk maritim historie. Designen på oljetank­erne, med store, åpne midt­partier, gjorde at de ble ansett som ideelle for installasjon av modulære behandlings- og oppholdsenheter for hospitalskip.

SS «Worth» fra 1974 ble i 1984 bygget om til USNS «Mercy» av National Steel and Shipbuilding Company i California. Skipet ble sjøsatt i 1985 som det tredje hospitalskipet med navnet «Mercy». Det første ble bygget i 1907.

SS «Rose City» ble konvertert til USNS «Comfort» og overdratt til Military Sealift Command i desember 1987. Ombyggingen medførte blant annet at styrehusene, som på San Clemente-skipene lå akter, ble flyttet forut

1000 pasientsenger

I det mektige amerikanske sjøforsvaret er det kun hangarskipene i Ford- og Nimitz-klassen som er større enn de gigantiske hospitalskipene. De har 1000 pasientsenger hver.

Norges største sykehus, Ullevål sykehus, har 1500.

Begge skip har dertil tolv fullt utrustede operasjonssaler, besatt av et titalls operasjonsteam under oppdrag. Videre finnes det digital røntgen, klinisk og diagnostisk laboratorium, laboratorium for optometri (syn), apotek, en av USAs største avdelinger for traumebehandling, isolat, 80 senger i en egen intensivavdeling og CT-skanner. For ikke å glemme, 5000 enheter blod.

Vi snakker bokstavelig talt om flytende sykehus. I dag opereres «Mercy» og «Comfort» av Military Sealift Command, som er det amerikanske forsvarets organisasjon for sjøtransport av militært utstyr og personell.

Førstnevnte er stasjonert på vestkysten, det andre på østkysten. Hospitalskipene er på oppdrag store deler av året. I operativ tilstand har de et mannskap, medisinsk personell inkludert, på rundt 1300. Når de ligger i sine faste havner, sørger i underkant av hundre personer for at beredskapen er på topp, og skal være fullt operative i løpet av fem dager, om alarmen går. Oppdragene varierer.

Mest hett er det selvsagt under større militære operasjoner. Hospitalskipene var for eksempel med under Gulfkrigen og invasjonen av Irak. Men oftest er det i forbindelse med naturkatastrofer – jordskjelv, tsunamier og orkaner – at de har gjort nytte for seg som da «Comfort» ble sendt til Puerto Rico etter at orkanen «Maria» rammet øya i 2017.

Tilbyr gratis behandling

Hvert år siden 2006 har ett av hospitalskipene også deltatt i arrangementet Pacific Partnership. Dette er en flere uker lang operasjon der deler av den amerikanske Stillehavsflåten, sammen med en vertsnasjon og andre samarbeidende nasjoner og humanitære organisasjoner, øver og praktiserer nødhjelp. Dette for å forbedre evnen til å reagere raskt og riktig når det er alvor, og for å knytte tettere bånd mellom samarbeidende nasjoner.

Andre ganger er hospitalskipene på lengre ekspedisjoner i avgrensede regioner, der de blant annet tilbyr gratis medisinsk hjelp til mennesker som har falt utenom det medisinske systemet (ironiske tunger vil nok mene at USA selv burde fått hyppige besøk av sine egne flytende sykehus).

Medisinsk utstyr for millioner av dollar blir dessuten ofte fraktet i land, og gitt bort til relevante mottagere. Dette gjøres selvsagt ikke bare for å være «snill onkel». For USA handler det også om relasjonsbygging mellom nasjoner og en helhetlig sikkerhets-politikk.

Realistiske øvelser

På hospitalskipene øves det daglig på tenkelige scenarioer. Og øvelsene er svært realistiske, blant annet med treningsdukker så menneskelige at det visstnok hender medisinsk personale gråter når en «baby» dør mellom hendene deres.

Leger og sykepleiere øver også med dukker som har fått store skader av den art man kan få i krig, som avrevne ben og armer. Og de øver med mennesker som har fått på seg en drakt som simulerer for eksempel deler av en overkropp. Draktene inneholder blod, og «dukkene» kan jo snakke, skrike og simulere gråt.

Det gjelder å være best mulig forberedt neste gang en katastrofe skjer, og det gjelder å være forberedt når amerikanske militære styrker igjen har behov for tjenestene til verdens to største hospitalskip.

Ulemper

Størrelsen på de to hospitalskipene i «Mercy»-klassen har ellers fordeler så vel som ulemper. At de er store gjør dem stabile i nesten all slags vær, noe som er fordelaktig for operasjoner og andre medisinske handlinger. Men de er trege, med en tydelig signatur. Men det er en krigsforbrytelse å angripe et hospitalskip, og slike skip fører bare defensive våpen.

At det kun finnes ett helikopterdekk på skipene, har også vært kritisert, siden helikopter er den eneste måten å transportere pasienter på når skipene er underveis eller været er ekstra røft. Og skottene fra tiden disse skipene var oljetankere er beholdt og har ingen gjennomganger. Det betyr at når en pasient skal flyttes fra en del av skipet til en annen, må veien gå via toppdekket.

Krefter i US Navy har lenge ønsket å pensjonere de aldrende skipene.

– De er vidunderlige skip, men dinosaurer. De ble designet på 70-tallet, bygget på 80-tallet, og for å være ærlig, de er foreldet, uttalte den nå avdøde viseadmiralen, Michael Cowan, allerede i 2004.

Får nye superraske hospitalskip

Verftet Austal USA fikk like før jul 2023 en kontrakt verdt 868 millioner dollar på å bygge tre nye hospitalskip.

De nye hospitalskipene vil være såkalte Expeditionary Medical Ship (EMS). Det dreier seg om katamaraner basert på en kjent plattform. Hospitalskipene vil bli varianter av Expeditionary Fast Transport (EPF) som Austal allerede har levert 13 av til US Navy. Det første i den såkalte Spearhead-klassen ble levert i 2012.

Fremdriften besørges fire kraftige MTU-dieselmotorer som forsyner fire vannjet-­dyser fra finske Wärtsilä med krefter. Toppfarten ligger rundt 40 knop, cirka 75 km/t. Med en snittfart på 35 knop oppgis rekkevidden til rundt 1200 nautiske mil. EPF-fartøyene er designet for å operere i grunne farvann.

De 103 meter lange og 28,5 meter brede aluminiums-katamaranene har et deplasement på 2400 tonn og lasterampen tåler vekten av en M1A2 Abrams stridsvogn. Helikopterdekket er dimensjonert for et Sikorsky CH-53E Super Stallion-helikopter. Hospitalvarianten skal ha dekk dimensjonert for V-22 Osprey og Sikorsky CH-53K King Stallion.

Det helnorske megaskipet har to kinoer, treningsrom og sauna

Berge-gigantenes triste skjebne

Letemannskapet så på sjansen for å finne overlevende som mikroskopiske. Så skvatt de til: «God damn!»