Dødelige F-35-rivaler i kø
– F-35 ville ikke hatt en sjanse
Norges store kampflyinvestering er i ferd med å bli innhentet av fremtiden. Ubemannede alternativer − droner − er allerede på vei.
En vårdag i 2024 spaserte en dresskledd tyrker på rullebanen til amfibieskipet TCG «Anadolu» i Istanbul.
Piloten og forretningsmannen Selcuk Bayraktar med utdannelse fra prestisjeuniversiteter i USA nærmer seg våpenindustriens drone-trone: Bak ham på dekket sto den 14.7 meter lange våpenbærende ubemannede dronen Kizilelma.
Mektig svigerfar
Bayraktar er teknologisjef og frontfigur for Baykar, selskapet som har bygget både dronen Kizilelma, men også velprøvde droner som Bayraktar TB2. En sang som hyller TB2 er i dag en av Ukrainas mest populære kampsanger, med flere titalls millioner visninger på videodelingstjenesten YouTube. Baykar-fabrikken under bygging i Kyiv-området skal produsere 120 droner årlig, skrev Reuters i februar.
– TB2 er den ekte stjernen i luftkrigen, og har påført russiske styrker store tap, skriver David Cenciotti på bloggen The Aviationist.
Sparket ut
Nato-nasjonen Tyrkia var opprinnelig deltager i USAs F-35 kampflyprogram, men ble sparket ut i 2019 etter at tyrkerne valgte å kjøpe et russisk missilsystem. Gode råd var dyre.
Ved hjelp av spansk maritim teknologi viste tyrkerne evne til innovasjon: Tyrkias nye marine-stolthet, amfibieskipet TCG «Anadolu», ble bygget om til å bære droner etter at landet røk ut av F-35-programmet, ifølge Reuters.
– TCG «Anadolu» er verdens første UCAV-bærende skip, sa president Erdogan da skipet ble operativt i fjor.
UCAV står for «Unmanned Combat Aerial Vehicle» − Ubemannet flygende kampdrone, som for eksempel Kizilelma.
Kizilelma har en toppfart på 1100 km/t og kan utrustes med laserstyrte bomber, og luft-til-luft og luft-til-bakke missiler.
Dronen kan ikke måle seg med multirolle kampflyet F-35, som har en toppfart på 1931 km/t. Men Selcuk Bayraktar hevder på Baykars nettsider at det kommer en supersonisk variant av Kizilelma som vil kunne gå i kamp mot kampfly.
USA, Kina og India har også UCAV-prosjekter: Et utbredt ønske er å bruke dronene i grupper som «lojale vingmenn» ved siden av pilotstyrte kampfly, for å gi større kampkraft og flere sensorer.
Truer flyene
Som «belønning» for å godkjenne svensk Nato-medlemskap fikk Tyrkia grønt lys på kjøp av 40 flunkende nye F-16 fra USA. Spørsmålet er hvor interessant et slikt kjøp er på sikt. I lys av den raske teknologiutviklingen er det grunn til å spørre om når bemannede kampfly blir erstattet av droner.
Spørsmålet står sentralt i filmen Top Gun 2 (2022):
– Disse flyene du tester: Én dag, før eller senere, trenger de ikke pilot i det hele tatt. Piloter må spise, sove og pisse, får Pete «Maverick» Mitchell, spilt av Tom Cruise, beskjed om av sin sjef.
Pilotløse fly med missiler er allerede er en realitet. Og kostnader knyttet til bemannede F-35 er en reell bekymring i flere land.
Levetidskostnadene til Norges 52 F-35 frem til avhending i 2054, ble i fjor beregnet til 349 milliarder kroner. Riksrevisjonen mener prisen blir enda høyere fordi en rekke «viktige kostnader» angivelig er utelatt fra beregningene.
Til sammenligning koster det nye sykehuset i Drammen 14 milliarder, inkludert budsjettsprekk.
Talsperson for Luftforsvaret, major Stian Roen, sier til Vi Menn at timeprisen for en F-35 nå ligger på 140.000 kroner, mot 110.000 kroner i 2021. I denne summen ligger direkte kostnader knyttet til flygningen, som drivstoff, klargjøring og relatert vedlikehold. Forsvaret har tidligere opplyst til Vi Menn at hvis man regner med alle felleskostnader ligger timeprisen på 360.000 kroner
Fantasipriser
USA har i dag 630 operative F-35-fly, og tar sikte på å anskaffe totalt 2500 fly innen 2040-tallet. Forventet levetid er frem til 2088. USAs riksrevisor rapporterte i mai i år at den anslåtte levetidskostnaden er to trillioner dollar, som tilsvarer 21 billioner kroner. En billion er tusen milliarder.
Samtidig som F-35 driftskostnadene økte med 44 prosent i perioden 2018 til 2023, er F-35-flyenes evne til å utføre oppdraget sitt nedadgående de siste fem årene, skriver USAs riksrevisor.
Treghet i leveranse av fly og motorer, forsinkelser i oppdatering av programvare og modernisering av motor og andre flydeler, nevnes som hovedårsaker til at kostnadene går av skaftet.
En talsperson for F-35 Joint Program Office svarte at de «har fortsatt å redusere driftskostnader», ifølge Breaking Defense.
Tror på fjernstyrt konkurrent
F-35-programmet er den fremste driveren for samhandling med allierte, og bidrar til avskrekking, fastslo det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon i en pressemelding i mars.
– Kampflyets tid er forbi. Dronekrig kommer til å være fremtiden, sa Tesla-sjef Elon Musk på et luftmaktsseminar i Florida i 2020, ifølge CNBC.
Musk utdypet at konkurrenten til F-35 bør være en kampdrone som er fjernstyrt av et menneske, men med manøvre som blir forbedret med autonomi.
– F-35 ville ikke hatt en sjanse mot den, sa Musk.
F-35 er en fremragende kapasitet som vil være relevant i flere tiår fremover, lød svaret fra Pentagon, rapporterte Defense News.
Sjette generasjon
Mens våpenbærende droner haler innpå F-35, prøver en rekke land å utvikle sjette generasjons kampfly. De skal trolig operere sammen med grupper av droner, såkalt «lojale vingmenn».
Om neste generasjon kampfly kun blir ubemannet, eller kan fly både med og uten pilot, gjenstår å se. Prosjektene er omgitt av heftig hemmelighold og luftige spekulasjoner.
US Air Force tar sikte på å rulle ut sitt sjette generasjons kampfly i 2030, står det i en kongressrapport. (Se faktaboks).
Amerikanerne har lært av feiltrinnene fra Joint Strike Fighter/ F-35 programmet, skriver Per Erik Solli, senior forsvarsanalytiker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), i tidsskriftet Luftled.
For det første går USA bort fra strategien om å lage ett fly for alle forsvarsgrener og alle formål:
«Ideen om en enhetsflåte var basert på antagelser om gevinster og fordeler som ikke har blitt innfridd i noen særlig grad,» mener Solli.
For det andre ønsker USA å unngå at én leverandør får ansvar for å bygge alle flyene og understøtte driften etterpå, legger han til.
Ønskeliste uten kampdroner
«Luftforsvaret har alltid vært en ledende forsvarsgren på å ta i bruk ny teknologi som har kommet med nye flymaskiner (...)» skriver sjefen for Luftforsvaret, Rolf Folland, i Luftled.
Men i den nye Langtidsplanen for forsvarssektoren, står det ingenting om våpenbærende droner for Luftforsvaret. Derimot står det at de ønsker seg langtrekkende overvåkningsdroner.
Forsvarsanalytiker Solli i NUPI, skriver i Luftled at det ikke er usannsynlig at «nordiske F-35 kampfly med vingmenn som er allierte kampdroner med kunstig intelligens» dukker opp i øvelsen Arctic Challenge i 2037».
– Har Luftforsvaret en tidshorisont for å ta i bruk slike «vingmenn»?
− I luften vil F-35 være vår primære kampplattform i flere tiår. Men på sikt vil den nok bli supplert med andre systemer; først og fremst innenfor informasjonsinnhenting. Men vi kan heller ikke utelukke andre roller, skriver kommunikasjonssjef i Luftforsvaret, Eivind Byre, i en e-post til Vi Menn.
– Du kan være vingmannen min når helst, lyder et berømt sitat fra filmen Top Gun 1.
Men skal vi tro byråkratene i Pentagon kan den jobben snart være kapret av en maskin.
F-35 pilot om droner
– Vi hadde et luftmaktsseminar som tok opp kunstig intelligens og hvordan vi kan implementere det. Jeg er opptatt av å få det vi har til å fungere, siden det er jobben min, sier oberstløytnant Trond «Matrix» Haugen til Vi Menn. Han er sjef for 332 skvadron på Ørland flystasjon.
Haugen legger til at droner gjerne brukes for å bygge et bilde man kan følge opp med andre ressurser i etterkant:
– Droner er ofte der for å gjøre ting som er «dirty, dumb and dangerous» − oppgaver som kan være litt tidkrevende og som krever langtidsobservasjon.
