Han har trent et helt luftforsvar
Fortvilet ringte Dag hjem og fortalte at «nå gikk alt til helvete». Han husker fortsatt farens ord
Ingen nordmann har fløyet mer jagerfly enn ham. Nylig rundet han 7000 timer i luften. Men det har holdt på å gå galt. Flere ganger.
Høyt over den flate prærien i Texas suser to T-38 Talon jagerfly i tett formasjon i 800 km/t.
Varsomt lirker eleven i forsetet seg inn mot «lead»-flyet til vingespissene bare er et par meter fra hverandre.
Konsentrasjonen stiger enda et par hakk når «leaden» legger seg i en høyresving. Eleven svetter mens svingen blir krappere. Armene kjennes blytunge når G-måleren viser at man veier tre ganger så mye som nede på bakken.
Samtidig kjennes det betryggende å ha en av verdens mest erfarne instruktører i baksetet.
Jet-lærer
Dag Simastuen har tilbrakt mesteparten av livet i jagerfly. Først som F-16-flyger, deretter instruktør og skvadronsjef på samme flytype, og så tre år som sjef for luftforsvarets flyskole på Bardufoss.
De siste 18 årene har han vært sjefinstruktør for de norske flyelevene på Sheppard Air Force Base i USA der de norske jagerpilotene får grunnutdanningen sin. Simastuen, med kallenavnet «Surf», nådde 2. november i fjor 7000 flytimer, de aller fleste i jagerfly.
Det tilsvarer 291 døgn i cockpit, en milepæl få – om noen – kampflygere i hele verden har oppnådd.
Timetallet virker kanskje ikke så imponerende isolert sett, i hvert fall hvis man sammenlikner med erfarne sivile flykapteiner i kommersiell luftfart. Men Simastuens timer i jagerfly er til gjengjengjeld vesentlig heftigere, med fysiske beslastninger og konsentrasjonsnivå som har mer til felles med toppidrett enn en flytur Oslo-Tromsø.
Selv med så lang erfaring, ispedd et halvt år med krigstokt over Afghanistan, er det fortsatt kilent å trene uerfarne elever i formasjonsflyging. Uten at eleven merker det, sitter Surf på alerten med hånden løst på stikka, klar til å gripe inn på brøkdelen av et sekund hvis det skjer en uventet bevegelse.
Med bakgrunn som luftkampinstruktør, medgir han at det er like krevende å lære en fersk elev grunnleggende formasjonsflyging − litt avhengig av om det er en god eller rusten elev.
Nesten samtlige F-35 flygere i Luftforsvaret har fått sin grunnleggende utdannelse under Surfs vinger.
Men mens F-35 er konstruert for å gjøre selve håndteringen av flyet så enkel som mulig for å frigi flygerens kapasitet til å betjene våpensystemene, er T-38 et gammelt jagerfly som ikke tilgir feil, og som krever full konsentrasjon for ikke å dette ut av himmelen. Ifølge Surf er jageren det mest krevende flyet de skal mestre i løpet av karrieren.
– Når det er sagt, er jageren fantastisk fin å fly når du kan den. At den ikke gir rom for slurv, får elevene til å innse hvor viktig det er å terpe sjekklister og prosedyredisiplin. Å gjøre de riktige tingene, også når ingen ser på deg, er selve grunnlaget for en jagerflyger, forteller han.
Les også: (+) Etter at piloten hadde skutt seg ut, skjedde det utrolige
Nesten-havari
Selv startet Simastuen karrieren på Luftforsvarets flygeskole i 1985. Inspirasjonen kom fra folk han kjente som var jagerflygere.
F-16 var på den tiden stasjonert på Rygge, og da den monotone undervisningen på Ski videregående av og til ble avbrutt av en F-16 i lav høyde utenfor klasseromsvinduet, fikk han tenning for alvor. Første skritt ble å ta seilflylappen som 18-åring.
– Jeg ville først se om jeg trivdes i lufta, sier han.
Den unge Simastuen trodde han kom til å stryke på flyskolen. Han var satt opp på eksamenstur med den mest beryktede instruktøren som strøk «alle».
– Fortvilet ringte jeg hjem til far dagen i forveien og fortalte at nå gikk alt til helvete. Men far sa at dette kom jeg til å klare, og slik gikk det, forteller han i dag.
På eksamenspapirene sto det at han var bedre i praktiske enn teoretiske oppgaver. Snart fikk han bevist at han var et naturtalent.
– Det er en fantastisk følelse å kjenne at du blir ett med flyet. Den andre gode følelsen er å oppleve at elevene lykkes, erkjenner han.
Evnen til å takle uventede situasjoner skulle han få bruk for da det ene hovedhjulet på F-16 jageren ikke ville ut på en tur hjem fra Nederland. Drivstoffet minket, og det nærmet seg tidspunktet for å skyte seg ut.
– Til slutt trakk jeg en serie med høy negativ og positiv G for å riste på flyet, og da fikk jeg klinka det ut. Det viste seg at dekket nesten hadde sprukket, og est ut som en ballong slik at det kilte seg fast i hjulbrønnen. Utrolig nok tålte det landingen.
Senere, som skvadronsjef på 331-skvadronen i Bodø, ble en dekkeksplosjon i 120 knop under avgang en dramatisk opplevelse. Det luktet temmelig svidd av hjulene da han fikk stanset ved hjelp av bremseskjermen.
Les også: (+) Hæren sendes tilbake i skyttergravene: Avslører kritisk mangel
Krigsoppdrag
I 2002 fløy Simastuen sine første krigsoppdrag over Afghanistan som sjef for det norske detasjementet på Manas-basen i Kirgisistan.
F-16-flyene var lastet opp til maks vekt med bomber og drivstofftanker for å kunne bistå soldatene på bakken under Operasjon Enduring Freedom i Afghanistan, 1000 kilometer lenger sør. Ett av faremomentene besto i å komme seg til oppdragsområdet som innebar å krysse over en av verdens høyeste fjellkjeder med topper på 7500 m.o.h.
Iført stridsvest med satellitttelefon, pistol og 8000 dollar i kontanter, var pilotene ekstra skjerpet der fjelltoppene nærmest så ut til å passere rett under flyet, selv om høydemåleren viste 30 000 fot.
– Vi var klar over at dette var ingenmannsland og at sjansen for å overleve var dårlig hvis motoren sviktet og man måtte hoppe ut, sier Simastuen.
Et typisk tokt varte mellom fem og syv timer med opptil syv etterfyllinger av drivstoff fra tankfly i luften. Nettopp mangelen på tankfly gjorde ett av toktene usedvanlig kilent.
Været på bakken hadde forhindret tankflyet fra å lette, og Simastuen og vingmannen begynte å svette i takt med at drivstoffmengden sank. De fløy så sakte som mulig mens Simastuen jobbet med radioen. Omsider fikk han kontakt med et amerikansk overvåkingsfly og meldt fra om den kritiske drivstoffmangelen.
Redningen ble et tankfly som befant seg langt sør nær den pakistanske grensen.
– Vi satte kursen rett mot hverandre, og var svært lettet da det rullet inn foran oss og vi fikk hektet oss på, sier han.
Han legger til at etter flerfoldige timer med intens konsentrasjon, måtte man passe på at man ikke sovnet når adrenalinet sank under den siste rolige timen på vei hjem fra toktene.
Enorm base
Nettopp evnen til å fatte raske avgjørelser i stressede situasjoner er noe Luftforsvaret ser etter hos kandidatene under opptaksperioden.
Hvert kull har om lag 1000 søkere. Av dem er det bare seks som oppnår ferdig utsjekk på F-35 drøyt fire år senere.
Hver elev på Sheppard koster Forsvaret 19 millioner kroner. Hele utdanningsløpet frem til ferdig utsjekk på F-35 koster omlag 60 millioner kroner. Jagerpilotutdannelsen er med god margin landets dyreste.
Den mest brutale seleksjonen foregår under opptaksprøvene og på den seks måneder lange flyskolen på Bardufoss. De som kommer gjennom nåløyet har egenskapene til felles at de lærer fort, har stor læringskapasitet, god medfødt vurderingsevne, og evner å håndtere mye på en gang.
Det grundige seleksjonsprogrammet har gitt de norske elevene den beste strykstatistikken på Sheppard. Hit kommer elever og instruktører fra 14 Nato-land under et felles treningsprogram.
Miljøet er internasjonal, og det er ikke uvanlig at en norsk elev flyr med en amerikansk instruktør eller at Simastuen og de andre norske instruktørene flyr med for eksempel tyske eller spanske elever.
Basen i Wichita Falls er enorm med fire rullebaner og 4000 ansatte, av dem jobber 1200 med selve flytreningen. Selve utdanningsprogrammet kan også virke overveldende.
Parallelt med at elevene pugger teori og prosedyrer, er den første turen en såkalt «Dollar ride» hvor man bare får en introduksjon til flymaskinen uten å bli evaluert. Deretter er hver tur en leksjon i luften som skal bestås.
Stryker man noen ganger, står resten av utdanningsløpet i fare. Men i motsetning til under seleksjonsperioden, jobber instruktørene her aktivt for at alle elevene skal lykkes.
– Alle som kommer hit kan fly i utgangspunktet, den største utfordringen er å holde ut læringspresset fysisk og mentalt. Vår jobb er å bygge opp elevene hvis de blir oppgitt av å ikke helt få det til, forteller Simastuen.
Har elevene en tøff dag, finner han gjerne en metode for å gjøre neste tur morsom.
Les også: (+) Jagerflyet var sensasjonelt bra, men så kom sjokkbeskjeden: «Den f … drittsekken har kansellert hele prosjektet»
Toppidrett
For Simastuen starter arbeidsdagen ofte klokken fem om morgenen før det går slag i slag med opptil tre elevturer daglig. Han sammenligner den fysiske og mentale utfordringen hos en jagerflyger med toppidrett, og trener daglig for å holde seg i form. I tillegg til styrketrening er favorittidrettene ishockey, alpint og kitesurfing. Kallenavnet «Surf» fikk han allerede da han introduserte brettseiling som fersk flyger på Ørland sent på 80-tallet.
Selv om han har holdt ut lengre enn de aller fleste i dette yrket, fortsetter han som instruktør i halvannet år til han fyller Forsvarets pensjonsalder på 60 år.
– Hadde det vært opp til meg, skulle jeg gjerne ha fortsatt i 20 år til, sier han med overbevisning.
– Motivasjonen er å gjøre andre gode, og det funker bra for meg. Og i ytterste konsekvens er jobben med på å øke Norges sikkerhet, legger han til.
Veien til jagerflyger
De innledende opptaksprøvene består av teoretiske tester, etterfulgt av fysiske tester og ferdighetstester som blant annet går på simultankapasitet. Deretter følger intervju og medisinske tester før opptaksperioden avsluttes med en feltøvelse.
De som kommer videre til flygeskolen på Bardufoss, går gjennom 20–25 flytimer som er selve nåløyet for å vise at man har forutsetningene for å fullføre flygerutdanningen. Før turen går til USA, går elevene gjennom en drøyt to år lang krigsskoleutdanning i Trondheim.
Den grunnleggende flygerutdanningen gjennomføres i USA. Helikopterutdanningen foregår hos US Army ved Fort Rucker i Alabama, flermotor (C-130 Hercules og P-8 Poseidon) hos US Navy iFlorida og kampflygerne utdannes ved Sheppard Air Force Base i Texas. Her gjennomføres en 13 måneder lang grunnutdanning etterfulgt av tre måneder med avansert trening.
Kampflygerutdanningen avsluttes med en åtte måneders utsjekk på F-35 ved Luke AFB i Arizona.
Denne saken ble første gang publisert 28/12 2023.
