Den en gang norske giganten seilte videre – mot alle odds

MS "Berge Stahl" ble bygget ved verdens største verft, Hyundai Heay Industries i Ulsan i Sør-Korea for det norske rederiet Bergesen og registrert i Stavanger i 1986.

På grunn av den enorme størrelsen – 343 meter lang, 65 meter bred og 23 meter dypgang – var det de første 20 årene bare to havner i hele verden som kunne ta imot det: Terminal Maritimo de Ponta da Madeira i Brasil og Europoort ved Rotterdam i Nederland.

Først i 2006 besøkte Berge Stahl den kinesiske havnen Majishan, og samme år tok skipet last fra Dampier i Australia for første gang.

Vanvittig kapasitet

Men de første 30 årene gikk lasteskipet stort sett bare i skytteltrafikk mellom Nederland og Brasil. Hovedlasten jernmalm ble fraktet fra Brasil til Nederland.

Hver dag ankom syv godstog, hvert av dem på 204 vogner trukket av fire lokomotiver, havnen på Brasils østkyst hvor "Berge Stahl" ventet. De kom fullastet med jernmalm fra gruver som ligger drøyt 900 kilometer unna. Noe som tilsvarer cirka kjøreavstanden mellom Oslo og Mo i Rana. Det tok rundt 35 timer bare å laste skipet.

Deretter satte "Berge Stahl" kurs for det som i 25 år var den eneste havnen i Europa med kapasitet til å ta imot skipet som fullastet veier over 350 000 tonn. Den faste reisen nordøstover Atlanterhavet fra havnen i Brasil til Rotterdam tok normalt cirka 14 dager.

Fram til Frankrike var i sikte gikk motorene for fullt og farten er nær maks på 13,5 knop. Men allerede når "Berge Stahl" passerte franske Cherbourg begynte kapteinen å "bremse" på farten. Da var det enda rundt 200 kilometer til ankomst Rotterdam.

Nordmenn om bord

Mikael Botnen var kaptein på "Berge Stahl" fra 1997 til 1999.

– Jeg tenkte aldri på at jeg var kaptein på verdens største bulkskip for transport av jernmalm, forteller Botnen.

– Jeg var kaptein i Bergesen i over 30 år og hadde kapteinsansvaret for en rekke skip som var verdens største i sitt slag. Men jeg kan si at jeg opplevde å være kaptein på "Berge Stahl" som et interessant og tøft oppdrag.

Den pensjonerte kapteinen beskriver "Berge Stahl" som en "arbeidshest til tusen som er spesielt bygget til å frakte tungt". På spørsmål om livet om bord under de lange overfartene mellom Europa og Sør-Amerika, svarer han:

– Det var arbeid, arbeid og arbeid hele tiden, et så stort skip krever et voldsomt vedlikehold.

Les også: (+) Mysteriet er aldri oppklart: Hva skjedde med de to norske superskipene?

Aldri "landlov"

Det overraskende lille mannskapet på en slik gigant – bare drøyt 20 til sammen – besto stort sett av fire-fem nordmenn og resten indere.

– Vi tok oss tid til å feire høytider. Vi markerte alle de norske. Inderne feiret alt vi feiret. I tillegg markerte vi i fellesskap Indias høytider. Så litt hygge ble det.

Til tross for flere døgn i havn i Brasil gikk mannskapet ikke i land, forteller Botnen.

– Det var så mye som skulle skje i så høyt tempo at det var det ikke tid til. Alt måtte overvåkes nøye og passes på. På grunn av tidevann og sterk strøm hadde vi svært mange fortøyninger som vi måtte overvåke.

Etter lasting måtte skipet rengjøres for gjørme som lå igjen fra transportbåndene. Etter lossing i Rotterdam måtte båten spyles ren for malmstøv for å unngå korrosjon, noe som tok flere dager.

– Så å forlate skuta var aldri aktuelt, erindrer Botnen.

Måtte treffe på tabellen

Når det nærmet seg endepunktet for reisen, var det mye logistikk og nøye planlegging som ventet. Det gjaldt å holde tungen rett i munnen. 60 kilometer før anløpet ankom et helikopter med to loser som skulle hjelpe kapteinen til å styre trygt langs den dype skipsleia Eurogeul. For skipet var blitt utstyrt med ett ror og én propell – og designet for i all hovedsak å gå rett frem.

Idet Eurogeul var trygt passert ventet skipsleia med navnet Maasgeul. På grunn av "Berge Stahls" størrelse og fordi kjølen ligger så dypt kan den 20 kilometer lange skipsleia inn mot Rotterdam bare seiles på visse tidspunkter alt etter tidevann og vær. De gangene "Berge Stahl" misset tidspunktet – og det skjedde jo, måtte skipet vente i 12 timer på neste mulighet.

Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris – vraket ble en gullgruve

På grunn av passeringen gjennom Maasgeul kunne "Berge Stahl" aldri utnytte lastekapasiteten fullt ut, ettersom skipet går 23 meter dypt og de grunneste partiene av skipsleia er på 24 meter. Om skipet bare krenget litt, ville kjølen stikke dypere enn 24 meter og skipet dermed grunnstøte. Derfor seilte "Berge Stahl" ut fra havnen i Brasil med maks tonnasje på 354 000 tonn trass i at kapasiteten er på 364,768 tonn.

Når skipet var trygt gjennom Maasgeul, lå havnen i Rotterdam og ventet. Den siste biten ble skipet eskortert av en patruljebåt fra Port of Rotterdam. Utenfor bryggene festet fire slepebåter seg til skroget. De hjalp lasteskipet både til å kontrollere hastigheten og til å legge til kaien på EECV-terminalen. En havnelos kom om bord og guidet kapteinen gjennom selve "legge-til-kai-prosessen".

Størst i 25 år

Når "Berge Stahl" etter all denne logistikken endelig lå trygt fortøyd, tok det tre og en halv dag å losse jernmalmen i Europort. Derfra ble malmen lastet over på lektere som tok malmen videre til stålverk i det tyske Ruhr-området.

Etter lossingen ble tanker om bord i skipet fylt med til sammen 118 000 tonn vann for ballast til tilbaketuren. Etter at skipet passerte Biscaya-bukten på ferden tilbake til Brasil ble cirka 20 prosent av vannet pumpet over bord for å spare drivstoff og fordi faren for dårlig vær minsker derfra.

Det hører også med til historien om den 30-årige skytteltrafikken at skroget alltid ble malt på tilbaketuren til Brasil for å hindre forfall. Mens turen fra Terminal Maritimo de Ponta da Madeira i Brasil til Rotterdam tok cirka 14 dager, tok returen uten last rundt 11 døgn.

Les også: (+) Verdens største skip var norskeid: Trengte åtte kilometer for å stanse

"Berge Stahl" gjorde denne tur-retur-seilasen cirka 10 ganger i året i 30 år. Det blir rundt regnet 600 ganger cirka 10 000 kilometer over Atlanterhavet uten store uhell for skipet som, frem til MS "Ore Brasil" (opprinnelig MS "Vale Brasil") ble sjøsatt i 2011, ble regnet som verdens største "tørrlasteskip".

For ordens skyld kan vi nevne at MS "Ore Brasil" er 362 meter lang mot "Berge Stahls" 343 meter. De er like brede, men MS "Ore Brasil" har en maks tonnasje på litt over 400 000 tonn mens "Berge Stahls" er på cirka 365 000 tonn.

Skulle hugges opp

I november 2016 anløp "Berge Stahl" Rotterdam for 249. og siste gang. Da hadde stålverket ThyssenKrupp, oppdragsgiveren, ikke funnet grunn til å fornye kontrakten for frakt av malm.

Planen var at skipet skulle losse for deretter å bli plassert i opplag. Så skulle man ta ut brukbare deler før kjempen ble spiker.

Les også: "Det var en tabbe. Synet av henne var forferdelig. Jeg angrer den dag i dag på at jeg tok turen"

Men "Berge Stahl" var seiglivet. I stedet havnet båten på ny i tørrdokk for å klargjøres for nye fem års operasjon på verdenshavene.

I januar i 2018 ble skipet sikret en ny femårskontrakt, ifølge rederiet som eide skipet de siste årene, Singapore-baserte Berge Bulk. At skipet fortsatt seilte regnes som en slags rekord for VLOC-skip og sier noe om kvaliteten på "Old Lady", som hun ble kalt av mannskapet.

– Jeg tror nøkkelen til skipets solide levealder handler om vedlikehold. Vi var svært nøye med dette i Bergesen. Vi hyret blant annet inn polske fjellklatrere som vasket, banket rust og malte ballasttankenes overflater av high tensile-stål. Når vi losset og lastet, hendte det at grabbene fra maskinene som tømte skipet for malm dunket borti skipets overflater. Det var en kilde til rust, men med nøye vedlikehold, holdt vi rustdannelse i sjakk, sier Botnen.

– Vi brukte fjellklatrere fordi de måtte henge i tau som var festet til åpningen. Arbeidet tok så lang tid at vi måtte innlosjere polakkene i en egen boligmodul på dekk. Det var simpelthen ikke forpleining nok ellers om bord Berge Stahl, forklarer Botnen.

Med nye havner med større kapasitet kunne Berge Stahl settes inn i trafikk på nye strekninger. Mot slutten seilte skipet på det arabiske sultanatet Oman, der smelteverk er et nytt satsingsområde for det hittil svært oljestyrte næringslivet i landet.

I juli 2021 var det omsider slutt for «Berge Stahl». Da ble det gigantiske bulkskipet kjørt opp på stranden i ­Gadani, 35 år etter at det ble sjøsatt for Bergesen.

Gigantskipets triste skjebne

Fikk tilslaget til gi-bort-pris – vraket ble en gullgruve