Ole Ivars-låtskriver William Kristoffersen
– Jeg får mer tid til Pia fremover
Han kom til verden på dramatisk vis i bestemors hus julaften. William Kristoffersen og hans 17 år unge mor klamret seg til livet. Det har dansebandet Ole Ivars hatt glede av, men nå er det slutt. Eller er det egentlig det?
Etter 60 år som danseband holdt Ole Ivars avskjedskonsert i et fullsatt Oslo Spektrum i høst. NRK-seerne fikk i slutten av november se den storstilte forestillingen med Kringkastingsorkestret.
Det ble et tilbakeblikk med bandet som har sanket inn åtte spellemannpriser, og som har så mange som 37 studioalbum og 600 hundre låter å vise til.
– Vi har låst døren, men vi har ikke kastet nøkkelen. Det er alt jeg kan si om fremtiden, sier bassisten, tekstforfatteren og komponisten William Kristoffersen, som fyller 73 på selveste julaften.
Kona Pia
Firebarnsfaren feirer høytiden hjemme i Råholt i Akershus sammen med kona Pia (56), parets to barn, Sebastian (24) og Nicoline (21), og flere andre i familien.
– Hva setter deg i ekte julestemning?
– Jeg liker at det er snø til jul. Atmosfæren som er i huset i ukene før jul, er fylt med glede. Det er en god følelse at det snart er jul med mye god mat og hyggelig selskap med dem jeg er aller mest glad i.
– Hvis du kunne tilbringe én jul hvor som helst i verden, hvor ville det være og hvorfor?
– Jeg vil ikke feire noe annet sted enn i Norge. Jeg har gjennom årene bodd flere steder her i landet og feiret jul med andre. Jeg var over 60 år før jeg begynte å være hjemme i min egen stue på julaften – og der trives jeg med min kjære familie.
– Hvilken julefilm eller julesang kan du ikke være foruten?
– Jeg er lei mye av julemusikken som spilles mange uker før jul. Jeg skrur på TV når Sølvguttene synger julen inn. Pia liker godt filmen «Love Actually», og det er jeg enig i.
– Hva er din favoritt-juleoppskrift, eller matretten du alltid må ha i julen?
– Ribbe, medisterkaker, pølse, surkål, øl og akevitt!
– Hvordan ser en perfekt julemorgen ut for deg?
– Julaften pleier å være litt hektisk. Det er mange som vet jeg har bursdag, og det er veldig hyggelig. Midt på dagen reiser jeg og mine tre yngre brødre til graven der våre foreldre ligger. Vi har med kaffe, kaker og lys for å vise kjærlighet til dem som har satt oss til verden. De er med oss i ånden, selv om de ikke er her på kloden.
Les også: (+) Da Halvor Bakke fortalte hemmeligheten, begynte foreldrene å gråte. Han må fortsatt smile av søsterens reaksjon
Ble født i huset til bestemor
– Julen eller julaften du aldri glemmer?
– Jeg husker jo ikke det, men det var dramatisk da jeg ble født klokken 19.30 på julaften. Fødselen skjedde brått i huset til bestemor. Mamma var 17 år, og pappa to år eldre. Julaften i 1972 husker jeg derimot. Jeg var 21 år og ble spurt av organisten om å spille trompet under gudstjenesten. Vi øvde kvelden før, og jeg husker en herlig klang i en tom kirke. Men julaften var kirken fullsatt, og det fantes ikke et snev av klang.
– Gaven du fikk som betydde mest eller minst?
– Et norgeskart med lysdioder som henger på veggen hjemme. Den viser alle stedene jeg har vært med Ole Ivars. Det var svigerfar og svoger som la ned mye jobb i den gaven.
– Du får gi bort verdens største julestrømpe, hvem skulle fått den?
– Frelsesarmeen, som gjør mye bra for mennesker i en sårbar og krevende livssituasjon.
– Har du en julepynt som betyr spesielt mye for deg?
– Pia og jeg har bevisst gått i julebutikker i land vi har besøkt gjennom årene. Det har gitt mye fin julepynt, uten at jeg kan trekke frem noe som betyr ekstra mye.
– Hva håper du å oppnå i året som kommer?
– Det viktigste er at jeg og alle rundt meg er friske. Og at vi får lov til å bo i et fredfylt Norge, med tanke på gamle, gale menn som styrer enkelte land.
