Sophie Elise helt privat: – Vi bodde i en trang kjellerleilighet og hadde lite penger

– Beklager, jeg har ikke sovet på to netter, sier Sophie Elise Isachsen (29).

– Helt ærlig: Jeg hadde glemt at dere skulle komme. Noe som er ulikt meg.

Influenseren fra bygda Kasfjord utenfor Harstad ser fortvilet ut. Samboeren Vegard Jørstad (31) har lukket oss inn i leiligheten deres på Frogner, som i likhet med henne ikke er pyntet til besøk.

De har vært på ferie i Spania med sin seks måneder gamle sønn Helmer og har ikke rukket å pakke ut av ­koffertene. Ved ankomst måtte hun av gårde på lanseringen av de nye episodene av realityserien «Girls of Oslo» på TV2.

Denne lørdags formiddagen har hun akkurat hoppet ut av badekaret, usminket og med mye kortere hår enn hun er kjent med å ha i media. Og mye penere.

– Nå kjenner jeg på angst, innrømmer hun, og legger hendene mot hjertet.

– Det slår fortere enn vanlig! Jeg liker å ha kontroll på avtalene mine.

Siden vi har ventet ett år på intervjuet, sitter det langt inne å foreslå en ny dato.

– Nei da, jeg skal klare det, lover hun tappert og kveler et gjesp.

– Jeg sover alene med Helmer om nettene. Slik at Vegard, som har pappapermisjon og er aktiv med Helmer på dagtid, skal få hvile seg. Og selv om sønnen vår er sjeldent blid og grei, foregår det en «brytekamp» mellom han og meg om natten.

– Han trener nemlig på å skyve seg fremover på magen. Derfor sover jeg knapt. Jeg hadde nok et ­romantisert bilde av våke­netter med en baby, sier hun skøyeraktig.

– Det er snarere ensomt og stressende, nervene blir tynnslitte.

Derfor har paret blitt enige om å ansatte en «night nanny».

Utseendet som skjold

Det ringer på døren. Vegard slipper nok en person inn, Sophie Elises frisør.

– Det passer jo bra med ­tanke på fotografering, kommenterer hun praktisk.

– Hun skal sette nye ­«extentions» i håret mitt. Selv henter hun frem sminke, setter seg ned ved spisebordet på kjøkkenet, titter inn i et lommespeil og legger kjapt og ­rutinert lag på lag i ansiktet.

Vegard nevner at hun i hans øyne er aller penest med sitt naturlige, kortere hår og fri for sminke. Når han prater om henne, jenta han ble kjent med i ungdommen i Harstad, hun som i tenårene var kjæresten hans en kortere periode, for ham Sofie skrevet med F, ­døpenavnet, får øynene hans en enda varmere bruntone.

Kjærligheten mellom dem er merkbar. Hun reagerer med åpenhet.

– Håret og sminken er mitt «skjold», sier hun ærlig.

– En slags mur mot om­verden, som jeg skapte i ­begynnelsen av tenårene. På ungdomsskolen ble jeg mobbet av de litt eldre. Ordene som gikk igjen var hvor liten jeg så ut. «Du burde egentlig ha gått i barnehagen, ditt misfoster», sa de. Jeg var senere «utviklet» enn de andre. Da skolen skulle starte igjen etter feriene, gråt jeg alltid.

Hun oppdaget å ha en styrke, å være fotogen. Det hjalp lite overfor mobberne.

– «I virkeligheten er du stygg!», påminnet de meg ­stadig.

– Dessverre sank ordene deres inn.

I niende klasse sa hun selv stopp!

– Jeg så meg i speilet, og spurte høyt: «Hvem vil du bli, Sofie?» Jeg hadde lest at det var mulig å skape sin egen ­virkelighet. Også når det gjaldt utseendet, synet på hvordan du blir oppfattet. Jeg oppdaget at ingen trenger å vite hva du egentlig føler, hvis du lager deg et troverdig skjold.

– For meg ble det skjoldet «extentions», sminke og push-up BH. Det er fremdeles min trygghet. Fordi de såre opp­levelsene fra tenårene fortsatt preger meg. Derfor betyr det veldig mye å høre Vegard, og også dere fra Hjemmet, si at jeg er pen nok uten skjoldet.

Les også: Sophie Elise har «nanny»: – Hun passer godt inn i familien

Møt Sophie Elise

Som influenseren Sophie Elise har hun siden tenårene vært i det offentlige søkelyset. En skikkelse som har blitt kritisert for å være komplisert og noe selvmotsigende.

Dypt reflektert i det ene øyeblikket, overfladisk i det neste. Hun har snakket varmt om feminisme og klima, og samtidig promotert skjønnhetsprodukter og egne plastiske inngrep.

Da vi nevnte at vi skulle møte henne, ble vi møtt av ­slike kommentarer: – Har hun noe interessant å si, da? Sophie Elise virker så selvopptatt og kunstig.

Vi velger å møte hennes åpenhet ved å fortelle det.

– Jeg er vant med å høre den slags, og lar ikke all ­kritikk gå inn på meg.

Andre var mer nysgjerrige på hvem hun egentlig er.

– Kanskje jenta er misforstått? sa de.

I forkant hørte vi på en podkast med henne, «Drivkraft» på NRK. Hun virket både vel­artikulert og reflektert, ja, smart. Vi ble nysgjerrige. Hvem er kvinnen bak «masken»?

Til å begynne var hun svært avmålt, reservert og vurderende. Som hun selv litt senere forklarte slik: – Jeg er introvert.

Å komme uventet på besøk, er sjelden en fordel. Så skjer det noe fint, mye takket være Vegards sprudlende vesen, og åpenbare kjærlighet og respekt for henne.

Vi er heldige å få se en side ved Sophie Elise som sjelden kommer til syne i ­media. Hun samboeren roser som snill, sårbar og følsom. Den omsorgsfulle mammaen til deres gullende søte Helmer – som i starten av praten henter inn nattens søvn.

Vi får møte Sofie skrevet med f, den hun fremdeles er bak det ytre «skjoldet», et menneske med stor varme, som til hverdags viser seg å være overraskende uinteressert i klær og annet «stash». Til fotografens hodebry har hun ikke engang andre klær å by enn de hun har på seg, en svart topp og olabukse.

– Sofie har akkurat gitt bort alt hun eide av klær til Fretex, røper Vegard.

Et kjent ordtak demrer i ­underbevisstheten. «Man skal ikke skue hunden på hårene».

Les også: (+) Noe skjedde med meg da vi fikk barn. Jeg angrer fortsatt

Trange kår i oppveksten

Det nærmer seg jul. Hennes første som mamma.

– Helmer er ennå så liten at han neppe vil bry seg om juletradisjoner, og det er like bra – for vi har ingen, ler hun.

– Pleier du ikke å få en julestrømpe med godteri? spør Vegard, godt oppdatert på hennes liv.

– Jo, lillesøsteren min Frida (26) og jeg pleide å få det, men jeg tror mamma og pappa glemte det i fjor. Da de fikk meg, var mamma bare 20 år og pappa 22. Han studerte og jobbet i en platebutikk, hun var husmor og mamma. Vi bodde i en trang kjellerleilighet og hadde lite penger å rutte med. Juletradisjoner var nok det siste de tenkte på, og det har heller aldri vært et savn hos meg.

Trange kår i oppveksten ble en motivasjonsfaktor for å tjene godt med penger.

– En gang mistet vi strømmen hjemme, fordi regningen ikke var betalt. Jeg var liten og alene med søsteren min. Riktig nok kom pappa hjem rett etterpå, men jeg husker det som veldig ubehagelig.

Hun har et nært forhold til begge foreldrene.

– De har gitt meg mye rom til å være meg selv. Til å finne ut av mine egne greier. Det ønsker jeg å gi videre til Helmer.

Harstad-paret skal nordover til jul.

– Vi skal være litt hos Vegard sin familie og litt hos mine. Familiene våre er ivrige på å få mest mulig tid med årets soleklare midtpunkt, Helmer. Han er heldig å ha to par snille besteforeldre – og også oldeforeldre – som gleder seg stort til å kose med ham. Han kommer nok til å få en julestrømpe, smiler hun.

– Når det gjelder tradisjoner, skyter Vegard inn, – neste år kan vi jo skape våre egne?

– Eller reise av gårde til varmere strøk, foreslår hun, og får tommelen opp.

– Det eneste som teller er at vi er sammen, sier de så å si unisont.

Les også: (+) Jeg er sjokkert over barnebarnas julegaveønsker

Er vegetarianer

Familien hennes har i hvert fall én tradisjon, å spise enten ribbe eller pinnekjøtt på julekvelden. Sofie er vegetarianer.

– Jeg fant for mange år siden ut at det blir feil for dyreglade meg å spise kjøtt. Helmer skal få gjøre sine egne valg.

I det sønnen nevnes bæres han ut fra barnerommet. Helmer er minst like blid som lovpriset. Den fornøyde babyen har åpenbart fått sin dose med søvn, mens mammaen hans er synlig på etterskudd. Til slutt gir hun opp å skjule gjespene.

– Slik er det å være småbarnsmamma, sier hun lattermild.

– Jeg godtar de overrask­elsene som kommer. Kanskje fordi jeg ikke hadde noen ­forventninger om hvordan det er å være mamma? En ting er sikkert, vi er fullstendig forelsket i den nydelige gutten vår! På den annen side er det ingen tvil om at det å være forelder er den tyngste jobben vi noensinne kan påta oss.

– Å være mamma krever alt av meg, og slik bør det også være.

– Og på toppen av det hele, blander «mammapolitiet» seg inn, sier Vegard forarget over mødre som mener å vite bedre enn andre.

Siden hun i 2012 ble en kjent blogger, og senere influenser, og den i Norge som har tjent best på virksomheten, har Sophie Elise fått mye kritikk, for blant annet sitt klimaengasjement, podkasten «Sophie og Fetisha» på NRK, og det mye omtalte «pose-bildet» (bildet var av Sophie Elise og en annen influenser, der sistnevnte holdt en liten og gjennomsiktig pose som man mistenkte inneholdt det narkotiske stoffet kokain. red.anm.). Samboeren vil gjerne forsvare henne.

– Vegard, jeg takler å bli kritisert for det meste, påminner hun, – og jeg tar også selvkritikk for enkelte dumme valg, som for eksempel det mye omtalte «posebildet». Men, du har rett, det er langt tøffere å høre andre mødre rakke ned på meg som mamma, betror hun.

– Ennå er jo mammarollen ny og sårbar. Jeg trenger å få prøve meg frem.

Å dømme andre er ikke en klubb hun vil være en del av.

Var av skade gir hun Helmer, som for lengst har sjarmert oss, tilbake til barnevakten. Senere får han være med på noen bilder – uten at vi kan se ham tydelig.

– Det eneste kravet jeg kommer til å gi sønnen vår, er at han ikke blir en lat slabbedask, sier den nybakte mammaen med glimt i øynene.

Les også: Sophie Elise har blitt mor: Dette betyr navnet

Fyller 30 år

Den 18. desember fyller ­influenseren 30 år.

– Jeg har ingen spesielle tanker om det, annet enn at jeg er glad for å leve.

Hun ser for seg en rolig ­feiring med sine nærmeste. Vegard derimot smiler lurt. Vi skjønner at han har andre planer.

Kanskje ønsker hun seg ­bøker i bursdagsgave, for å lese har hun bestandig likt. Å skrive likeså. Så langt har hun skrevet tre bøker. Nå formes en fjerde i hodet.

– Når vi er utenlands og møter nye folk presenterer jeg meg som forfatter. Hvorfor? Jo, det øker sjansen for en mer interessant dybde i praten. Som influenser opplever jeg ofte – å ikke bli tatt på alvor.

Hun har i alle år jobbet beinhardt.

– Å glemme en avtale er virkelig et unntak. Hvert minutt av hver dag er vanligvis på forhånd nøye planlagt av meg.

– Etter at du ble mamma har timeplanen din blitt mer romslig, nevner Vegard.

– Du unner deg å ta fri for å være sammen med Helmer og meg. Jeg blir rørt av å se hvilken god mamma du er, Sofie.

Henvendt til oss sier den sympatiske nordlendingen:

– Før vi fikk Helmer, aborterte vi. Første gang hun ble gravid var vi ikke et par, men det fikk oss til å forstå hvor høyt vi elsker hverandre. Da vi mistet barnet, var jeg allerede pappa i hodet. Gjennom sorgen kom vi veldig nær hverandre og valgte å prøve på nytt. Å bli gravide med Helmer var fantastisk. Vi har begge vokst som mennesker ved å bli foreldre.

Kjæresten sender ham et forelsket blikk, og henter opp igjen tråden om ikke å bli tatt på alvor.

– Jeg drev en bokklubb på sosiale medier, men måtte til slutt legge den ned. Forfatterne jeg inviterte til en prat ville ikke – fordi klubben var ­drevet av influenseren Sophie Elise. Det ble mer eller mindre sagt rett ut.

– De kunne ikke se hvordan jeg kunne løfte ­bøkene deres. Vel, sier hun og trekker på skuldrene, – etter at jeg ble mamma har jeg heller ikke hatt tid til å lese bøker.

Hun er ikke en som selv skaper drama.

– Det harmonerer ikke med min natur. Jeg er veldig konfliktsky.

Les også: (+) Jeg så ikke faresignalene, men hun skapte et voldsomt drama av alt

Skal fri

På kjøkkenveggen henger et ekspresjonistisk verk signert Bjarne Melgaard med teksten: «Let me take your pain».

– Dessverre er det bare til låns. Synd, for trenger vi ikke alle – som illustrert – en daglig påminnelse om å gi og ta imot en god klem? spør hun tankefull.

– Selv opplever jeg at det lindrer smerte, og øker livskvaliteten. Og det er jo egentlig så enkelt, både å gi og ta imot!

Når det blåser som mest i hennes liv, henter hun frem en drøm om å bo på en avsides gård.

– Vi vurderer faktisk å låne et småbruk, avslører samboerparet.

– Ingen av oss er fisefine og skyfler gjerne møkk.

Enn så lenge vokser lille Helmer opp som Oslo-gutt.

– Vi håper å gi ham søsken, røper Sofie, og ser lyst på ­deres felles fremtid.

Fotografen roper henne ut i stuen, og mens hun er der avslører Vegard:

– Jeg kommer snart til å fri, men den planlagte overrask­elsen kan ikke røpes. Min Sofie trenger ingen pomp og prakt. Hun har selv sagt, for jeg vet at hun venter på at jeg skal fri – «det er mer enn bra nok at det skjer hjemme på kjøkkenet». Jeg derimot ­ønsker med frieriet å vise hvor høyt jeg elsker henne.

Da hun kommer tilbake fanger hun opp at han er hemmelighetsfull, og ser spørrende ut. Uten å si noe lener de to seg mot hverandre og kysser.

– Heldige meg som får dele livet med min beste venn, sier hun mykt.

– Det er ingen tvil i mitt hjerte, det er Vegard og meg «for alltid».

Camilla Botilsrud Sagen om ny kjæreste: – Ett ord er viktig

Jeg tok et oppgjør med sønnen min. Så en morgen ringte han og ba om en prat