William Kristoffersen
William Kristoffersen åpner opp om kjærlighetslivet: – Jeg har fire barn med tre forskjellige kvinner
Det måtte en spesiell kvinne til før Ole Ivars-bassisten og låtskriveren William Kristoffersen følte at livet kom i vater.
Det finnes knapt en danseband-slager i dette landet som ikke er signert William Kristoffersen (71).
Melodiene «Jag trodde änglarne fanns» og «Nei, så tjukk du har blitt» har fått evig liv etter at de ble skrevet for en halv mannsalder siden.
– Hvor jeg tar det fra? Nå spør du vanskelig. Jeg sitter nå bare foran orgelet mitt hjemme i kjelleren og leker litt. Da er det mye rart som ramler ned av både ord og toner!
Låtskriver for Ole Ivars
William er en beskjeden kar. De som virkelig kjenner ham, beskriver musikeren som rolig, snill, tålmodig og en som ikke akkurat stortrives i rampelyset.
– Jeg er en sosial fyr, og jeg elsker å se folk kose seg med musikken vår når vi holder konsert, men jeg har aldri vært den som ønsker å stikke meg frem. Det er bandet og ingen enkeltperson som skal stå i sentrum, mener William.
Han har likevel avfunnet seg med at livet som låtskriver for Ole Ivars gir ham en del oppmerksomhet. I år er det hele 40 år siden William ble med i dansebandet. Han fant tidlig sin rolle som bassist, tekstforfatter og komponist.
– Jeg spilte litt ulike instrumenter i ung alder. Drømmen ble etter hvert å få være med i et kjent band her i landet. Den gikk i oppfyllelse 10. juni 1983 etter at jeg hadde spilt tre låter på en lokal konsert. Da hadde Ole Ivars allerede holdt på i 19 år.
Neste år, i 2024, fyller Norges mestselgende danseband hele 60 år.
– Vi har vært forsiktige med å si noe om vi gir oss i jubileumsåret. Tanken er å holde avskjedskonserten «Takk for alle fine år» nå i 2023. Tiden er såvisst inne for at vi pensjonerer oss. Eldstemann er 77 år.
– Flere av oss er godt voksne og merker at turnélivet er mer krevende enn før. Likevel lukker vi ikke døren helt for at vi blir å se og høre i jubileumsåret, sier Norges ubestridte dansebandsjef.
Les også: Eldar Vågan: – Da Paulsen raserte trommesettet sitt, visste vi at det var slutt
Sangen «Spellemannsblod»
Selv var William musikklærer i flere år før han ble med i Ole Ivars.
– Jeg er utdannet faglærer ved Norges musikkhøgskole med trompet som hovedinstrument. Jeg drev også en musikkforretning, og tok imot elever som ville lære seg å spille. Det var en givende tid, minnes William.
Han har aldri latt seg irritere over at noen mener dansebandmusikk er nederst å den musikalske rangstigen. Eventyrlige salgstall har gitt en rekke gull- og platinatrofeer gjennom bandets imponerende karriere.
Det hører med at Ole Ivars er hedret med hele åtte spellemannspriser og at sangen «Spellemannsblod» er den sangen som gjennom tidene lå nest lengst på Norsktoppen med hele 77 uker.
– Jeg vil påstå at suksessen ikke har endret oss som personer. Det er gleden ved å synge og gjøre andre glad som hele tiden har vært drivkraften.
Selv med suksess på scenen og i studio er William åpen om at privatlivet har svingt litt gjennom årene.
– Livet er ingen dans på roser. Det har det heller ikke vært for meg. Jeg har fire barn med tre forskjellige kvinner. Jeg er veldig glad i barna mine, og jeg har vært med på alle fødslene, men det er ingen tvil om at kjærlighetsbrudd er krevende for alle parter.
Les også: Jenny Jenssen gifter seg for femte gang – med samme mann
Kona Pia Kristoffersen
Sønnene Kim William (42) og Alexander (34) har William fra to tidligere forhold, mens han har Sebastian (22) og Nicoline (19) med kona Pia (54). Familien bor i et tyrolerhus i Råholt i Eidsvoll, som er hjembygda til William.
– Livet blir til mens du går. Det er ikke lett å planlegge alt. Pia så jeg første gang for 30 år siden på en konsert vi hadde på Dombås. Den gangen bodde jeg i Trondheim og var gift.
William så Pia igjen på en konsert litt senere.
– Hun var blid som en sol. Noen gnister ble tent i meg – hun var jo til og med fan av Ole Ivars! Vi holdt kontakt, og etter en stund var vi blitt kjærester …
Noen år senere giftet paret seg. Da følte William at livet hans endelig var i vater.
– Jeg kjente en behagelig ro. Pia og jeg har en spesiell kjemi. Hun er lett å prate med, og så klarer hun å lese meg som en åpen bok når det er noe.
– Det gir meg en trygghet og tilhørighet i forholdet. Det kom godt med da vi fikk to barn, og jeg fortsatte å farte landet rundt på konserter, forteller William.
Turnélivet har bydd på mange utfordringer når det gjelder å ha et sunt kosthold.
William foreller at han i perioder har kjent at vekten har vært i meste laget.
– Jeg har gått opp og ned i vekt, og i min alder er jeg opptatt av å leve litt sunnere. Langs landeveien er det ikke alltid like lett å finne mat som er til det beste for kroppen, forklarer han.
William viser frem frukten som han stolt har dandert på et stort fat.
– Det smaker godt med epler og druer. Pia sørger for at jeg får i meg juice med mye C-vitaminer. Det tar så mye av at nå kan jeg skrive sangen «Nei, så sunn du har blitt».
71-åringen smiler og humrer. Målet er å holde på den sunne linjen så lenge som mulig.
Les også: Sputnik om kona: – Hemmeligheten vår er å kline hver dag
Rammet av krystallsyke
Han har gjennom en lang karriere vært forskånet for å være syk, men i 2014 ville kroppen det annerledes.
Da var Ole Ivars i Spania for å feire sitt 50-års-jubileum med flere konserter. Det startet allerede i minibussen på vei til den første konserten. William følte seg dårlig.
– Synet ble uklart, og jeg svettet kraftig. Jeg ble veldig uvel, ustø på bena og måtte fokusere på å klare å gå. Noe var galt med kroppen, uten at jeg visste hva. Det var så ille at jeg ikke klarte å stå oppreist uten å støtte meg til et gjerde eller en lyktestolpe.
William tenkte et øyeblikk på om han hadde fått slag.
– Det var en vemmelig tanke. Pia og de to yngste barna var med til Spania, og jeg tenkte hvordan i all verden hvordan det ville gå med dem hvis jeg ble varig satt ut av drift.
Heldigvis viste undersøkelsen på sykehuset ingen tegn til slag. William fikk derimot vite at han var rammet av krystallsyke.
– Jeg fikk beskjed av legen om å sitte i et mørkt rom i to dager. Det hjalp litt, og etter hvert ble jeg stadig litt bedre, men jeg har aldri blitt helt frisk. Nå snart 10 år senere opplever jeg fremdeles å ha en ustø gange.
– Hvis underlaget på bakken er ujevnt, må jeg finne meg noe å holde meg i. I vinter har jeg ikke gått ute når det har vært mye snø. Det blir for krevende for balansen min, forteller William.
Les også: (+) Jeg sørger over deg, pappa. Over en far jeg aldri har hatt
Over 600 innspillinger
Hans positive innstilling og pågangsmot gjør at han ikke ser mørkt på egen helsetilstand.
– Krystallsyken stopper ikke meg. Jeg har forsonet meg med at enkelte dager kan være litt tyngre, men jeg klager ikke, sier mannen som er komponisten bak over 600 innspillinger – alle tilvirket uten bruk av noter!
Det er ikke bare dansemusikk William lager. Han har også skrevet musikk som er blitt fremført i kirken.
I 2006 skrev han «Den første julekvelden» til sopranen Mona Julsrud (59), som nå er professor ved Norges musikkhøgskole.
Det var tilfeldigvis samme år som vår folkekjære fiolinist Arve Tellefsen (86) spilte inn «Julefløyten», et klassisk inspirert verk av William, sammen med Trondheimsolistene og Nidaros-domens guttekor.
– Det er ikke så mange som har fått med seg min klassiske side. Det er en viss spennvidde i sjanger mellom «Kongen av campingplassen» og «Julefløyten». De musikalske ytterpunktene gjør at jeg alltid gleder meg til å lage nye låter, sier William, som synes det er litt for tidlig å skulle pensjonere seg.
Krystallsyke er en tilstand med anfall av kraftig svimmelhet som utløses ved spesielle bevegelser av hodet. Ofte oppstår det når man snur seg i sengen, eller når man setter seg opp i sengen.
Sykdommen er forholdsvis vanlig, og den kan ses hos yngre og middelaldrende, men det er økende forekomst med økende alder. Gjennomsnittsalderen for dem med sykdommen er cirka 60 år, og to av tre er kvinner.
Krystallsyke går ofte over av seg selv, men raskest bedring oppnås vanligvis ved å utføre bestemte hodemanøvre – for eksempel Epleys manøver, som har til hensikt å få ørestenene til å falle ut av buegangene og tilbake i øresteinsorganet.
Kilde: Norsk Helseinformatikk.
