Artist Wenche Myhre
Wenche feirer 70 år som artist: – Jeg kommer aldri i mål
Hun har dominert på musikkscenen i syv tiår, men Wenche Myhre er fortsatt like sulten og energisk som da hun startet. Det ble hun atter en gang belønnet for da hun nylig føk rett til topps på de tyske hitlistene.
– Det var et salig øyeblikk. Jeg ble betatt av atmosfæren. Det gikk en energirakett gjennom meg, og der er jeg faktisk ennå, forteller Wenche Myhre (77).
Den folkekjære popstjernen tar oss tilbake til 1954, året da hun debuterte på scenen.
Sammen med storebror Reidar og med pappa Kjell Myhre i bandet, sto en syv år gammel Wenche og sang av full hals i Bjølsenhallen. Publikum ble bergtatt, og en stjerne ble født den kvelden.
70 år senere sitter Wenche ved kjøkkenbordet hjemme på Nesøya, med en rykende varm kaffekopp mellom hendene.
Utsikten over Indre Oslofjord er praktfull fra kjøkkenvinduet, kun blokkert av den digre måka «Fru Hildebart» som har vært fast inventar på artistens veranda i 24 år.
– Mannen hennes, «Herr Hildebart», var her fast i like mange år, inntil han døde for et par år siden. Men før det hadde de lært avkommet sitt hvor man kunne få mat. Så nå er det «Fru Hildebart» og hennes sønn som er her, forklarer artisten – som den største selvfølge.
Topper tyske hitlister
Ikke like selvfølgelig var det at Wenche skulle fortsette å toppe de tyske hitlistene – 70 år etter sin scenedebut. Etter at hun lanserte dobbeltalbumet «Gute Jahre» tidligere i år, for å markere sine syv tiår som artist, har hun gått rett til topps på flere platelister i Tyskland.
Senest i juni tronet «Die Wencke» på førsteplass da en tysk DJ gjorde en remiks av hennes gamle slager «Er hat ein knallrotes Gummiboot».
– Det er jo utrolig gøy da, sier hun, og forklarer at det var fansen og plateselskapet som minnet henne på at hun hadde 70-årsjubileum.
– For det er ikke sånt jeg reflekterer over. Jeg bare lever. Det ble livet mitt, dette er livet mitt! Jeg lever i nuet, er nysgjerrig og har masse tanker om hvor jeg vil forbedre meg. Jeg kommer aldri i mål, og det vil jeg heller ikke, fastslår hun.
Les også: Slik har det gått med vinnerne av «The Voice»
Reidun og Kjell Myhre
Musikk og underholdning har nemlig vært bærebjelken i livet hennes. Wenche kan ikke huske en tilværelse uten musikalske toner.
Hennes aller første minne er fra sprinkelsengen hos besteforeldrene. Der lå hun og lyttet til farens band Scala Trio som øvde på samme rom.
– Pappa spilte trompet og trekkspill, det var utrolig spennende. Han satte i gang med en trompetsolo, og det var som å fyke av gårde i glede med det som sikkert satte en salutt i rumpa på meg. Det var det hotteste jeg hadde hørt, ler Wenche.
Artistens foreldre, Reidun og Kjell Myhre, var bare 18 år da de giftet seg. De fikk barna Reidar og Wenche da de var henholdsvis 19 og 20 år gamle. Penger var det lite av, så familien på fire disponerte et værelse hjemme hos Wenches besteforeldre på Torshov. I samme bolig bodde mange andre familiemedlemmer.
– Vi hadde det fantastisk. Det var onkler og tanter og masse barnebarn. Det var gitar og munnspill, og så var vi i gang hele gjengen. Bestefar spilte fele, og mamma kledde seg ut og sang hele tiden. Det var mye liv og moro i familien, erindrer hun.
Les også: Anita Hegerland mistet moren: – Det gjør ufattelig vondt
Krabbet opp på scenen
Det var Wenches kjære pappa som skulle stake ut veien videre for henne. Kjell Myhre kjørte buss på dagtid og var musiker om natten. Bjølsenhallen var et fast domene for Kjell og bandet hans.
De gangene de ikke hadde barnevakt tok han med sine to små på jobb. Wenche og Reidar lå på gummimadrass bak scenen, mens pappa spilte til dans til langt på natt.
– Og der lå jeg våken og hørte på alle låtene. Det var jazz, slagere og gode gamle folketoner. Det mangfoldet åpnet alle sansene mine, og fortsatt liker jeg å leke meg med forskjellige musikkarter, forteller hun.
Så fort Wenche kunne krabbe klarte hun ikke å dy seg. I stedet for å sove, krøp hun opp på scenen og stilte seg foran bandet. En flau pappa skubbet henne forsiktig ned med beskjeden, «Nå må du sove, Wenche».
– Dette gjentok seg år etter år, inntil pappas kolleger i Sporveien sa at jeg nå måtte få lov til å få prøve meg på scenen. Da var jeg syv år, forteller hun.
Les også: (+) Ingebjørg Bratland holder samboeren hemmelig: – Han er litt eldre enn meg, og jeg tror det er en fordel
Platekontrakt på 13-års dagen
Deretter gikk det slag i slag. Lille Wenche begynte å opptre der hun kunne. På kulturhus, juletrefester og amatørkonkurranser.
På sin egen 13-årsdag fikk hun platekontrakt etter å ha vunnet talentkonkurransen 10 på topp. Debutsingelen «Åh, det er søndag» ble lansert samme år.
Høsten 1963 hadde Wenche tre sanger på VG-lista: «Katta vår», «Ei snerten snelle» og «Gi meg en cowboy til mann». Samme år spilte hun revy på Liseberg og hadde en rolle i filmen «Elskere».
Wenche mener hennes lange og suksessrike karriere som underholder i en tøff bransje, skyldes at hun er en god menneskekjenner.
– Jeg har ikke hatt manager, men – her skal jeg få lov til å klappe meg selv på skulderen – jeg har hatt teft for å jobbe med riktig folk. Jeg har hatt drømmene og sansene mine åpne hele veien. Samtidig er jeg opptatt av å gi alle en sjanse. Jeg tror jeg møter folk med åpenhet, trygghet og godhet, sier hun.
Les også: Trygve Skaug: – Hjemme hos oss ble det ikke løftet noen pekefinger. Troen var fri for skam
Ga ut album på CD
Åpenheten har båret frukter, for milepælene har kommet som perler på en snor i norsk sammenheng. Wenche blir regnet som det første ungdomsidolet her til lands. Hun satte rekord for antall uker på førsteplass på VG-lista i 1973, hele 14 uker med låten «Jeg og du og vi to og mange fler».
I 1983 ble hun den første norske artisten til å gi ut et album i formatet CD. Wenche var den første norske artisten med eget show i Oslo Spektrum. Og hun ble også den første norske artisten som ble lansert internasjonalt. I Tyskland har «Die Wencke» vært superstjerne siden hun var 16 år gammel.
– Det kan jeg takke min stødige pappa for, han gjorde så mye riktig for meg. Han døde da jeg var 22 år, men da hadde han allerede lagt opp en løype for meg i Tyskland, Østerrike, Sverige og Danmark. Han var helt rå! Pappa knyttet kontakter, og så var det bare å gå på den røde løperen etter ham, forteller Wenche.
Kjell Myhre døde av et hjerteinfarkt i 1970 – bare 44 år gammel. Wenche føler imidlertid at han har hatt en finger med i spillet hele veien. Da datteren begynte å tjene penger i tenårene, var han nøye med å sette kronene på bok. Familien kunne etter hvert flytte fra den lille leiligheten på Kjelsås til en tomannsbolig på Abildsø.
– Far var veldig ryddig. «Dette er ditt hus, det er dine penger», pleide han å si. Det ble en god startkapital for meg. Pappa var en klippe. Åhh... snille, gode pappaen min, sier hun stille.
Kjell rakk aldri å møte sine barnebarn. Wenche fikk sitt første av totalt fire barn året etter at han døde. Livet i rampelyset har ført med seg behørig presseomtale av artistens privatliv. Barnefødsler, bryllup, brudd og sykdom. Wenche har delt opp- og nedturer med publikummet sitt, men uten å bli for privat.
– Jeg kom så tidlig inn i denne bransjen og har lært meg å lukke dørene der jeg bare er med familien. Ja, jeg har åpnet huset, delt livet mitt og barnebarn med publikum, og det er jeg glad for. Men jeg har et rom som er helt privat.
– Så jeg føler ikke at jeg har gitt meg bort, men jeg har gitt bort hjertet mitt til publikum. Spesielt på scenen er jeg uten filter, og det er viktig for meg, sier hun.
Les også: Trine Rein åpner opp om tiden i USA
Lærte seg tysk i en fei
Å kunne snakke med publikum mellom låtene har vært viktig for 77-åringen. Da Wenche fikk et gjennombrudd i de tyskspråklige landene, begynte hun å pugge språket for å kunne kommunisere fritt med fansen. Tyskkunnskapene fikk et skudd for baugen etter en opptreden på tysk TV.
– Jeg skulle si at jeg har så mye humor, men klarte å si: «Jeg har så mye hemoroider». Alle knakk sammen i latter, og de måtte sette på rulleteksten, forteller Wenche, og ler godt.
Anekdoten minner henne på at hun snart reiser til Tyskland igjen. I løpet av årets første halvår har Wenche reist i skytteltrafikk mellom Nesøya og Tyskland for å promotere sitt nye album og holde konserter.
– Ser du for deg en pensjonisttilværelse en dag?
– Nei, jeg blir nok ikke pensjonist, men jeg er en «passion»-ist. Jeg elsker å stå på scenen, prøve nye ting og forbedre meg. Jeg kunne stått i en prøvesal hele dagen og blomstret i sjel og sinn, sier Wenche Myhre med et smil.
