fotball-Hooligans
Verdens mest voldelige fotballsupportere
De ti mest voldelige supportergjengene verden over.
– Noen tror fotball dreier seg om liv og død, jeg er veldig skuffet over den holdningen. Jeg kan forsikre dere om at fotball er mye, mye viktigere enn som så.
Sitatet fra den legendariske Liverpool-manageren Bill Shankly er velkjent for de fleste «fotballidioter», men enkelte bruker det faktisk som den rene leveregelen.
For selv om voldelige opptøyer kanskje var vanligere før, smeller det fortsatt godt når fotballsupportere ryker i tottene på hverandre.
Ny sesong, nye slåsskamper
Den 9. august starter Premier League-sesongen 2019/2020, og politiet på balløya må igjen brette opp ermene for å hindre at forskjellige supportergrupperinger går i strupen på hverandre. Men i dag er det nok andre land som har større problemer med fotballhooligans enn England.
Her er de ti verste supportergjengene du kan komme ut for. Vi begynner med gærningene nederst på lista og jobber oss oppover - eller nedover om du vil...
LES OGSÅ: Tegnene som avslører en sivil politibil
10. Soul Crew
Følger: Cardiff City FC.
Hvem: Cardiff ligger i Wales, men spiller i engelske Championship, som er det nest høyeste nivået i England. Som det mest suksessrike walisiske laget de siste årene sammen med Swansea, med noen sesonger også i selveste Premier League, har Cardiff og Soul Crew trukket til seg voldelige elementer fra hele Wales, og det har gitt dem sterke nasjonalistiske undertoner, spesielt når de spiller mot engelske klubber. Denne nasjonalismen har tidvis gitt seg utslag i ren rasisme.
Soul Crew oppsto på begynnelsen av 1980-tallet, med den veldige oppblomstringen av voldelige, frustrerte supportere i Thatchers Storbritannia. I likhet med store deler av kyst-England rammet datidens økonomiske nedtur Wales sterkt, og i løpet av kort tid var Soul Crew et av de mest fryktede hooligans-«firmaene» (firma er kallenavnet på en hooligansgruppe, red. anm.) på fotballøya.
Hovedfiende: Bristol City, og deres hooligansgruppering City Service Firm. Deres supportere kaller Soul Crew for sheepshaggers, og har med oppblåsbare sauer på kampene, og de to grupperingene arrangerer ofte rene slåsskamper. Swansea og Millwall får heller ikke julekort fra Soul Crew.
Reaksjoner: På høyrisikokamper blir Cardiffsupportere som ikke reiser med buss i regi av klubben nektet å dra til bortekamper. Etter en kamp mot Wolverhampton i 2007, som resulterte i slåssing og 17 arresterte walisere, valgte «Wolves» å utestenge samtlige Cardiff-tilskuere på den neste kampen de to imellom.
LES OGSÅ: (+) Heltene fra Viking Sky-havariet
9. Millwall Bushwhackers
Følger: Millwall FC.
Hvem: Fotballvold i England og Storbritannia har de siste årene blitt marginalisert, spesielt på høyeste nivå, nær sagt på tross av engelske myndigheters til dels hårreisende tiltak. Lenger ned i ligasystemet ulmer det imidlertid fortsatt, og økonomiske nedgangstider, økende arbeidsledighet og økt fattigdom er god grobunn for voldelig supporterkultur.
Millwalls Bushwhackers var et av de mest aktive «firmaene» i England på 80-tallet, og den utløsende årsaken til at engelske myndigheter, ledet av Margaret Thatcher, opprettet et «krigskabinett» til å bekjempe hooliganisme. Det skjedde etter at Millwall-supportere gikk berserk og ødela store deler av Luton i forbindelse med kvartfinalen i FA-cupen 1985.
Hovedfiende: Historisk sett er det London-naboene West Ham og Chelsea som er Millwalls argeste fiender, og de få gangene de har møtt noen av dem, har det gjerne blitt noen durabelige oppgjør. De siste årene har de største konfrontasjonene skjedd mot lag i samme divisjon, blant annet Cardiff og Birmingham, der en batalje mot sistnevnte i mai 2002 endte med masseslagsmål hvor 47 politimenn og 24 politihester ble skadet.
Reaksjoner: Etter tumultene i 2002 vurderte politiet å gå til rettssak mot Millwall, men lot være etter at klubben innførte svært strenge regler for medlemskap i klubben og mulighet til å se kamper på hjemmebanen The New Den. I tillegg ga klubben en betydelig donasjon til skadde politimenn.
8. SCF
Følger: Feyenoord.
Hvem: I 1974 hadde Rotterdambaserte Feyenoord besøk av Tottenham i UEFA-cupfinalen, og fikk sitt første ublide møte med hooligans. Tottenham-supporterne ramponerte Rotterdam før kampen, og under kampen klatret de over gjerder og gjøv løs på nederlendere, politi og stadion. En del Feyenoord-supportere fikk sin stolthet ettertrykkelig tråkket på, og hooligansgruppen SCF ble startet kort etter.
I løpet av årene som gikk ble SCF en av Europas mest fryktede supportergjenger, og de nøyde seg ikke med å slåss mot nederlandske klubber, men tok gjerne på seg franske og tyske motstandere også. I mars 1997 stakk SCF ned og drepte en Ajax-supporter under et organisert møte mellom lagenes hooligans.
I 2005 møttes de to klubbene igjen, og SCF gikk nærmest på jakt gjennom byen etter Ajax' hooligans, kalt F-side. Politiet gikk imellom, men ble angrepet av begge lags supportere. Haugevis av supportere og politifolk ble skadet. I 2006 gikk SCF amok inne på franske Nancys hjemmearena, og kampen mellom de to lagene ble til slutt stanset.
Hovedfiende: Feyenoord mot Ajax blir kalt Klassieker i nederlandsk fotball, og det er også historisk sett en kamp som tiltrekker seg slåssende supportere fra både Rotterdam og Amsterdam. Selv om SCF går for å være en langt sterkere og tøffere gjeng enn F-side, har også gutta fra Amsterdam vist seg klare for en slåsskamp. I 2004 stormet de banen under et oppgjør mellom klubbenes reservelag, og angrep og skadet spillere på Feyenoord. Dette var opptakten til det massive bråket i 2005.
Reaksjoner: Etter bråket i Nancy ble Feyenoord kastet ut av UEFA-cupen, og de aller fleste av SCF er utestengt fra alle fotballbaner i Nederland.
LES OGSÅ: Disse haiene er vanligst i Norge
7. Boulogne Boys
Følger: Paris Saint-Germain.
Hvem: Hooligans fra Paris Saint-Germain slo seg opp, bokstavelig talt, på 90-tallet gjennom voldsomme sammenstøt med supportere fra blant annet England, Belgia og Tyskland. De har hatt mange kallenavn, hvorav det mest kjente er Commando Pirate, men i dag er det Boulogne Boys som er den største og viktigste hooligansgruppa. Grupperingen tiltrekker seg først og fremst hvite, høyreekstreme ungdommer, og de aller fleste, og største, tilfellene av vold har vært rasistisk motivert.
Som i mai 2001, da det kom til sammenstøt med tyrkiske Galatasaray-fans og flere Boulogne Boys ble arrestert og fengslet for blant annet rasistisk motivert vold. I november 2006 tapte PSG mot israelske Hapoel Tel Aviv, og Boulogne Boys dro ut på jakt etter Hapoel-supportere mens de ropte antisemittiske slagord. En mørkhudet politimann som forsøkte å beskytte en fransk jøde ble også angrepet, og i tumultene som oppsto ble en PSG-supporter skutt og drept. Tidligere samme år, i mars, ble arabiske unggutter banket opp før en match mot Sochaux, og under kampen ble den indiske spilleren Vikash Dhorasoo hetset sammenhengende kampen gjennom med utrop av typen «gå og selg peanøtter på metroen». Vikash spilte til alt overmål på PSG.
Hovedfiende: Marseille. Den sørfranske klubben har mange arabiske supportere, og er et naturlig hatobjekt for hvite rasister lenger nord i landet. Kampen mellom de to er regnet som et ekstremt høyrisiko-oppgjør, og tilfellene av slåssing og bråk er utallige.
Reaksjoner: De mange rasistiske episodene har engasjert hele den franske befolkningen, og begge de to tidligere franske presidentene, Jacques Chirac og Nicolas Sarkozy, har forsøkt å sette problemet på dagsorden. Imidlertid er generaldirektøren for politiet i Frankrike av den oppfatning at de egentlig ikke har noe hooligansproblem.
6. NKFVAS
Følger: Galatasaray.
Hvem: Tyrkiske fotballsupportere er kjent som lidenskapelige og høyrøstede, og de siste årene har Tyrkia fått et betydelig hooligansproblem. Gruppene er svært godt organisert, med ledere og gatesoldater som tar seg av slåssingen.
Det er relativt strenge regler for hvordan kampene skal foregå; for eksempel skal intensjonen være å skade og ikke drepe, og knivstikk skal settes fra livet og nedover. Likevel er det ikke uvanlig at hooligansen går med skytevåpen, som de gjerne skyter med i lufta når de vinner eller taper. Noe som har ført til flere drap og alvorlige skader.
De desidert verste supporterne tilhører Galatasaray, og de har ikke alltid vært like ivrige på å følge reglene. Det fikk to Leeds-supportere erfare da de ble stukket ned og drept før semifinalen i UEFA-cupen i 2000. Galatasaray gikk senere videre til finalen, der de møtte Arsenal i København. Her ble det også en masse bråk, og en danske og to Arsenal-supportere ble knivstukket.
Hovedfiende: Fenerbahce er den største fienden til Galatasaray, og kampene mellom de to Istanbul-rivalene har alltid høy temperatur. Foran en cupfinale i 2005 var 8000 politifolk utstasjonert for å hindre at slåsskamper brøt ut. I 2007 toppet det seg da Galatasaray-supportere pepret stadion, banen og Fenerbahce-supportere med flasker og pyroeffekter i ti minutter.
Reaksjoner: Tyrkiske myndigheter har forsøkt å rydde opp i problemene, blant annet ved å utstede kjempebøter til fotballklubber som arrangerer kamper der det bryter ut slåsskamper. Som en følge av kampen mellom Galatasaray og Fenerbahce i 2007 måtte Galatasaray spille sine neste fem kamper uten tilskuere.
5. Irriducibili
Følger: S.S Lazio.
Hvem: Romabaserte Lazio er en klubb som hadde tette bånd til Mussolini, og som nesten har en erklært fascistisk ideologi. Laziofansen er generelt langt til høyre politisk, og den mest populære fraksjonen av supporterne er Irriducibili. De er glade i å slåss, og bruker gjerne balltre og kniver når de går til angrep. Paolo Di Canio ble evig helt hos Irriducibili etter at han heilet til publikum etter en scoring, mens serbiske Sinisa Mihailovic ble pepet ut da han forsøkte å unnskylde en rasistisk uttalelse han hadde kommet med. Lazios hooligans samarbeider med andre lag som har høyrevridde voldelige supportere, som for eksempel Paris Saint-Germain, Real Madrid og Chelsea, samt en rekke tilsvarende grupperinger i Italia.
Italiensk supportervold eksploderte i 2007, med en rekke dødsfall og alvorlige skader, og etter at en politimann ble drept, ble fotballen stanset en periode fra februar da alle klubbene gjorde sitt ytterste for å bekjempe problematikken. Lazio var kanskje den klubben som lyktes dårligst, og allerede i november skjøt og drepte politiet en Lazio-supporter som var med på et angrep mot Juventus-tilhengere.
Hovedfiende: Lazio har mange fiender, men den største er nok utvilsomt byrival Roma. Sistnevnte lå historisk sett politisk til venstre i landskapet, men i dag har også Roma et uttalt problem med høyreekstreme supportere, og de venstreorienterte supporterne til Atalanta og Livorno har blitt sterke kandidater til Lazios shitlist. I 2000 la klubben seg også ut med Arsenal, etter noen hatefulle oppgjør de to klubbene imellom.
Reaksjoner: Italias supporterproblem har vært enormt siden 80-tallet, med utallige baneinvasjoner, kasting av objekter og sanger gjennomsyret av voldsforherligelse og rasisme. Først i 2007 ble problemene tatt på alvor, etter at en politimann døde. I 2011-sesongen ble det besluttet å sette opp store sperringer på Stadio Olimpico, for å prøve å få bukt med Ultras-kulturen. De mest hardbarkede Lazio-supporterne valgte derfor å boikotte kampene i protest mot politiet.
4. La Familia
Følger: Beitar Jerusalem.
Hvem: Israels mest populære klubb, og også den rikeste, spiller sine kamper på Teddy Stadium i Jerusalem, men supporterne har for lengst døpt den om til Gehinom, som best oversettes som Helvete. Beitar Jerusalem er en klubb som har fanbasen sin blant de mest ytterliggående høyrevridde israelitter, og Beitar har opp gjennom årene ofte blandet politikk med fotball. La Familia er klubbens mest ekstreme supportere, og utgjør omtrent 20 prosent av klubbens fanbase. De har gjort seg bemerket ved en rekke episoder med rasistisk motivert vold og organiserte herjinger. I UEFA-cupen har La Familia vist seg frem ved rasistiske utrop mot arabiske og mørke spillere fra PAOK og Rangers. Men det er først og fremst mot arabisk motstand at de har utmerket seg. Som da 7000 supportere reiste til Tel Aviv for kampen mot Maccabi, og de sang antiarabiske sanger kampen igjennom, for så å feire seieren ved å gå amok i Tel Aviv.
Hovedfiende: La Familia har utpekt arabere generelt som sin hovedfiende, og både Maccabi og den arabisk-israelske klubben Bnei Sakhnin er på hatlista.
Reaksjoner: Av UEFA har Beitar blitt bøtelagt flere ganger, men siden La Familias syn reflekterer mange israeleres syn, slapp de lenge billig unna i Israel. Det fikk imidlertid en brå slutt i 2008, da supporterne stormet banen på stillingen 1-0 fire minutter før slutt. En seier i denne kampen ville ha sikret seriemesterskap til Beitar, men forbundet ga poengene til motstanderlaget, trakk ytterligere to poeng og tvang klubben til å spille resten av hjemmekampene uten publikum.
3. Raca Rubro Negra
Følger: Flamengo.
Hvem: Brasils desidert største klubb sies å ha 43 millioner fans, svært mange av dem fra fattige såkalte favelaer i Rio — slumområder der fattigdom, vold, kriminalitet og fotballinteresse går hånd i hånd.
De mest aktive supporterne danner såkalte torcidas, tilsvarende ultras i Europa, med stort fokus på audiovisuelle effekter under kampene.
Torcidaene er imidlertid også svært ofte involvert i hooliganisme, og brasiliansk fotball har opplevd 70 drap de siste 20 årene som direkte kan knyttes til supporterrelatert vold. Mange av dem har involvert Raca Rubro Negra, en torcida som sies å ha 60.000 medlemmer.
Når Raca ikke har motstandersupportere det er verdt å slåss mot, gyver de gjerne løs på egne supportere. Ofte er dette relatert til pågående narkotikakriger eller annen kriminalitet, men det kan også tidvis være uenighet om spillere på laget eller andre uoverensstemmelser. De siste åra har pistoler stadig oftere blitt tatt i bruk, og det er vanlig at tilreisende supportere blir angrepet når de ankommer Rio. Enten ved rene drive-by-skytinger eller bakholdsangrep. Ved siden av skytevåpen er macheter, kniver og spyd gjengangere i kampene.
Hovedfiende: Vasco da Gama er fotballmessig den største rivalen til Flamengo, men for supporterne er Botafogo en vel så viktig motstander. Botafogo har også sin supporterbase i de fattigste favelaene i Rio, mens Vasco da Gama historisk sett er regnet som «overklassens» lag.
Reaksjoner: Myndighetene har så godt som gitt opp kampen mot hooligans i Brasil, og det er i langt større grad snakk om å begrense skadeomfanget fremfor å løse problemene. Busser med tilreisende supportere blir eskortert til og fra bygrensa, noe som gjør at bakholdene skjer utenfor bygrensa i stedet. På Maracanã stadion, som er hjemmebanen til Flamengo, patruljerer politibiler oppe på toppen av stadion (!), og store politistyrker lager buffere mellom rivaliserende lag og innenfor de ulike Flamengogrupperingene.
2. Delije (Heltene)
Følger: Røde Stjerne.
Hvem: Det er ikke så ofte at hooliganisme leder til borgerkrig, men mange mener at det skjedde da Dinamo Zagreb møtte Røde Stjerne i den daværende jugoslaviske ligaen 13. mai 1990.
Noen uker tidligere hadde nasjonalister som ønsket selvstendighet vunnet lokalvalget i Kroatia, og situasjonen var allerede spent da det serbiske hovedstadslaget Røde Stjerne tok turen til den kroatiske byen.
Den serbiske ultranasjonalisten Arkan, senere velkjent krigsherre, ledet 3000 medlemmer av allerede da beryktede Delije. I forkant av matchen var det sporadiske kamper over hele byen, og under kampen eskalerte det voldsomt. I det gamle Jugoslavia var det slik at politi ble plassert omkring i andre regioner enn de kom fra, og politiet i Kroatia var i overveldende stort flertall serbiske. Idet kampen startet, angrep Delije Bad Blue Boys fra Dinamo med reklameplakater, stikkvåpen og slagvåpen, og da de forsøkte å svare ble de umiddelbart angrepet av de serbiskdominerte politistyrkene.
Det store antallet kroater klarte imidlertid å drive politiet til retrett, men de kom tilbake med forsterkninger, vannkanoner og tåregass. Slåssingen varte i en time, med over 100 skadde av pistol, kniv, tåregass, slag og spark. Kort tid etter startet borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia for fullt. I dag er Delije fortsatt svært aktive, men fokuset er på andre serbiske klubber, og det nasjonalistiske aspektet er tonet ned.
Hovedfiende: Etter at Jugoslavia ble oppløst, og kroatene fikk sin egen serie, har Delije pekt seg ut byrival Partizan som sin argeste fiende. Deres hooligans, Grobari, er blant annet kjent for å ha voldtatt en kroatisk supporterleder etter først å ha invitert ham over til Serbia. Delije og Grobari har hatt mange voldsomme oppgjør de siste årene, busser har blitt angrepet og stanset, og passasjerene har blitt dratt ut en etter en og rundjult.
Reaksjoner: Politi og myndigheter gjør alt de kan for å takle de gigantiske problemene omkring voldelige sammenstøt, og på fotballbanen har de stort sett greid å stanse den verste utviklingen. Samtidig merker serbisk fotball et enormt trykk fra UEFA på grunn av utbredt kampfiksing i landet, og det serbiske fotballforbundet har fått klar beskjed om å rydde opp.
1. Sharks
Følger: Wisla Krakow.
Hvem: Det skal godt gjøres å henvise en supportergruppe som startet Balkankrigen til andreplass, men i dag er det vanskelig å komme utenom polske hooligans når verdens verste supportere skal «kåres». De siste årene har polske fotballsupportere havnet helt i første rekke hva vold og råskap angår, og eksperter peker på at polske hooligans er mange ganger råere enn det verste av hooliganisme i England på 80-tallet. Helt ned på fjerde nivå i det polske fotballsystemet finnes det hooligansgrupperinger, men de aller tøffeste, skumleste og slemmeste er Sharks fra Krakow. De nærer et ekstremt hat mot de fleste motstandersupportere, og tiltrekker seg nynazister, fascister og voldsromantikere. Det aller meste av polsk hooligansvirksomhet er basert på avtaler og organiserte slåsskamper (såkalte ustawka), stort sett i skogen og fortrinnsvis uten våpen. Sharks går ikke av veien for å jakte ned supportere av motstanderklubber, eller innvandrere for den saks skyld. Et stort antall mennesker er knivdrept de siste årene, på det verste opp imot ti i året.
Hovedfiende: Utvilsomt Cracovia. Hatet mellom de to klubbene stikker ufattelig dypt, og oppgjørene kalles på folkemunne Holy War, uten at det er spesielt mye religion involvert. De to klubbene har seg imellom offentlig tatt avstand fra «spillereglene» hooligans for øvrig forholder seg til, og det er legitimt for de to lagenes fans å angripe hverandre døgnet rundt, sju dager i uka. I kampene dem imellom stiller politiet i tusentalls, og supporterne blir eskortert fram og tilbake til stadion på ulike tidspunkt og via ulike reiseruter.
Reaksjoner: Under en kamp mellom Wisla Krakow og Parma i 1999 kastet en Wisla-supporter en kjøkkenkniv på Parma-spilleren Dino Baggio. Baggio ble skadet, og Wisla ble utestengt fra all internasjonal fotball i ett år. I høyrisikooppgjør er det oppimot en politimann per tre supportere, det største problemet er at de aller fleste oppgjør etter hvert blir regnet som høyrisiko.