TURKMENISTAN
Reisebrev fra Helvete
Det er på listen over verdens minst besøkte land. De fleste byggene er i marmor, hunder er deportert og gatene er nær folketomme. Velkommen til Turkmenistan!
Velkommen til Asjkhabad, kjærlighetens by.
Hele byen er bygget av hvit marmor importert fra Italia og er på UNESCOs verdensarvliste, sier min statsautoriserte guide Dowlet og åpner bildøren på den nyvaskede, hvite Toyotaen.
Det er få biler ute. Nesten alle er hvite og skinnende rene. Langs veien er trærne perfekt trimmet. Det er ikke noe søppel i gatene.
Alt virker velorganisert, nærmeste velregissert.
De hvite marmorbygningene ligger på rekke og rad i den nye bydelen.
Det er hele 543 nybygde blokker som dekker 48 millioner kvadratmeter. Den største konsentrasjonen av hvite marmorbygninger i verden i henhold til «Guinness rekordbok».
Les også: 20 utrolige, forlatte steder
Den perfekte by
Himmelen er blå og solen gnistrer i de hvite fasadene. Alt er monumentalt og forførende. En materialisering av visjonen om den perfekte by. Det er her de unge gifter seg. Leier de et av bryllupslokalene, får de nygifte en toppsuite på kjøpet.
På taket av det kitche bryllupspalasset har de plassert en kasse formet som en åttekantet stjerne, og denne rommer en gigantisk diskokule formet som jordkloden med Turkmenistans geografiske områder i gull.
Noen soldater følger meg med blikket da jeg tar et bilde. Det er mange av dem. Alle man ser jobber for staten. Soldater, politi eller gartnere.
Vanlige folk er nesten ikke å oppdrive.
De monumentale marmorblokkene er egentlig bare skall. Det bor ingen i bygningene. Menneskene du ser i marmorbydelen er her bare for å jobbe. Etter endt vakt, går de hjem.
Hunder er bannlyst
At bilene er hvite skyldes at presidenten har bestemt det. Det er også forbudt å ha skitten bil. Og hunder er bannlyst fordi den forrige presidenten mente at de stinker.
Kødder de? Man kan virkelig lure. Hva er denne bydelen til? Et forøk på å tøffe seg? Et utslag av mindreverdighetskomplekser fordi de fleste i verden aldri har hørt om Turkmenistan, og i hvert fall ikke kan plassere det på kartet?
Uansett lar jeg meg fascinere. Det er sannelig realiseringen av en utopi!
Les også: Han har fotografert Europas glemte steder
President på livstid
– Han kom fra enkle kår og ble foreldreløs allerede i barndommen, men var hardtarbeidende og hadde alltid turkmenerne i sitt hjerte.
Dowlet tar av seg den turkmenske hatten og bøyer hodet. Nedenfor oss ligger mausoleet til Saparmurad Nijazov (1940-2006), den store lederen som styrte Turkmenistan med jernhånd fra selvstendigheten i 1991 og frem til sin død i 2006.
Ved siden av ligger foreldrene. Faren døde i kampen mot Nazi-Tyskland, resten av familien i et jordskjelv da Nijazov var 8 år gammel. Det endte på barnehjem. Han ble tidlig medlem av kommunistpartiet og steg raskt i gradene. I 1985 ble han innsatt av Gorbatsjov som leder for den turkmenske sovjetrepublikken. En stilling han beholdt til sin død.
Fotografering er forbudt inne i mausoleet. Det er alvor i blikket til Dowlet når han ser ned på graven. Nijazov tok i 1993 tilnavnet «Turkmenbasji» (alle turkmeneres far) og etablerte en personlighetsdyrkelse som setter ham høyt opp på listen over verdens mest absurde diktatorer (og det er mange å velge mellom).
Bøker fra Sovjet-tiden ble forbudt og bygninger revet. Nijazov omskrev historien: Det var i realiteten turkmenerne som styrte det osmanske riket og Nijazov var en etterkommer av de store lederne.
Kreativ historieskriving
Solen steker idet vi går ut av mausoleet. Foran oss står den majestetiske Turkmenbasji Ruhy-moskeen, også kalt Ertugrul-moskeen. Ertugrul var far til Osman 1, den først sultanen i det Osmanske riket og moskeen kan minne om den blå moskeen i Istanbul. Det er lite vi vet om Ertugrul fra historiebøkene, men skal vi tro landsfaderen til Turkmenistan, var han selvfølgelig turkmensk.
Fredagsbønnen er over og det er nesten folketomt i bønnerommet. Utsmykkingen minner om den en finner på Silkeveien, men med en litt mer moderne utforming og i hvitt. På veggene er det sitater fra boken Ruhnama (sjelens bok) som ble skrevet av Nijazov og erklært som nasjonalt epos. Landsfaderen gjorde det påbudt i alle moskeer å ha utdrag fra Ruhnama. Da imamer protesterte, ble moskeene deres jevnet med jorden.
I Turkmenistan er det skjedd en synkronisering i dyrkelsen av landsfaderen og Allah. Ifølge landsfaderen selv vil den som leste Ruhnama tre ganger automatisk komme inn i paradis. Dersom det skulle bli vanskelig å overholde de fem søylene i islam (trosbekjennelse, bønn, almisse, faste og pilegrimsreise), så finnes det altså for turkmenerne en annen (og enklere) vei.
Les også: Bygget hotell midt i ørkenen: Dumskapens hotell
En nasjons fødsel
Dowlet stopper ved et gigantisk monument som forestiller boken Ruhnama, turkmenernes åndelige guide. Den grønne boken bærer forfatternavnet Saparmurat Turkmenbasji (turkmenernes leder) skrevet i gull. Tidligere åpnet den seg klokken åtte hver kveld, og det ble avspilt utdrag fra verket. Men ikke nå lenger. Ingen vet hvorfor.
Boken har fortsatt en viktig rolle i det turkmenske samfunnet. Det er hovedpensum på skolen, og det er ikke uvanlig å få spørsmål om verket i alt fra jobbintervjuer til førerprøven.
– Etter at Nijazov døde, ble det avholdt valg. Og folket valgte Berdimuhammedov. Vi er et demokrati.
Dowlet ser opp på gullstatuen av Nijazov. Hvorvidt han tror på dette selv, eller bare sier det for å beholde jobben, er umulig å vite. Berdimuhammedov, som var Nijazov sin personlige tannlege og også tidligere helseminister, reverserte enkelte sider av den bisarre politikken uten at det innebar noen endring av den totalitære lederstilen. Biblioteker utenfor Asjkhabad ble gjenåpnet, og Nijazovs endring av måneder og ukedager etter familiemedlemmers navn, ble fjernet.
Berdimuhammedov gjenopptok sin karriere som forfatter og har skrevet flere populære bøker (ifølge offisiell statistikk i Turkmenistan).
Youtube-stjerne
Men det er spesielt på YouTube landets leder har fått oppmerksomhet. Han stiller opp på rapvideoer med sønnesønnen, fremfører tradisjonell turkmensk musikk eller skyter med maskingevær.
På toppen av en 20 meter høy marmorklippe står en gullstatue av Berdimuhammedov ridende på hest. Presidenten er lidenskapelig opptatt av hester og har til og med et eget hestedepartementet. I 2011 ble han kastet av en hest under et løp. Det passet lederen dårlig. Alle de tilstedeværende ble beordret om å slette opptakene. Men noen av opptakene lekket ut på YouTube, og der ble de en suksess.
LES OGSÅ: Fire fantastiske turer i norske fjell
Veien til helvete
Varmen velter inn i bilen idet jeg åpner vinduet. Vi ruller inn i landsbyen Bokurdak, helt i starten av Karakum-ørkenen. Den bisarre utopien i hovedstaden lever ikke hos landsbyfolket. Mellom sanddynene ligger et titalls hus. Noen kameler slurper i seg vann.
De enkle husene står i sterk kontrast til de monumentale bygningene i Asjkhabad. Her er fragmenterte glimt fra sovjettiden og påminnelser om endringene som aldri kom. Vi svinger ut på landeveien igjen, og setter kursen for Turkmenistans mest populære turistattraksjon.
En varm vind slår mot meg idet jeg nærmet meg krateret. Det er vanskelig å puste i den svovelinfiserte luften. Jeg glor ned i Turkmenistans legendariske «porten til helvete». Sovjetiske ingeniører hadde indikasjoner på at den øde Karakum-ørkenen var rik på olje, og i 1971 startet de å bore.
De oppdaget en naturgasslomme, men den porøse leirgrunnen ga etter og et bredt krater åpnet seg. Ut strømmet giftige gasser. For å unngå at den nådde nærliggende byer, tente de på metangassen.
har brent i 48 år. Foto: Ole Johan Moe
Det var antatt at det ville brenne noen uker. Det brenner like sterkt ennå, 50 år senere.
Dowlet fyrer opp grillen og organiserer campingen. Det er tid for øl og grillspyd i solnedgang foran portalen til helvete. Camping i Turkmenistan på sitt beste.
Vil stenge gasskrateret
Men i starten av 2022 meldte flere medier at president Gurbanguly Berdimuhammedov vil ha gasskrateret slukket og stengt.
Selv om krateret er en stor turistattraksjon, så oppgis flere grunner til at presidenten ønsker flammene slukket. Naturgass er en viktig ressurs for Turkmenistan og presidenten ønsker bedre utnyttelse av ressursene i Derveze enn at de kun går opp i flammer.
Negative helseeffekter på folk som bor i nærheten samt ødeleggelser av omgivelsene oppgis også som årsaker.
Verdensarvlistet
Det er kjølig inne i mausoleet. Dowlet går ned den lille trappen for å be en bønn til ære for prinsessen.
– Denne bygningen ble skapt for å imponere prinsessen Tyurabek-khanym. Mesteren Gulgardan fikk løfte om at dersom han skapte verdens vakreste byggverk, ville prinsessen gifte seg med ham. Men da det sto ferdig, holdt hun ikke løftet og giftet seg heller med guvernøren Kutlug-Timur. I kjærlighetssorg kastet Gulgarden seg ned fra taket.
Tyurabek-khanym-mausoleet fra rundt år 1330, er unik i de gjenstående ruinene i Kunya-Urgench, og har selvfølgelig en plass på UNESCOs verdensarvliste. Kutlug-Timur har vært hovedstad under mange imperier her ved Silkeveien, handelsruten som forbandt Asia med Europa i mer enn 1600 år.
NB: Artikkelen stod først på trykk i Vi Menn i juni 2019, men er i januar 2022 oppdatert med siste nytt om at man vurderer å stenge gasskrateret Derveze.
Denne saken ble første gang publisert 09/01 2022, og sist oppdatert 22/09 2023.
